Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Sørøst-Norge - Les mer
Forsker skal analysere 196 lydopptak som er tatt opp i Norge og undersøke hvordan pleiere møter pasienters bekymringer.

- Mer kunnskap om de eldre gir bedre hjemmetjenester

Forsker har kartlagt hva som skaper bekymringer for eldre pleietrengende og hvordan de uttrykker dem.

7.10 2016 04:00

Hjemmetjenesten er blitt en stadig viktigere del av helsevesenet for eldre i de europeiske landene. Likevel er det gjort lite forskning på forholdet mellom pleierne og de eldre, og hvordan de kommuniserer med hverandre. 

Forskere vet foreløpig lite om hva som bekymrer de eldre og hvordan de klarer å uttrykke dette i møtet med helsepersonell i hjemmetjenesten.

Stipendiat Linda Hafskjold ved Høgskolen i Sørøst-Norge ville gjøre noe med saken. Som en del av sin doktorgradsavhandling utstyrte hun ansatte i hjemmesykepleien med lydopptakere.

Fra 196 lydopptak fra møter mellom pleiere og eldre brukere av hjemmesykepleien, ble 38 møter valgt ut og analysert, med samtykke fra brukerne. Forskeren avdekket over 200 ulike stikkord som antydet en underliggende bekymring i samtalene fra disse 38 besøkene.

Resultatene er lagt fram i en forskningsartikkel som er publisert i tidsskriftet Pasient Education & Counseling.

De eldre bør bli bedre kjent med pleierne

– Uro, bekymringer og misnøye kan komme til uttrykk gjennom et vell av følelser: ensomhet, sorg, skam, frykt eller aggresjon. Disse følelsene gjør bekymringen høyst relevant for den enkelte, men også personlig, sier Hafskjold.

– Bekymringene som disse følelsene er uttrykk for, må møtes på den enkeltes premisser.

Hun foreslår at helsetjenesten blir organisert slik at brukerne får mer tid til å bli kjent med pleierne. Da vil pleierne ha bedre forutsetninger for å hjelpe den enkelte.

– På denne måten vil pleierne ha mer å spille på, for eksempel hvis den eldre uttrykker bekymring knyttet til sine relasjoner. Pleieren vil da vite hvem disse personene er, kjenne historikken i forholdet deres og derfor ha større sjanse til å plukke opp årsaken til endringer i sinnstilstanden hos den eldre, sier Hafskjold.

Dårlig tid gir overfladisk behandling

Den store utfordringen for hjemmesykepleieren er, ifølge Hafskjold, dårlig tid:

– Hjemmesykepleien leverer i utgangspunktet en tidsavgrenset omsorg som i mange tilfeller bare gir mulighet for en overfladisk tilnærming til de bekymringer den eldre måtte sitte med, sier hun.

I stedet for å tenke mest, fortest og billigst mulig, ønsker hun en helsetjeneste som tar utgangspunkt i den enkelte og hvilke behov han eller hun har. Dermed kan pleierne prioritere i fellesskap med den det gjelder. 

For eksempel når en pleier finner ut at pasienten er redd for døden. Hjelpen kan være at de ringer til pårørende og involverer riktige personer, eller at de blir enige om å søke hjelp andre steder, for eksempel fastlegen.

– Dette vil sikkert mange si at allerede blir gjort i dag, men jeg tror at det i stor grad avhenger av den enkelte pleier og kan oppleves som noe som kommer på toppen av alle andre plikter istedenfor en anerkjent del av jobben de skal gjøre, sier Hafskjold.

– En slik organisering, der helsepersonellet i større grad kan få bruke sitt faglige skjønn i vurdering av hvordan tiden skal brukes i møte med behov hos den enkelte, kan gi mer målrettet helsehjelp i situasjonen slik den er der og da.

Hun mener at dette ikke vil føre til flere utgifter fordi man slipper å være avhengig av byråkratiske prosesser. Hjelpen blir mer effektiv.

Når og hvordan blir helsen bedre

Hafskjold mener at kvaliteten på helsetjenesten ikke kan måles i utviklingen av sykdom og funksjonssvikt i den eldre befolkningen. For alle eldre vil på et tidspunkt oppleve sjukdom og redusert funksjon - slik er jo livet.

