Hvordan vil USAs kommende president Donald Trump, påvirke forskningen?

Slik kan USAs president påvirke forskningen

Donald Trump har flere ganger uttrykt skepsis overfor den etablerte vitenskapen, men hva kan en president egentlig gjøre hvis han har en spesiell forskningspolitisk agenda?

29.11 2016 04:00

USAs nyvalgte president, Donald Trump, legger ikke fingrene imellom når han omtaler ulike vitenskapelige problemstillinger.

Det viser en gjennomgang tidsskriftet Scientific American har foretatt. De fleste av Trumps synspunkter er uttrykt gjennom Twitter, der han blant annet har kalt global oppvarming for «bullshit». Det hele er skapt av kineserne for å ødelegge for amerikansk industri.

Han mener også at vaksinasjoner kan gi barn autisme.

Nå skal Trump sitte fire år i Det hvite hus. Hvor mye makt har han egentlig? Hvis Trump mener at global oppvarming er svindel, kan han gjøre noe for å bremse forskningen på feltet?

Makt over midlene

Presidenten kan naturligvis ikke bestemme hvordan den enkelte forskeren jobber. Han kan ikke endre den vitenskapelige metoden. Men forskning krever finansiering og ressurser, og her har presidenten avgjørende innflytelse.

– Trump har mange muligheter for å påvirke forskningspolitikken, sier professor Neal Lane fra Rice University i Texas.

Han er senior fellow i forskningspolitikk og tidligere direktør for The National Science Foundation, som deler ut statlige midler til grunnforskning.

Presidenten kan påvirke lovforslag

En av Trumps muligheter for å påvirke forskningens vilkår er gjennom lovgivning. I det amerikanske politiske systemet er makten tredelt. Den utøvende makten ligger hos presidenten: Han godkjenner og implementerer de lovene som Kongressen vedtar.

– Kongressen er den lovgivende makt, men presidenten påvirker likevel lovgivningen. Han kan samarbeide med Kongressen om å utforme lovforslag han vil godkjenne, og han kan nedlegge veto mot lovforslag han ikke liker, forklarer Lane.

Veto er uvanlig

Et veto innebærer at lovteksten returneres til Kongressen med endringsforslag. Kongressen kan velge å endre lovforslaget eller forsøke å samle et to tredjedels flertall, som gjør at vetoet oppheves. Det skjer likevel veldig sjelden, og det er også uvanlig at presidenten nedlegger veto. Barack Obama har bare gjort det tolv ganger i løpet av sine åtte år som president.

– Det vanlige er at lovforslag utformes i samarbeid mellom Kongressen og presidenten. Særlig når flertallet i Kongressen er fra samme parti som presidenten, noe som blir tilfellet i Trumps presidentperiode, sier Lane.

Skulle presidenten for eksempel ønske å implementere en lov som øker kravene for å motta forskningsmidler, kan han gjøre det i samarbeid med Kongressen. Et slikt lovforslag finnes faktisk for tiden.

Presidenten har også andre muligheter. De kalles dekreter – eller på engelsk «executive orders» – og gjelder for de institusjonene som ligger under den utøvende makten. Et dekret har ikke status som lov, og kan bare gis innen de eksisterende lovenes rammer, og de kan utfordres i domstolene.

Det skjer ganske ofte at presidenter utsteder dekreter. Obamas «National Strategic Computing Initiative» fra 2015 hadde stor betydning for forskningen i USA, blant annet fordi det gikk inn for mer forskning på datateknologi.

Bestemmer forskningsbudsjett

Presidenten har også mye å si for statsbudsjettet.

Det hvite hus står for førsteutkastet til statsbudsjettet, der det er store poster til forskning. Deretter sendes budsjettet videre til Kongressen, som kan foreta endringer og til slutt godkjenne det.

– Selv om Kongressen kan endre budsjettet, har presidenten stor makt over utfallet. Han kan for eksempel kutte ned på klimaforskningen. En del av Kongressen vil protestere, men hvis flertallet er enig med Trump, blir det stående, mener Lane.

Forskning for forsvar

Forskning utgjør en forholdsvis liten del av det amerikanske statsbudsjettet. I Obamas 2016-utkast var det 3,7 prosent: 146 milliarder av nesten 4 billioner dollar. 69 av de 146 milliardene gikk til forskning knyttet til militærvesenet.

I Obamas statsbudsjett kan vi lese følgende om klimaforskning:

«Nasjonen er avhengig av forskning, teknologi og innovasjon for å […] føre oss mot en fremtid med ren energi [og] takle de globale klimaendringene …»

– Statsbudsjett inneholder tusenvis av tall og reflekterer selvfølgelig presidentens interesser, selv om han ikke tar stilling til alle detaljene. Derfor er han avhengig av rådgivere. Blant annet innen vitenskap og teknologi, forklarer Lane.

Former sitt forskningspolitiske apparat

Trump er nå i full gang med å velge ut de som skal få toppjobbene innen forskning i administrasjonen hans.

– Mange forskningspolitiske beslutninger er avhengig av hvem han ansetter i departementene, i de statlige organene og i rådgiverposisjoner, sier Neal Lane, som selv har vært forskningsrådgiver for Bill Clinton.

Presidenten peker blant annet ut direktøren og visedirektøren i The National Science Foundation. De to direktørene må godkjennes av Senatet, mens de 24 medlemmene av styret i institusjonen utnevnes av presidenten helt på egen hånd.

Rådgiveren spiller en sentral rolle

En nøkkelpost er presidentens personlige forskningsrådgiver.

– Forskningsrådgiveren er den absolutt viktigste innflytelsen på presidentens beslutninger på området. De færreste presidenter er forskere, og derfor trenger de rådgivning. Det blir helt avgjørende hvem han velger i den rollen, mener Lane.

Presidenten er likevel ikke forpliktet til å følge rådene.

– Presidenten kan omgi seg med eksperter, men til sjuende og sist er det han som bestemmer, sier Lane.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Lovforslag vil øke kravene til grunnforskning

Tidligere i år godkjente den ene delen av Kongressen, Representantenes hus, et lovforslag som kan ha store konsekvenser for utdelingen av forskningsmidler.

Forslaget går ut på at organet The National Science Foundation (NFS), som deler ut midler til grunnforskning, skal prioritere forskning som fremmer «nasjonens interesser».

Det innebærer blant annet å bidra til den amerikanske økonomien.

Ifølge tidsskriftet sciencemag.org frykter motstandere at det vil gå hardt utover grunnforskningen. Kongressmedlem Eddie Bernice Johnson mener det vil bli vanskeligere å få midler til grunnforskning ikke har noen kjent gevinst.

Før forslaget sendes videre til presidenten, skal det godkjennes av Senatet. Deretter må det godkjennes og implementeres av president Trump.