Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
Barn skal sikres rett til å bli hørt uavhengig av foreldrene hvis barnet er uenig i de tiltakene som skolen iverksetter. Dette skjer ikke alltid.

– Barna blir ikke alltid spurt i elevsaker

Skoleledere og lærere sier at de tar hensyn til barnets beste i elevsaker. Men det betyr ikke nødvendigvis at de har spurt elevene. 

20.10 2016 12:16

Ny forskning viser at det ofte er skoleledere og læreres vurdering av hva som er barnets beste, som ligger til grunn i elevsaker i skolen. Det kan for eksempel dreie seg om mobbesaker eller om en elev trenger spesialundervisning. 

Forskningen er en del av prosjektet LEXEL (Legal Standards and Professional Judgement in Educational Leadership), der professor Jorunn Møller har vært prosjektleder. 

Hva er barnets beste?

Arbeidet med elevenes psykososiale miljø medfører ofte fortløpende vurderinger av situasjoner der skoleledere ser på løsninger ut ifra hva de selv mener er barnets beste. Barn skal imidlertid sikres retten til å bli hørt uavhengig av foreldrene hvis barnet er uenig i de tiltakene som skolen iverksetter. Dette skjer ikke alltid.


Jorunn Møller, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. (Foto: Sandra R. Nielsen, Universitetet i Oslo)

Som eksempel trekker Møller frem at noen skoler praktiserer en ordning med felles møter når det er meldt bekymring om trakassering. Her møtes alle de involverte barna, både offeret og de som har mobbet.

– Slike forsoningsmøter kan ha en god funksjon, men de ivaretar ikke barnas rett til å fortelle fritt hvordan de opplever situasjonen. Først skal det enkelte barn spørres om det er ok med et felles møte, understreker professoren.

De voksne har ansvar for beslutningene

Møller forklarer at Opplæringsloven er tydelig på at «barnets beste», som er formulert i Barnekonvensjonen, også betyr at barn skal bli hørt når beslutninger blir tatt. Det barnet selv mener skal med i vurderingen:

– Dette kan få konsekvenser for hvordan vi sikrer elevenes rettigheter, sier hun.

Rettigheten innebærer for eksempel at barn skal ha rett til å påvirke ulike sider ved undervisningen slik at den blir til deres beste.

– De skal høres, men samtidig er det de voksne som har ansvaret for å treffe beslutningene. For eksempel kan et barn som mottar spesialundervisning, av ulike grunner ønske å slutte med dette. De voksne mener imidlertid det er til barnets beste å fortsette. Da blir det viktig å motivere eleven og legge forholdene bedre til rette slik at det ikke oppleves ubehagelig, sier Møller.

Hvordan håndheves Opplæringsloven?

Forskerne i prosjektet har undersøkt hvordan ledere på ulike nivåer i skolen tolker og håndhever opplæringsloven på tre områder:

  • Elevenes rett til et godt psykososialt miljø.
  • Kravet til skoler om å gi tilpasset opplæring.
  • Retten til spesialundervisning, som trer i kraft når elever ikke får tilstrekkelig utbytte av det ordinære opplæringstilbudet.

Studien ble nylig presentert på Skolelederdagen 2016 ved Universitetet i Oslo og har blant annet resultert i boka «Retten i skolen - mellom pedagogikk, juss og politikk». Funnene viser dilemmaer som kan gå på bekostning av elevenes rettigheter.

– Områdene henger sammen. Hvis man greier å tilrettelegge for et godt psykososialt læringsmiljø, så har man også bedre muligheter for å tilpasse opplæring. Du har også bedre muligheter for å oppdage når elevene ikke får tilstrekkelig utbytte av ordinær undervisning, forklarer Møller.

– Store klasser er en utfordring

Loven fokuserer imidlertid på den enkelte elev. Skolene må forholde seg til eleven, i tillegg til hele elevgruppen samtidig. Dermed oppstår en spenning mellom det juridiske språket i Opplæringsloven og den pedagogiske tilretteleggingen i skolen, der det må finnes løsninger som tar hensyn til alle og den enkelte.

Det er utfordrende for skolen å få dette til, ifølge forskeren:

–  Store klasser er en særlig utfordring. Et uttrykk i læreplanen sier at læreren skal ha blikk for den enkelte elev og det skal være rom for alle. Dette er vanskelig å ivareta, og når det må prioriteres, fokuseres det på de svakeste elevene selv om vi vet at alle elever har krav på tilpasset opplæring. Dette oppleves som et dilemma, sier Møller.

– I offentlig debatt hevdes det ofte at klassestørrelse ikke har noen betydning for skolens resultater på nasjonale prøver.  LEXEL-prosjektet viser at klassestørrelse har stor betydning for å ivareta kravet om tilpasset opplæring.

Får elever som trenger spesialundervisning oppfylt sine rettigheter?

Studien tar også for seg i hvilken grad de elevene som trenger spesialundervisning, får sine rettigheter oppfylt.

Et eksempel Møller trekker frem er der det anbefales åtte timer spesialundervisning til en enkelt elev i uka. Rektor sitter i en situasjon der det ikke kommer flere ressurser med vedtaket, og de åtte timene til en elev vil bety færre timer til hele elevgruppen.

Dilemmaer oppstår i spenningen mellom hvor mye penger skolen har til rådighet på den ene siden og kravet om individuell tilrettelegging ut ifra evner og forutsetninger på den andre. Det innebærer også en spenning mellom hensynet til den enkelte og til alle elevene i skolen.

