Mina damar och herrar, kom närare, kom närare, om några ögonblick vil gravstenen rulla tilsides og … (trommevirvel … cymbal!) … Den store Jesusio er åter ibland oss! (applaus)

Påsken er tiden for det største religiøse miraklet av dem alle: Jesu oppstandelse. Det er en fortelling som har grepet millioner av mennesker de siste to tusen årene.

Fortsatt er den viktig i kirkens liturgi. Men mediene kan fortelle oss at færre går i kirke i påsken enn på en vanlig søndag. Har fortellingen mistet sin magi?

Sirkus

Da jeg var barn, var magi et magisk ord. Fikk jeg se tryllekunster på sirkus, var jeg trollbundet.

Sirkus var en verden av akrobater som opphevet tyngdekraften, elefanter som skrev på skrivemaskin og lyserøde pudler som hoppet gjennom flammeringer uten at det luktet svidd pels.

Men noe har skjedd. Da jeg prøvde å ta med barna mine på sirkus, ble de bare skremt. Sirkuset har en rå undertone, en etterklang av piskesnert, en simpel stank av skremt dyr og sagmugg.

Og midt i dette står den stadig mer anakronistiske tryllekunstneren. Vi vet alle at han ikke tryller på ordentlig.

Barndommens magi er erstattet av den voksnes skeptiske spørsmål, skjerpet av miraklene som teknologi og vitenskap kan oppvise: Hvordan klarer tryllekunstneren å lure oss?

En gammel klut i Torino

Har medhjelperne til Den store Jesusio klart å lure oss i to tusen år? Miraklene har fått en rå undertone av salvelsesfulle prekener, en simpel stank av angstfylt tro og muggen katedral.

Snart har vi kommet dit, at troverdigheten til oppstandelsesmyten henger på en gammel klut i Torino.

Tøystoffet som angivelig skal være preget inn av lysglimtet fra Jesu gjenopplivede kropp, er underkastet seriøse vitenskapelige undersøkelser.

Raska på, raska på, gott folk, hör senaste resultaten från forskare!

Likkledet i Torino er så uforklarlig at selv tidligere redaktør av tidsskriftet Nature, Philip Ball, har karakterisert prosessen som laget bildet som dypt gåtefull.

Frihet, ikke kunster

Nettopp derfor kan likkledet i Torino også bli et klamt klede som kveler det oppgjøret som kristne bør ta med de gamle mirakler.

Det er et oppgjør som kan hente inspirasjon fra verdslig kultur. Vi vil ikke lenger se kuede elefanter gjøre kunster i manesjen. Vi vil se dem løfte snabelen og skrike ut sin frihet på savannen.

Overnaturlig

For hva er egentlig et mirakel? Er det en tryllekunst, et glansnummer i naturens store sirkus? Store norske leksikon sidestiller begrepet med noe overnaturlig, noe ufattelig.

Men verken det overnaturlige eller det ufattelige er i stand til å vekke den store oppstandelsen i våre dager.

Fysikerne forteller oss at det overnaturlige finnes et sted bakenfor de første brøkdels sekundene av eksistensen til vårt univers. Der bryter selve naturlovene sammen, slik vi kjenner dem.

Merk den siste presiseringen: Slik vi kjenner dem. Det overnaturlige er nært knyttet til det ufattelige. Og både gudene og forskerne skal vite at summen av det vi ennå ikke vet, det ufattelige, langt overgår det vi har grep og begrep om.

Clarkes lover

Science-fictionforfatteren Sir Arthur Charles Clarke formulerte sine tre lover om forskning og teknologi.

Den andre loven lyder: Den eneste måten å oppdage grensene for det mulige på, er å streife et lite stykke bortenfor, inn i det umulige.

Med andre ord: Dagens overnatur er morgendagens natur.

Clarkes tredje lov lyder: Enhver tilstrekkelig avansert teknologi er umulig å skille fra magi.

Hvordan ville det fromme middelaldermennesket ha opplevd å se et helikopter lande på torget foran kirken?

Trolig med den samme underkastelse som inkaene da de først møtte spanske erobrere med geværer og kanoner på 1500-tallet.

Hvis jeg kunne sendes inn i en fjern framtid, enten ved å fryses ned av relativistiske hastigheter eller lave temperaturer, hvordan ville jeg oppleve teknologien, forutsatt at den utvikler seg videre i samme tempo?

Trolig ville jeg få like magiske opplevelser som disiplene angivelig fikk, da de så Jesus gå på vannet, mette fem tusen med noen få brød og fisk, stille stormen, eller vekke andre og seg selv fra de døde.

Gjenoppliv legenden

Og noen av miraklene til Jesus er allerede nåtidsteknologi.   I 2005 klarte forskere ved University of Pittsburgh å gjenopplive hunder som hadde vært klinisk døde i tre timer, nedkjølt og tappet for blod.

Hvor langt kan denne tiden strekkes? Naturen selv gir oss et raust svar. Forskere har funnet bakteriesporer som har ligget døde i 40 millioner år, og som kan vekkes til live igjen.

Men Jesus var verken bakterie eller tryllekunstner. Kanskje det er på tide å ta livet av Den store Jesusio en gang for alle, og gjenopplive og gjenoppleve den sterke legenden.

Denne legenden forteller om mannen bak det store fellesskapet som går med oss, selv når vi synker ned i den dypeste ensomhet og fortvilelse, der nede hvor vi er levende døde, men ennå kan reise oss opp igjen.