Hun tar derfor til orde for et mål som fanger opp når og hvordan helsen blir bedre, i stedet for hvor dårlig helsen er blitt eller hvor mye helsehjelp koster:

– Hvis du skal måle kvaliteten på helsetjenesten, og idealet er at eldre skal ha et godt liv og leve lenger hjemme, da må du måle alt det som helsetjenesten fremmer, sier Hafskjold.

Nå gleder hun seg til å analysere alle lydopptakene. Da skal hun undersøke hvordan pleierne, både sykepleiere og hjelpepleiere, møter pasientenes bekymringer. Hun håper også å kunne komme med anbefalinger om gode måter å møte bekymringene på.

Kommunikasjonstrening

Hafskjolds forskning inngår et samarbeidsprosjekt med forskningsinstitusjoner i Sverige og Nederland, der formålet er å bygge mer kunnskap om kommunikasjon med eldre.

Prosjektleder og professor Hilde Eide forteller at Hafskjolds funn utdyper en svensk studie. Der fant forskerne ut at pleierne ble utfordret av situasjoner der pasienten ikke ville følge det pleieren foreslo eller at pasienten uttrykte sine bekymringer uklart og vagt. Kommunikasjon rundt eksistensielle spørsmål var også vanskelig.

I Nederland har de et opplegg for å trene sykepleierne i å identifisere pasientenes bekymringer og svare på dem. Resultatene har vært gode, ifølge Eide.

Hun mener at Hafskjolds resultater kan tas direkte inn i kommunikasjonstrening for sykepleierstudenter som eksempler på hva de eldre er bekymret for og hvordan de uttrykker dette.

Referanse: 

Linda Hafskjold m.fl: Older persons’ worries expressed during home care visits:  Exploring the content of cues and concerns identifies by the Verona coding definitions of emotional sequences, Pasient Education & Counseling. 2016. DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.pec.2016.07.015. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fire hovedkategorier av bekymringer

1) bekymringer knyttet til deres forhold til andre

  • å være en byrde for andre
  • å miste selvråderett
  • å miste sosiale bånd

2) bekymringer knyttet til helserelaterte spørsmål

  • forverring av helseproblem
  • helsehjelp som ikke nytter

3) bekymringer knyttet til aldring og kroppslig svekkelse

  • eksistensielle utfordringer (å takle hverdagen, framtida og døden)

4) bekymringer knyttet til livsfortelling og verdispørsmål

  • å miste tilknytting til medmennesker
  • ikke fungere som aktivt samfunnsmedlem

Saker fra våre eiere

NTNU

Barn kan ikke skjermes mot fryktelige nyheter i mediene. Men vi kan hjelpe dem å mestre brutale nyheter. Slik gjør du det.

Norges forskningsråd

Lønningene på en arbeidsplass øker med 14-15 prosent dersom halvparten av de ansatte er organiserte.

NIBIO

Årringer fra brannskadde furutrær forteller om hvordan både klimaet og menneskene har påvirket skogbranner helt fra Svartedauden og frem til i dag.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Stavanger

Et godt forhold mellom lærere og elever er viktig for å forhindre mobbing. Men gode venner er enda viktigere.

Høgskolen i Oslo og Akershus

Lærere og bibliotekarer må samarbeide om å skape leseglede, mener forskere.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Norsk forsker forklarer hvorfor Marine Le Pen har blitt så populær blant det franske folk.

En tanke er en tanke. Den gjenspeiler ikke virkeligheten. Å lære seg å gruble mindre, har stor effekt for pasienter med depressive symptomer, viser ny forskning

Forskeren forteller:

Det som lever inne i tarmen din kan påvirke alt fra fedme og irritabel tarmsyndrom til kronisk utmattelse.

Etter flere tiår med økende barnefedme finner forskere en tydelig nedgang i andelen gutter med overvekt eller fedme i Sverige. Forskere ser samme tendens i noen andre land. Også i Norge.

I en stor studie fikk mange overvektige redusert appetitt og gikk mer ned i vekt ved hjelp av en medisin. Men norsk ekspert er skeptisk.