Erik Tandbergs romrapport

Romgründer ber Trump doble NASA-budsjettet og sikte mot Månen

1.12 2016 13:31
Robert Bigelow vil at USA skal opprette baser og industri på Månen. Her er Apollo 15-astronaut James Irwin ved det 4000 meter høye fjellet Hadley Delta i 1971. (Foto: NASA)

Diverse

Robert Bigelow, den amerikanske gründeren som opprettet og fremdeles leder Bigelow Aerospace, har lenge vært en Trump-tilhenger. 17. november ba han om at NASA, fra FY19 (Fiscal Year 2019), må få et årlig budsjett på minst 1 prosent av statsbudsjettet. I Obama-administrasjonens FY17 budsjettforslag på noe over 4 billioner dollar utgjør NASA-posten på omkring 19,5 milliarder dollar mindre enn en halv prosent. FY 17 skulle egentlig gjelde fra 1. oktober i år.

”Det nye Hvite huset må ta et virkelig løft for nasjonens rom-fremtid,” sa Bigelow blant annet, og la spesiell vekt på månebaser og industriell virksomhet. ”Årsaken til at jeg fokuserer på Månen er de atskillig bedre forretningsmessige aspektene i forhold til Mars, og de mer beskjedne kostnadene.”

Seks mennesker i simulert Mars-habitat

Under betegnelsen PMAS (Poland Mars Analogue Simulation) planlegger seks polske entusiaster å tilbringe tidsrommet 19. mars til 1. april 2017 i et simulert Mars-habitat nær Rzepiennik Biskupi i den sydlige del av Polen.

Forsøkspersonene skal utføre en rekke eksperimenter innenfor geologi, biologi, psykologi, dyrking av planter og astronomi. Data og resultater skal overføres til et Støttesenter 530 kilometer unna. En interessant detalj er at alt arbeid vil bli utført innenfor vedtatte rammer av energiforbruk og tid. En 15 minutters forsinkelse er lagt inn i kommunikasjonen med Støttesenteret.

Promoterings-video fra PMAS.

Utmerkelse til blant andre Tom Hanks

I president Obama´s 2016 utdeling av Medal of Freedom 16. november gikk USAs fremste sivile utmerkelse til 21 personer, hvorav to med rom-tilknytning.

Skuespilleren Tom Hanks ble dekorert blant annet for rollen som fartøysjef James A. Lovell i filmen om Apollo 13, mens MIT-dataingeniøren Margaret H. Hamilton fikk medaljen for utviklingen av Apollo-månelanderens programvare.

Den internasjonale romstasjonen

Russisk 3D-printer til stasjonen?

I et samarbeid mellom flere universiteter og selskaper planlegger Russland å sende sin egen 3-D printer til Den internasjonale romstasjonen innen utgangen av 2018.

NASA har føyet to 3-D printere til stasjonen i et samarbeid med det amerikanske selskapet Made in Space.

Cygnus ned

Det amerikanske Cygnus forsyningsfartøyet som ble skutt opp 17. oktober og som hadde fått navnet SS Alan Poindexter (etter en NASA-astronaut), ankom stasjonen 23. oktober. Frakobling skjedde 21. november, hvoretter fartøyet ble manøvrert til en 500 kilometer høy bane for å utplassere fire cubesats for det amerikanske selskapet Spire. Utplasseringen økte Spire´s antall av satellitter for skipsregistrering og værdata-innsamling til 16.

Cygnus møtte atmosfæren og ble ødelagt i en destruktiv tilbakevending 27. november.

Video fra NASA viser frakoblingen av Cygnus-kapselen den 21. november 2016.

Flere lange opphold

NASA ønsker seg ytterligere fem lenge opphold i stasjonen. Oppholdene vil bli lagt opp etter det på 340 dager avsluttet av amerikaneren Scott Kelly og russeren Mikhail Kornienko i mars i år.

Det første er planlagt startet i september 2018, og noen av langtids-oppholdene vil overlappe hverandre. Hensikten er å skaffe et bedre statistisk datagrunnlag for virkningen av lang tids opphold i vektløshet.

Romtransport

Omdiskutert elektromagnetisk motor skal prøves i rommet

Em Drive er ett av navnene på et elektromagnetisk motorsystem som har vært beskrevet og omdiskutert i fagpressen, spesielt de siste tre ukene. Et annet navn er Cannae Drive, og årsaken til oppmerksomheten er at motoren arbeider etter reaksjonsprinsippet og altså Newton´s tredje lov uten å bruke noe drivstoff eller drivmedium.

