Vikinger som invaderer Bretagne i 919 e.Kr. Tegningen er fra et fransk manuskript fra rundt år 1100.

Hvorfor dro vikingene ut på tokt?

Var det fordi det var mangel på damer? spør britiske forskere.

25.12 2016 04:00

Mot slutten av 700-tallet begynte det vi kaller vikingtiden. Av en eller annen grunn begynte folk å reise ut fra Skandinavia, både østover mot Russland, men også vest mot Storbritannia.

Den britiske poeten Alkuin beskrev det som våre historikere ser på som selve startskuddet for vikingtiden: angrepet på Lindisfarne-klosteret i 793. Alkuin beskriver blodsprut på kirkeveggene denne dagen.

 

De aller fleste som levde i Skandinavia i det vi kaller vikingtiden var bønder, men noen levde et farligere liv. Hvorfor valgte noen å dra ut på tokt? Hvorfor valgte de å dra ut på livsfarlige reiser mot mer eller mindre kjente mål?

Vi har snakket med en britisk forskergruppe som foreslår en ny teori: i vikingsamfunnet fantes det en hel klasse med ugifte menn som var villige til å ta store risikoer for å skaffe seg en kone.

Men det var ikke kvinnemangel som førte til ensomheten. Vikingene bedrev kanskje flerkoneri, noe som gjorde at høystatusmenn kunne ta seg flere koner, mens noen lavstatusmenn ikke fikk giftet seg i det hele tatt. Dette er en del av vikingkulturen som har blitt litt gjemt vekk, ifølge forskerne bak den nye artikkelen.

Vi kommer tilbake til vikingens flerkoneri, og om det i det hele tatt er mulig å vite om de faktisk gjorde det. 

– Jeg tror denne forklaringen blir for enkel, sier den norske arkeologiprofessoren Frode Iversen ved Kulturhistorisk museum til forskning.no.

– Bakgrunnen for vikingtoktene er langt mer sammensatt enn de framstiller det her, sier Iversen etter at forskning.no har diskutert den nye forskningen med han.

Men før vi dykker ned i vikingenes plyndringer og flerkoneri, må vi se litt på bakgrunnen. Hvordan tenker forskerne at vikinger, plyndringstokt og flerkoneri henger sammen?


Ruinene av klosteret på Lindisfarne, hvor det berømte viking-angrepet skal ha funnet sted. Disse ruinene stammer fra 1100-tallet. (Foto: EVERYMAN FILMS LTD/CC BY 2.0)

Mangel på koner?

Forskerne bruker en teori fra evolusjonsvitenskap for å undersøke dette spørsmålet. Hvis det oppstår en skjevhet i antall, for eksempel at det er færre tilgjengelige damer enn menn i en befolkning, blir det hardere konkurranse mellom de «paringsklare» mennene.

Hvis elitemenn, for eksempel vikinghøvdinger, tar seg flere koner, betyr dette at det blir færre tilgjengelige damer for resten av mennene. Elitemennene kan både ta flere koner, men også ha haremer fulle av ugifte damer.

Dette kan øke konkurransen mellom menn, noe som gjør dem villige til å ta større risiko for å skaffe seg en partner. Teorien går utifra at det var mest menn som reiste ut på tokt, selv om det finnes bevis for at det også fantes kvinnelige krigere.

I tiden før vikingtiden ble det flere høvdinger og hierarkiske små samfunn i Skandinavia, ifølge de britiske forskerne. Denne type samfunn kan gi store forskjeller mellom fattig og rik, noe som kan føre til mer flerkoneri, ifølge de teoretiske modellene forskerne har jobbet utifra.

 – Hvis forholdene ligger til rette for det, vil kanskje disse mennene begynne å reise ut på plyndringstokt for å skaffe seg rikdommen som skal til for å kunne gifte seg, sier Ben Raffield til forskning.no. Han er forsker ved Simon Fraser University i Canada, og har ledet den nye studien.

