Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Sørøst-Norge - Les mer
Alle barn har rett til å være et fullverdig medlem av det samfunnet de vokser opp i, det inkluderer også tilgang til digitale verktøy.

Hvordan skal blinde barn bruke sosiale medier?

Fagfolk og foreldre har stor tro på at digitale verktøy kan hjelpe blinde barn, men vet for lite om hvordan. 

22.12 2016 04:00

Foreldre til blinde barn har stor tro på at sosiale medier kan bidra til en enklere hverdag og til kontakt med andre barn.

Samtidig sier fagpersonene som skal hjelpe barna at de kan for lite.

Det viser masteroppgaven til Silje Benonisen.

Hun har nettopp tatt mastergraden i synspedagogikk og synsrehabilitering ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Hun undersøkte hvilke tanker, erfaringer og forventninger fagpersoner og foreldre til små barn opp til seks år som er blinde, har til bruk av digitale verktøy. 

Digitalt utenfor

– Vi lever i et kunnskapssamfunn med økende digitalisering av kommunikasjon og informasjon. Det kan lett oppstå digitale skiller mellom ulike grupper i samfunnet, sier Benonisen.

Disse skillene mener hun kan oppstå mellom kjønn, etniske grupper, ulike samfunnslag og grupper der digitale verktøy ikke er umiddelbart tilgjengelig.

Alle barn har rett til å være et fullverdig medlem av det samfunnet de vokser opp i, og Benonisen spør om denne retten i ytterste konsekvens krenkes dersom barna ikke har tilgang til digitale verktøy.

– Dette kan høres brutalt ut. Men kaster vi et blikk tilbake på sommerens Pokémon Go-feber er det lett å skjønne at barn fort kan føle seg utenfor dersom de ikke deltar i digitale aktiviteter. Hva så med små barn med blindhet og bruk av digitale verktøyer? Hvilke muligheter får de egentlig, og hva slags hjelp kan de forvente, spør Benonisen.

Teknologiens muligheter for blinde


Silje Benonisen har akkurat tatt mastergraden i synspedagogikk. (Foto: Jan-Henrik Kulberg)

Som synspedagog har hun lenge vært nysgjerrig på om små barn som er blinde gjør seg digitale erfaringer på samme tid som seende barn. Eller har de ikke tilgang til det digitale universet?

– Dersom de ikke har tilgang, må vi være klar over hvilke konsekvenser det kan ha for barna. Vi må også se på hvilke muligheter teknologien tilbyr disse barna, sier Benonisen.

Hun sier funnene hennes ikke er overraskende. I fagmiljøet har de ment at få barn som er blinde gjør seg selvstendige digitale erfaringer før de starter på skolen. Undersøkelsen hennes forsterker dette inntrykket, selv om Benonisen understreker at utvalget av foreldre og fagpersoner er lite.

– Digitale verktøy spiller en stadig viktigere rolle i skolehverdagen til små barn, og mange seende barn gjør seg sine første digitale erfaringer allerede før de fyller ett år. Da er det viktig at små barn med blindhet også får tilgang til disse verktøyene.

Teknologi utfordrer pedagoger til å se muligheter og tilrettelegge undervisningen på en ny måte, ifølge Benonisen. 

– Det er viktig at vi gjør oss erfaringer med hvordan digitale verktøy kan styrke det pedagogiske tilbudet for barna.

– Vi må også sørge for at barn som er blinde allerede fra de er små får den digitale dannelsen som er grunnleggende for bruk av internett og sosiale medier, sier Benonisen.

Må starte i barnehagen

– Masteroppgaven til Benonisen gir oss mer kunnskap om hvordan barn som er blinde bruker digitale medier. Den viser at opplæring og bruk av digitale medier er viktig allerede i barnehagen, sier førsteamanuensis Helle Falkenberg, som var hovedveileder for Benonisen.

Falkenberg sier det er avgjørende å tilegne seg digital kompetanse om du skal delta i dagens og framtidens samfunn.

– Digitale medier benyttes i økende grad til læring og mestring i skolen, og vi vet at de fleste barn med normalt syn bruker dem før skolestart.

Digitale medier er hovedsakelig visuelt basert.

– Vi har visst lite om hvordan barn med blindhet eller redusert syn kan tilegne seg digital kompetanse. Det er derfor en utfordring for fagfolk, sier Falkenberg.  

Dette krever at pedagogene i barnehagene har kompetanse på digitale medier. 