Motorsystemet skulle altså ikke virke i det hele tatt, men omkring midten av november lekket det opplysninger fra en rapport utarbeidet etter prøver ved NASAs Advanced Propulsion Physics Laboratory, også kjent som ”The Eagleworks”. Rapporten er nå publisert i The Americn Institute of Aeronautics and Astronautics´ Journal og Propulsion and Power. Opplysningene tyder på at det under prøvene ble utviklet en skyvkraft på 1,2 millinewton per kilowattime i vakuum når feilkilder var tatt i betraktning. Forsvinnende lite egentlig – hvis man kunne tilføre motoren nok energi for 30 sekunders drift, ville den utvikle en skyvkraft tilsvarende vekten av en dråpe vann. Dette er mer enn de fleste solseil, og nok at det oppsto spekulasjoner om utvikling av motorsystemer som kunne gi reisetider til Mars på bare 70 dager én vei.

Virkemåten er i den enklest mulige forklaringen basert på at mikrobølger tilføres et kjegleformet kammer av kobber, der en del av de innvendige flatene på den ene siden har riller. Uten rillene ville mikrobølgene bli reflektert på måfå, med rillene vil det skje en usymmetrisk refleksjon som – kanskje av relativistiske årsaker – gir en liten skyvkraft.

Utviklingen av Em Drive ble startet av den britiske forskeren Roger Shawyer i 1999, mens Guido Fetto, sjef for det amerikanske selskapet Cannae Inc. står bak Cannae Drive konseptet.

Opptak av foredrag der forskeren Roger Shawyer forklarer den grunnleggende teorien bak EmDrive.

Cannae Inc. har, i samarbeid med LAI International og SpaceQuest Ltd., opprettet selskapet Theseus, som planlegger å prøve en Cannae Drive motor i en Cubesat. Motorsystemet vil legge beslag på omkring 25 prosent av volumet i satellitten. Theseus har antydet at systemet vil trenge en effekt i underkant av 10 watt for å holde satellitten i ønsket bane, og håper den vil være oppe i minst et halvt år. Oppskytning i 2017 er målet.

Det drives forskning på området ved flere amerikanske universiteter, og ellers  for eksempel i Kina.

Navigasjon

GALILEO-systemet snart i drift

17. november ble Galileo 15-18 skutt opp med én og samme Ariane 5. Det var første gang fire satellitter gikk opp samtidig – de fjorten som alt var i bane ble skutt opp to og to med bæreraketter av typen Sojus Fregat.

Ytterligere to Ariane 5 raketter er planlagt skutt opp i henholdsvis 2017 og 2018, slik at et fulltallig system bestående av 24 satellitter pluss reserver forventes å være på plass i 2020. Men alt ved utgangen av 2016 er det mulig at EU-kommisjonen vil erklære oppstart av innledende tjenester.

Oppskytningen 17. november var den 75. vellykkede på rad for Ariane 5.

Video fra ESA viser oppskytningen av Galileo 15–18 den 17. november 2016.

GLONASS med sivil variant for større nøyaktighet

En global, sivil variant av det russiske Glonass-systemet har gjennomført prøver som  vil åpne for bruk i nær fremtid, opplyste Roskosmos 23. november.

Posisjonsnøyaktigheten for den nye varianten er opptil 30 centimeter.

GLONASS K-2 med bare russisk elektronikk

Det russiske Glonass K-2 navigasjonssatellitt-systemet, som nå er under opprettelse, bruker hovedsakelig russiskprodusert elektronikk. Planen er imidlertid at alle satellitt-deler innen 2020 skal være fremstilt i Russland, ifølge Nikolai Testojedov, sjefskonstruktør i selskapet Reshetnev ISS (Information Satellite Systems).

I fjor fikk Reshetnev Roskosmos-kontrakter for bygging av ni Glonass K-1 og to Glonass K-2 satellitter til en samlet verdi av 62 milliarder rubler. Glonass K-2 skal fra 2018 erstatte de K-1 satellittene som nå er i bane. Syv Glonass M satellitter er imidlertid  reservert for bruk etter behov, og skal etterfølges av Glonass K slik at 2028 konstellasjonen av satellitter i rommet vil være sammensatt av ulike generasjoner.

Tre av satellittene i bane nå er av K-typen og egentlig eksperimentelle med hovedsakelig utenlandske komponenter. Det var etter FN-sanksjonene der blant andre USA stoppet eksport av visse elektroniske komponenter at Russland ble tvunget til å sette i gang egen utvikling/produksjon.

Glonass-systemet var utbygget for full dekning av russiske områder i 2010, og i oktober 2011 sørget 24 satellitter for global dekning.

Innslag fra den russiske kanalen Ruptly i forbindelse med at Glonass fikk global dekning i 2011.