Raffield forklarer at giftemål i vikingtiden måtte betales for, hvor mannen betalte en såkalt brudepris – en gave til bruden og hennes familie som forseglet avtalen.

Men hvis det skal være noe hold i denne teorien, må vikingene ha drevet med polygami. Hvor mye vet vi egentlig om polygami hos vikingene?

Sagaene

Det finnes noen beskrivelser av vikinghøvdinger med flere koner. Ibn Fadlan, en arabisk oppdager som reiste langt inn i Russland for rundt 1000 år siden. Her kan du lese mer om hans møte vikingene.

Her møtte han en vikinghøvding med 40 slavejenter som «skulle ligge i sengen hans». Han noterte også at hver av de 400 krigerne hans hadde tatt to slavejenter hver.

Noe av det samme nevnes av Adam av Bremen – en tysk historiker som skrev ned mange historisk viktige beskrivelser av vikingene på 1000-tallet.

– Adam av Bremen skrev at en svensk prins kunne ha så mange koner han ville, mens andre, velstående menn kunne ha flere koner hvis han hadde råd til det.

I sagaen om Harald Hårfagre blir det sagt at Harald hadde flere koner. Llikevel står det ikke mye om flerkoneri i sagaene – de vanligste skriftlige kildene til kunnskap om vikingsamfunnet. Det kan være at historier om polygami og høvdingharemer ble skrevet ut av sagaene da vikingsamfunnene ble kristne, ifølge Raffield.

Det er kanskje noen hint i middelalderske lovene fra Skandinavia, mener de britiske forskerne.

Disse lovene ble skrevet ned etter vikingtiden, og de inneholder blant annet et forbud mot flerkoneri.

– Siden det er lover mot det, betyr det også sannsynligvis at det skjedde, mener Raffield.

En av de eldste teoriene

Helt siden vikingene herjet i Nord-Europa har det vært snakk om at det var unge ugifte menn som sto bak.

Den normanniske presten Dudo av Saint-Quentin foreslo rundt år 1000 at det var et overskudd av unge menn i Skandinavia som gjorde at mange begynte å dra ut. Dette har blitt en klisjé-forklaring på vikingenes utferd, ifølge de britiske forskerne.

Nå opererer forskerne med en hel rekke forskjellige årsaker til hvorfor vikingene begynte å reise ut.


Osebergskipet stammer fra rundt år 800, i begynnelsen av det vi kaller vikingtiden. Teknologiske framskritt i seilskip-teknologi er en av de tradisjonelle forklaringene på vikingtiden. (Foto: Hofi0006/CC BY-SA 3.0)

– De tradisjonelle forklaringene går blant annet på at det ble funnet opp gode nok seilskip til å begynne å reise ut på lengre tokt, sier Frode Iversen til forskning.no.

Selv om vikingtiden tradisjonelt begynner med angrepet på Lindisfarne, er det også arkeologisk bevis for at skandinaver var aktive både som krigere og handelsfolk i Østersjøen på midten av 700-tallet.

Salme-skipsgravene i Estland ble funnet for seks-syv år siden, og de inneholdt mer enn 40 krigere som kan ha blitt drept i et slag, ifølge wikipedia.

Mange andre teorier

Men det er mange andre mulige årsaker. Politisk uro i Norge har også blitt trukket fram, forklarer Iversen, spesielt etter at Harald Hårfagre ble konge. Da måtte motstanderne hans flykte landet, noe som kan ha bidratt til mer utvandring.

Klimaendringer har også fått mer oppmerksomhet de siste årene, noe som kan ha ført til folkevandringer og uroligheter inne i Skandinavia.

En stor pest som muligens herjet med Europas befolkning rundt 540 e.Kr. og i gjentagende utbrudd i århundrene etterpå kan også ha bidratt, siden befolkningen kan ha vokst etter dette. Det kan ha ført til at flere valgte å reise ut.

Som dere skjønner, er det mange mulige forklaringer.

– Det er også mange av disse faktorene som er ganske uklare fortsatt, sier Iversen.

