Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - Les mer

Luke 1: Se akkurat hvor søte gummibjørner er

Julekalender:

Visste du at gummibjørner inneholder så mye sukker eller energi at de kan starte en kjemisk reaksjon? 

1.12 2016 09:34

Som man spør en forsker, får man svar.

For er spørsmålet om kjemi er et spennende fag, er engasjementet like skinnende som julestjernen på julaften.

— Kjemi er et fantastisk fag! Det er spennende i seg selv fordi du kan gjøre så mange spektakulære reaksjoner overalt, sier universitetslektor ved Universitetet i Stavanger, Inge Christ begeistret.

Forsker nummer to i denne julekalenderen er like ivrig.

— Det er så viktig! sier Magne Sydnes, førsteamanuensis i kjemi ved Universitetet i Stavanger. Det kan hjelpe deg til å velge riktig, blant annet i forhold til hva du spiser og til å skjønne hvordan du reduserer press på miljøet, fortsetter han.

24 lekne kjemiforsøk

I julekalenderen «Kjemiminuttet» skal de to leke seg gjennom 24 spennende kjemiforsøk. «Kjemiminuttet» er oppfølgeren til fjorårets julekalender «Fysikkminuttet».

Bak hver luke skjuler det seg et enkelt eksperiment eller triks. Noen av triksene kan du gjøre hjemme. Utstyrslisten finner du nederst i saken. 

Hensikten med julekalenderne er å spre gleden ved realfag og gjøre spesielt barn og unge nysgjerrige på fagene.

De to er imidlertid klar over at mange synes kjemi er vanskelige greier.

— En grunn er at reaksjonene i kjemi foregår på mikroplan, og dermed er usynlige for det blotte øyet. Vi ser bare resultatet av reaksjonene. I tillegg kan de som sliter med kjemi ha hatt en dårlig lærebok eller for dårlig undervisning i faget, påpeker Inge Christ.

For å knekke koden i kjemi må du begynne med det helt grunnleggende, nemlig atomene, tipser Magne Sydnes.

— Alt er oppbygd av atomer. Kjemi er hvordan atomene henger sammen og reagerer med hverandre. En god start er å lære de forskjellige atomenes egenskaper og hva som kjennetegner atomene som er gruppert under hverandre i det periodiske system, sier han.

Dagens luke: Gummibjørner i kaliumklorat

Til dagens eksperiment trenger du:

  • Kaliumklorat (KClO3) – ca. 6 gram
  • Reagensglass
  • Gassbrenner
  • Gummibjørner
  • Beskyttelsesbriller
  • Hansker

Dette skjer:

Varm opp kaliumkloratet til det smelter, det vil si til det er flytende. OBS! Vær forsiktig. Husk beskyttelsesbriller og hansker. Slukk gassbrenneren. Putt en gummibjørn opp i reagensglasset, og se hva som skjer.

Ved oppvarming skjer dette: 2KClO3(s) = 2KCl(s) + 3O2(g), oksygen frigjøres.

Her er det snakk om ulike aggregattilstander, altså at stoff opptrer i ulike tilstander. «s» i reaksjonsligningen betyr at stoffet er i fast form, «g» betyr at det er i gassform. «l» betyr at et stoff er i flytende form.

Når du putter gummibjørnen i løsningen skjer dette:  

C6H12O6 (s) + 6O2 (g) = 6CO2 (g) + 6H2O (g)

Glukose + oksygen = karbondioksid + vann

Totalreaksjonen: C12H22O11 (s) + 8KClO3 (s) = 12CO2 (g) + 11H2O (g) + 8KCl (s)

Rørsukker + kaliumklorat = karbondioksid + vann + kaliumklorid

Denne reaksjonen avgir mye varme, som flammer opp som lilla flammer.

Ordforklaringer:

Eksoterm reaksjon: Reaksjonen avgir varme og temperaturen stiger i reaksjonsblandingen.

Endoterm reaksjon: Reaksjonen absorberer varme og temperaturen synker i reaksjonsblandingen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fem kjappe kjemiske

 

Navn: Inge Christ

Favorittgrunnstoff/atom?

Karbon, nærmere bestemt- en isotop av karbonatomet, C14, radioaktivt karbon. En isotop er et atom som har for mange nøytroner i kjernen og derfor er ustabilt (radioaktivt).

Favorittmolekyl?

C6H12O6- glukosemolekylet, (druesukket) fordi det er det universelle energimolekylet for alt liv.

Favoritt- kjemiske binding?

Trippelbindingen i C2H2 Acetylen -fordi den er veldig reaktiv og smeller når den ryker!

Favorittreaksjon?

Spalting av synspurpur i netthinnen i øynene våre.

Viktigste kjemiker i historien?

Marie Curie, Hun var en banebrytende dobbel nobelprisvinnende kjemiker som blant annet knakk koden for radioaktivitet.

I tillegg må jeg nevne Watson og Crick som i 1953 viste hvordan DNA er bygd opp og fikk Nobelprisen for det. Det åpnet mange dører i biokjemien.

Emneord