–  Vi har sett dette forsøkt løst ved at skoler setter inn assistenter uten formell utdanning for å følge opp elever med særskilte behov. Men dette er elever som i realiteten har behov for den beste kompetansen for å utvikle seg, sier professoren.

– Dette er et typisk dilemma vi ser mellom økonomi og lovens krav. Flere av assistentene anses som dyktige, men de gis ikke tid til å samarbeide med lærerne som har det formelle ansvaret for at undervisningen møter alles behov og forutsetninger.

Møller forteller at skoleeiere ofte oppfordrer skolene til mer kreativ og fleksibel ressursbruk i organiseringen av spesialundervisningen. 

– Men skolene har også et ansvar for å si fra til lovgiver og offentligheten når elevenes rettigheter ikke ivaretas godt nok fordi det er for lite penger til å dekke intensjonene i lovverket. Studien forteller oss at skolene i svært liten grad melder fra om dette, sier Møller.

Vil styrke rettslig kompetanse i skolen

Ifølge forskeren løses eventuelle konflikter i stor grad på lavt nivå i dialog mellom elev, lærer og foresatte. Og selv om skoleledere i hverdagen synes mer praktisk orientert enn opptatt av formuleringene i opplæringsloven, viser studien at tilnærmingen i stor grad ligger nært opp til det loven skisserer av fremgangsmåter.  

– Rektorene tar ofte ikke utgangspunkt i lovbestemmelsen når begrunnelser for vedtak i elevsaker gis i første omgang. Men når Fylkesmannen sender sakene tilbake med pålegg om ny behandling, hentes jussen fram, sier Møller.

En utfordring er også at lærerne som først registrerer vanskeligheter hos elevene, i mindre grad kjenner Opplæringsloven.

Etterlyser mer skjønn

– Basert på studien mener vi at både det rettslige og det profesjonelle skjønnet må styrkes hos lærerne. Skolejuss er i dag en del av rektorutdanningen og styrker skolelederes kompetanse på området, men det er like viktig å styrke lærernes kompetanse, sier Møller.

– Hvordan kan denne kompetansen styrkes?

– Opplæringsloven som tema bør tas opp minst én gang i løpet av skoleåret på alle skoler, og det bør sterkere inn i lærerutdanningen, sier hun.

– Generelt uttrykker lærerne i våre undersøkelser at de i liten grad har hatt opplæring i dette. Temaet tilpasset opplæring inngår jo i lærerutdanningen, men jeg stiller spørsmål ved i hvilken grad det kobles til selve lovreguleringen på området.

Hun peker på at lærerne også kan få tilbud om kompetanseutvikling, slik skoleledere får. I tilknytning til LEXEL-prosjektet har forskerne utviklet et digitalt undervisningsmateriell basert på klagesaker på rettigheter knyttet til det psykososiale miljøet og spesialundervisning hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Sakene er virkelige og anonymiserte, og de som deltar i opplæringen, må ta stilling til hvordan de selv ville gjort vurderinger og hva de tror resultatet vil bli på ulike punkt gjennom saksgangen.

– Skolens legitimitet er avhengig av at den lykkes i å forvalte sitt ansvar i samsvar med krav til rettssikkerhet for alle elever. Like viktig som endringer i lovverket er det å styrke både det rettslige og pedagogiske skjønnet hos skoleledere og lærere som skal håndheve loven i praksis, avslutter Møller.

Referanse: 

Kristian Andenæs og Jorunn Møller (red.) Retten i skolen - mellom pedagogikk, juss og politikk, Universitetsforlaget, 2016. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om studien

LEXEL-studien er et samarbeid mellom forskere fra Det utdanningsvitenskapelig fakultet og Det juridiske fakultet.

I prosjektet har forskerne kartlagt og analysert sentrale dokumenter og prosedyrer utviklet for å hjelpe skolene med å fortolke opplæringsloven, hentet inn data fra gjennom spørreundersøkelser, observasjoner og intervjuer med skoleledere og lærere i seks skoler for å undersøke hvordan rettslige standarder omformes til profesjonell handling på lokalt nivå. De har også sett på hvordan nasjonalt tilsyn av skoler er gjennomført.

Funnene omtalt i denne artikkelen er kun en del av studien.

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Norsk forsker forklarer hvorfor Marine Le Pen har blitt så populær blant det franske folk.

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

– De trenger å vite at de fremdeles er elsket og regnet med, også slik de er nå, sier forsker.

Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse

Etter overgangsalderen lever kvinner som skiller seg et sunnere liv enn de som blir i ekteskapet sitt.

Saker fra våre eiere

Norges forskningsråd

Kinas økonomiske vekst har utelukkende vært til fordel for Norge, hevder flere eksperter på området. Nå viser en ny studie at lavt utdannede arbeidere taper på handel med Kina. 

NTNU

En nesten tusen år gammel lekebåt dukket opp i en brønn under en arkeologisk utgravning ved Trondheim i fjor. Bli med på en tidsreise tilbake til vikingtiden.

NTNU

Millioner av dødsfall i verden kunne ha vært unngått hvert år, hvis folk hadde spist store mengder frukt og grønt, viser en ny, omfattende studie. Og man bør kanskje spise enda mer enn dagens anbefalinger om «fem om dagen» for å få størst effekt.

En tanke er en tanke. Den gjenspeiler ikke virkeligheten. Å lære seg å gruble mindre, har stor effekt for pasienter med depressive symptomer, viser ny forskning

Forskeren forteller:

Det som lever inne i tarmen din kan påvirke alt fra fedme og irritabel tarmsyndrom til kronisk utmattelse.