De britiske forskerne legger dermed polygami til denne listen over mulige årsaker.

– Det blir for enkelt å legge for mye vekt på dette, mener Frode Iversen etter å ha lest den nye artikkelen.

Hvor viktig var flerkoneri?

– Polygami var nok definitivt praktisert i vikingtiden, sier Iversen.

– Det er en tematikk som ikke har blitt diskutert noe særlig.

Han setter spørsmålstegn ved hvor utbredt det egentlig var og hvilken form det tok i vikingtiden.

– Jeg tror at det er mer knyttet til jordeiere som har mange forskjellige gårder og koner de reiste mellom på forskjellige steder. For eksempel Harald Hårfagre opprettholdt sin makt fordi han kunne reise mellom forskjellige landskaper.

Iversen tenker at vi kanskje hadde funnet mer arkeologiske beviser hvis en mann levde med flere koner eller konkubiner på samme sted.

Han er usikker på hvor viktig polygami kan ha vært for at vikingene begynte å plyndre.

– Det er så mange andre faktorer som kan ha påvirket dette. Det var en kaotisk situasjon med politisk uro og forskjellige herskere som prøvde å bygge makt.

– Forskerne blir litt bundet av modell-tenkningen som ligger til grunn, og de tar for lite hensyn til særegenhetene ved vikingsamfunnet slik de presenterer det, mener Iversen.

– Når det er sagt, er dette en interessant og tankevekkende teori om et lite belyst tema.

– Ingen enkel forklaring

– Modeller er naturligvis forenklende, og vi påstår ikke at vi har funnet den endelige løsningen på spørsmålet, sier Ben Raffield til forskning.no.

Han sier også at de ikke mener modellene beskriver virkeligheten, men at de kan gi et verdifullt bidrag til å forstå samfunn som for eksempel vikingenes.

– Det er ikke sånn at enslige menn i samfunn hvor det finnes polygami må dra ut  på plyndringstokt, men dette skjer i noen samfunn av denne typen, ifølge den antropologiske forskningen vi har sett på.

Forskningen deres er delvis basert på ideene til forskeren Joseph Henrich, som blant annet legges fram i denne artikkelen fra 2012. Han har utforsket teorier om hvordan monogami har endret moderne samfunn, og har sett på hva som kjennetegner polygame samfunn.

– Hvis du får en overvekt av ugifte menn kan dette føre til økning i noen typer kriminalitet og sosial uro, ifølge Henrich, sier Raffield.

De understreker også at det trengs ganske få elitemenn som tar seg flere koner for at skjevheten skal bli stor.

Raffield sier også at de har prøvd å legge fram et logisk argument for at flerkoneri kan ha spilt en rolle i vikingtiden, men han er klar på at de ikke foreslår en enkel årsak til vikingfenomenet.

Han mener at det sannsynligvis var mange forskjellige årsaker som spilte sammen og ledet fram til at plyndringstoktene begynte.

Spørsmålet er hvorfor vikingene reiste ut akkurat da de gjorde. Alle faktorene må ha ført til et vippepunkt hvor folk plutselig begynte å reise ut. De britiske forskerne har en mulig forklaring:

– Det kan ha vært mange grunner til dette vippepunktet, men flere forskere har lagt fram teorien om at sølv fra den islamske verden fant veien til Skandinavia på slutten av 700-tallet, forteller Raffield.

– Denne rikdommen kom elitene til gode, og plyndringstoktene kan ha vært en metode for andre høystatusmenn til å skaffe seg tilsvarende rikdom.

– Hvis våre teorier er korrekte, vil det ha vært en gruppe lavstatusmenn som elitene kunne rekruttere fra når de skulle sette i gang plyndringstokt.

Referanse:

Raffield, Ben mfl: Male-biased operational sex ratios and the Viking phenomenon: an evolutionary anthropological perspective on Late Iron Age Scandinavian raiding. Evolution and human behavior. november 2016. DOI: 10.1016/j.evolhumbehav.2016.10.013.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.