Kommunikasjon

Bredbånd-satellittsystemer

Da fristen gikk ut 15. november hadde 11 selskaper søkt Federal Communications Commission om opprettelse av et bredbånd, ikke geostasjonært satellittsystem. Ett av selskapene, SpaceX, planlegger et system med hele 4425 satellitter som skal gi global bredbånd-service i Ku og Ka-bånd frekvensområdene.

Satellittene skal veie i underkant av 400 kilogram hver, og vil bli plassert i banehøyder mellom 1150 og 1325 kilometer.

Et annet selskap som har søkt er Canadas Telesat i Ottawa, med et system av 117 satellitter i baner med ulik inklinasjon. Systemet skal kunne brukes så vel kommersielt som av det amerikanske forsvaret.

Telesat planlegger å skyte opp to små satellitter i demonstrasjonsøyemed i 2017, men finansieringen av hele systemet er foreløpig ukjent. Derimot er det opplyst at selskapet er i gang med å skaffe midler i størrelsesområde over 3 milliarder dollar for å betale gjeld og dele ut et utbytte på 400 millioner dollar til eierne.

Nok et aktuelt canadisk selskap er Torontos Kepler Communications, som planlegger et system av 140 satellitter, inklusive reserver, i polare, 500-650 kilometer høye baner. Syv baneplan skal ha 20 satellitter med samme innbyrdes avstand i hvert plan. Satellittenes antatte levetid blir ti år, selv om de enkelte skal kunne skiftes ut hvert tredje år på grunn av lave produksjonskostnader. Kepler hevder også at satellittene vil kunne oppgraderes ”med det siste i avansert kommunikasjonsteknologi”.

Romforskning

Forlengelse bekreftet for ESA-prosjekter

ESAs SPC (Science Programme Committee) bekreftet 22. november en to års forlengelse, altså fra 1. januar 2017 til 31. desember 2018, for ni vitenskapelige prosjekter – Cluster, INTEGRAL, Mars Express, PROBA 2, SOHO og XMM-Newton. Det ble dessuten besluttet å videreføre bidragene for operasjon av de tre internasjonale prosjektene Hubble-romteleskopet og IRIS (som ledes av NASA) pluss Hinode (japansk-ledet).

Forlengelsen for SOHO, PROBA 2 og Hinode pluss de videreførte bidragene til IRIS vil sikre at Solen fortsatt holdes under observasjon i en periode på vei mot et uvanlig svakt minimum hva solflekker og flare-aktiviteter angår. Cluster-kvartetten vil måle virkningen av disse endringene på for eksempel Jordens magnetosfære. Mars Express har vært i operasjon siden desember 2003, og kommer til å fortsette studiene av Den røde planetens overflate og måner. Innsamlet informasjon vil bli komplementær til de målingene som etter hvert skal utføres av ESAs Trace Gas Orbiter. Denne orbitalsonden ankom Mars i oktober. XMM-Newton, Hubble-romteleskopet og INTEGRAL vil fortsette observasjonene av Universet i ulike bølgelengdeområder for en dypere forståelse av Solsystemet, eksoplaneter, eksploderende stjerner, sorte hull og Melkeveien – pluss andre galakser.

Video fra NASA viser høydepunkter fra de siste 20 år med SOHOs observasjoner av Solen.

Ett sekunds målefeil

En ”uforklarlig metning” av Schiaparellis treghets-målesystem på vei nedover synes å være årsaken til ESA-sondens mislykkede landing på Mars 19. oktober. Fenomenet ga en ett sekunds feil – datamaskinen trodde Schiaparelli hadde landet eller var i landingsfasen. Dermed ble bremsemotorene slått av, mens sonden i virkeligheten befant seg 3,7 kilometer over overflaten.

På tross av avviket var sonden i stand til å samle nok data under ferden ned til å hjelpe ExoMars med landingen i 2020 – hvis ESA-medlemslandene er i stand til å bidra med de flere hundre millioner euro som skal til for å fullføre prosjektet.

Jordobservasjon

Endelig oppskytning for Worldview 4

En Atlas 5 fra Vandenberg Air Force Base plasserte den amerikanske jordobservasjonssatellitten WorldView 4 i en solsynkron bane 11. november for DigitalGlobe. Satellitten har også vært kjent som GeoEye 2, betegnes som en tredje generasjons kommersiell jordobservasjonssatellitt, er bygget av Lockheed Martin Space Systems og har en største oppløsning på 31 centimeter.

Oppskytningen var utsatt tre ganger, dels av tekniske årsaker, dels som følge av branner i vegetasjonen rundt Vandenberg Air Force Base.

Yunhai 1

Kina skal observere atmosfæren, havet og det nære rom med jordobservasjonssatellitten Yunhai 1, som ble plassert i en polar bane av en Long March 2D fra Juquan 12. november. Satellitten er utviklet og bygget ved Shanghai Academy of Spaceflight Technology

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.