Saken er produsert og finansiert av Norut - Les mer
Millennium Tower midt i San Francisco stod ferdig i 2009. Nå er den begynt å synke.

Satellitter viser at Millennium Tower synker

Skyskraperen i sentrum av San Francisco synker med flere centimeter hvert år. Norske forskere studerer nye satellittbilder for å kartlegge byer med områder som synker.

26.11 2016 04:00

Millennium Tower, som er 58 etasjer høyt og ble fullført i 2009, har nylig vist tegn på at det synker. Forskere fra Norut, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Nederland har bekreftet dette ved hjelp av serier av bilder fra Sentinel-1-satellittene.

Satellittene fra den europeiske romfartsorganisasjonen ESA tar opp bilder hver sjette dag. Ved å legge lag på lag med bilder over hverandre kan forskerne se bevegelser i grunnen helt ned på millimeternivå.

Denne teknikken, som kalles INSAR, utvikles stadig med tanke på å forbedre overvåkningen av områder i byer som kan begynne å synke.

Et eksempel er området rundt Oslo sentralbanestasjon. Nye bygninger, som Operahuset, er solid fundamentert til grunnfjell. Men deler av det eldre stasjonsområdet derimot, er utsatt for betydelig bevegelse. Faktisk helt opp til fem centimeter i året.


De røde punktene på bildet viser steder der satellittene har registrert opp til fem centimeter bevegelse i løpet av et år. De grønne punktene viser områder uten bevegelse. (Foto: ESA SEOM INSARAP / PPO.labs / Norut / NGU)

Her er nyheten på ESAs egne nettsier: Satellites confirm sinking of San Francisco tower.

Fra forskning til tjeneste

Forsker John Dehls ved NGU forteller at Sentinel-1-satellittene har vist seg å være en anvendelig og pålitelig leverandør av data til overvåking av områder som synker.

Seniorrådgiver Dag Anders Moldestad ved Norsk Romsenter bekrefter at Copernicus-programmet fra ESA gjør det mulig å levere kostnadseffektive operasjonelle overvåkningstjenester for byer i bevegelse.

– I Norge er vi allerede i gang med å utvikle en nasjonal tjeneste basert på fritt tilgjengelige data. Andre land i Europa kommer etter, sier Moldestad. 

Seniorforsker Yngvar Larsen ved Norut har arbeidet med data fra Sentinel-1-satellittene siden første oppskyting i april 2014.

– Potensialet som ligger i dataene fra Copernicus Sentinel-1 er nå i ferd med å kunne utnyttes til fulle, med to år med data tilgjengelig. Det er meget tilfredsstillende å se at vi allerede nå kan bidra med samfunnsnyttig informasjon, sier Yngvar Larsen.

Mer enn byer i bevegelse

Data fra tvillingsatellittene Sentinel-1 brukes til mer enn å studere bevegelser i berggrunnen i byer og omfang av jordskjelv. Blant annet samler de inn data som brukes til kartlegging av arktisk sjøis, overvåkning av havområder, skog, vann, snø og jord, og data som kan være til nytte i forbindelse med naturkatastrofer og humanitære kriser.

I forbindelse med budsjettforhandlingene ble det 24. november klart at det er flertall for en fortsatt offensiv satsing på romforskning og romindustri i Norge.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Vi tar langhelg til sol og varme og forsikrer oss selv om at vårt bidrag til klimaendringene er forsvinnende lite. Filosof Arne Johan Vetlesen mener at det er på tide å skifte perspektiv.

NIBIO

Det er også en sjanse for at den kan dukke opp i Europa. Og forskere sliter med å bekjempe krypene. 

Universitetet i Oslo

Har vi for mange eller for få rettigheter? Rettigheter kan være et uttrykk for politiske prioriteringer og verdivalg, mener forskere.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Stavanger

Når pulsen er høy og minuttene teller, er det livsviktig at leger og sykepleiere samarbeider godt. Treningen bør starte allerede under utdanning, mener forsker.

Nofima

Folk kjøper stygge epler og ødelagte juicekartonger så lenge prisavslaget er stort nok, viser ny forskning. 

NIBIO

Energi fra trær og planter skal på sikt erstatte oljen. Men å hente ut godsakene fra gran og furu er en omstendelig prosess. Nå finner forskere svar hos brunråtesoppen.

Kronikk:

– Vi forventer at antall terrorangrep i Europa vil holde seg der de er eller kanskje øke litt, sa sjef for Etterretningstjenesten, Morten Haga Lunde, til NRK. Men hvorfor angriper IS egentlig europeiske mål?

Alkohol dreper og skader og gir oss skallebank. Hvorfor er menneskets historie likevel full av fyll?

Energi fra trær og planter skal på sikt erstatte oljen. Men å hente ut godsakene fra gran og furu er en omstendelig prosess. Nå finner forskere svar hos brunråtesoppen.

Likevel virker ikke legemiddelindustrien særlig interessert. – Industrien er ikke alltid veldig opptatt av sykdommer som stort sett er et problem i Den tredje verden, sier forsker.