Benonisens masteroppgave viser at det er vanskelig for fagfolk å holde seg oppdatert, fordi utviklingen skjer så raskt. 

– Det at fagfolk har behov for å mestre sine oppgaver, er vel noe som alle kan kjenne seg igjen i, men foreldrene i undersøkelsen sier at de har forståelse for at man aldri blir helt utlært når det gjelder IKT for barn som er blinde eller ser dårlig. De vil, i samarbeid med pedagogene, være med på å prøve ut hvordan digitale medier kan brukes, sier Falkenberg.

Digitale medier kan også brukes i mobilitets- og orienteringsopplæring for barn og voksne som er blinde.

– Det å selvstendig kunne bevege seg i en 3D verden og ha romforståelse er veldig viktig for å kunne være en del av samfunnet. Dette bør alle få mulighet til, på sine premisser, sier Falkenberg.

Referanse:

Silje Benonisen: Små barn med blindhet i et digitalt univers - Forventninger, utfordringer og muligheter. Høgskolen i Sørøst-Norge. Masteroppgave 2016.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta

Synspedagog Silje Benonisen i Statped er den tredje studenten som avlegger eksamen ved den relativt nye tverrfaglige masterutdanningen i synspedagogikk og synsrehabilitering. 

Førsteamanuensis ved Institutt for optometri og synsvitenskap, Helle K Falkenberg har vært hovedveileder, mens biveiledere har vært førsteamanuensis Vibeke Sundling (HSN) og seksjonsleder Bente Kristiansen (Statped Sørøst, fagavdeling syn).

Benonisen har intervjuet foreldre til barn med blindhet og ansatte ved Statped.
Alle foreldrene hadde barn med blindhet i alderen 0-3 år, mens fagpersonene alle hadde erfaring med barn med grov synssvekkelse eller blindhet i førskolealder.

Hovedfunn:

•Alle de spurte er positive til at barn med blindhet starter med bruk av digitale verktøy på samme alder som seende barn.

•De mener det er viktig at det er en mening og plan for bruken av digitale verktøy. Det er viktig at de som skal jobbe med digitale verktøy sammen med barnet har kompetanse.

•Foreldrene vil ikke ha sammen tidsbegrensning på bruk av digitale verktøy, som de har for seende søsken. Dette begrunner de med at digitale verktøy blir viktig for barnet i årene framover og at barn med blindhet har behov for tid og gjentatte erfaringer for å skaffe seg oversikt og forståelse av det de jobber med.

•Foreldrene har mange forventninger knyttet til råd fra fagpersoner på området, men de har også stor forståelse for at dette er et forholdsvis nytt område hvor det pr i dag ikke er gjort så mange erfaringer.

• Det er viktig med digitale erfaringer før skolestart.

•Fagpersoner ønsker mer kompetanse, og de har et ønske om å jobbe tett sammen med noen som er godt kjent med verktøyene.

• Både fagpersoner og foreldre er opptatt av at opplæringen starter allerede i barnehagen. Barnehagen vil være en viktig erfaringsarena for små barn med blindhet når de skal benytte digitale verktøy.

Sitater fra foreldre:

«Vi brukte det verktøyet (nettbrettet) fordi det var jo ingen reaksjon sånn ellers, det var en måte å få en bekreftelse på at noe kom igjennom».

«Hadde det vært at han hadde sett hadde jeg nok begrenset det, men nå blir det jo at han skal lære det for å bruke det senere.»

«Vi vil alltid være villig til å prøve, vi legger det bort om det ikke fungerer»

«Vi vil alltid være villig til å prøve, vi legger det bort om det ikke fungerer»

«Spill, ja det er helt nytt for meg å tenke at det er en mulighet. Spennende dette med hvordan de kan brukes til bevissthet om lyd».

«Skoleveien, ja. Vi bor nærme skolen, men for å slippe taket må jeg nok vite at han kan få tak i meg med en gang»

Sitater fra fagpersoner:

«Jeg har fått opplæring på skjermleser og tale, men jeg får det ikke helt til. Det går rett inn og ut når jeg bare skal holde på med det på egen hånd. Nå tror jeg at jeg mangler selvtillit på det. Jeg har nok ikke knekt koden»

«Jeg har ikke noe ønske om å være en brems for barnet, det er litt skremmende»

«Nå er det jo skoler som har nettbrett fra 1. klasse, da kan jo ikke barnet sitte der med punkt maskinen sin.»