Saken er produsert og finansiert av NILU - Norsk institutt for luftforskning - Les mer

Luftkvalitet like enkelt som værmelding

Om noen få år håper luftforskere over hele Europa at det å sjekke den lokale luftkvaliteten skal bli like enkelt og selvsagt som å sjekke værmeldingen.

21.9 2016 12:56

Oslo har vært en av pilotbyene for et prosjekt som handler om å teste ny luftmåleteknologi.

– De første som fikk prøve den nye generasjonen bærbare målere, var faktisk parkeringsvaktene i Oslo, forklarer seniorforsker Núria Castell ved NILUs avdeling for by og industri.

Disse nyutviklede bærbare målerne er utstyrt med mikrosensorer som kan måle ulike typer forurensninger til en rimelig pris.

Ifølge Castell får vi et bra bilde over luftforurensningen i området om vi tar i bruk tilstrekkelig mange.

– Og hvis man ønsker å se egen direktemålte informasjon, er den tilgjengelig i form av et noe forenklet bilde av forurensningsnivåene man selv ble utsatt for, sier Castell.

Parkeringsvaktene fikk utlevert målerne i 2014, og det første forskerne fant ut var at teknologien hadde mye å gå på. Datakvaliteten var så som så, de var ikke så enkle å bruke og designet kunne også vært bedre.

Produsenten brukte disse erfaringene til å forbedre både den fysiske utformingen av målerne og sensorene inni.


Seniorforsker Núria Castell viser fram en bærbar luftkvalitetsmåler av samme type som de 32 frivillige testet i løpet av sommeren. (Foto: Nilu)

– Et marked for personlige luftkvalitetsmålere

Det oppdaterte utstyret, som måler nitrogenmonoksid (NO), nitrogendioksid (NO2) og ozon (O3), var klar til neste runde med testing i perioden mellom april og juni 2016.

Til sammen deltok 32 frivillige i denne kampanjen, og etter ni uker hadde forskerne målinger fra 26 801 ulike steder i Oslo.

Tilbakemeldingene fra testpersonene tydet på at enhetene var blitt bedre. 

– De bærbare bidro uansett med enorme mengder opplysninger. Det i seg selv er verdifullt, selv om vi må ta hensyn til unøyaktigheten når vi tolker resultatene. 

Castell regner med at utviklingen av denne typen sensorteknologi fortsetter å foregå i rivende fart, og med stadig flere bruksområder.

– Folk er interessert i sin egen helse, kvaliteten på maten de spiser, trening – selvfølgelig er de også opptatt av lufta de puster. Ergo vil markedet for slike personlige luftkvalitetsmålere bli stadig større, med krav om gode og enkle løsninger.

Nyttig for barnehagene

I løpet av sommeren plasserte Nilu også ut en ny type måleinstrumenter i 51 barnehager og 13 gater i Oslo. Dette er relativt små, rimelige sensorenheter som måler luftkvaliteten i sine nærområder.

Informasjonen fra barnehagesensorene, i tillegg til data fra de bærbare målesensorene og fra mobiltelefonappen CityAir, ble gjort tilgjengelig via en nettside. Der kunne de involverte i prosjektet, og andre interesserte, til enhver tid følge med på målinger og opplevelser av luftkvaliteten i hele byen.

– For ansatte i barnehager er dette informasjon de kan bruke til å planlegge aktiviteter, forklarer Núria Castell.

– For eksempel kan de legge opp til inneaktiviteter på de tidspunktene det vanligvis er mest forurensning ute.

Et luftkvalitetskart

Núria Castell er nøye med å understreke at dette ikke bare handler om teknologi og målinger. Det handler også om bevisstgjøring og kunnskapsdeling.

Underveis har forskerteamet lagt stor vekt på dialog med publikum og de frivillige i prosjektet, for å få vite mer om hva folk vet, tenker og ønsker å vite om luftkvaliteten i byen sin. Dette skal forskerne bruke til å videreutvikle nye tjenester som gjør det lett å lære mer om luftkvalitet og hva den har å si for helse og trivsel.

Et eksempel er et tidskart over byen, der data fra barnehagemålerne er kombinert med beregningsmodeller for hvordan luftforurensning sprer seg.

Resultatet er et kart som endrer seg gjennom døgnet, og der vi klart kan se hvordan rushtidene inn og ut av byen får hovedveiene til å lyse opp – samtidig som store arealer for øvrig ligger uberørt.

– Dette tar luftkvalitet fra noe abstrakt til noe veldig konkret, sier Núria Castell.

– Et slikt kart kan folk bruke, enten de er vanlige mennesker på vei til jobb eller barnehage, eller om de er politikere, byplanleggere eller andre fagfolk. Tilbakemeldingene vi sitter igjen med på tampen av prosjektet er at deltakerne ønsker å få vite mer. Dermed blir det vår oppgave å finne gode måter å dele informasjonen på. Målet er at informasjon om luftkvalitet skal være like enkelt og selvsagt å oppsøke som værvarselet.

 

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Faktaboks om CITI-SENSE

Våren og sommeren 2016 har NILU-forskerne testet ulike typer nyutviklet teknologi for målinger av luftkvalitet. Dette skjedde i regi av det felleseuropeiske forskningsprosjektet CITI-SENSE (Development of sensor-based Citizens’ Observatory Community for improving quality of life in cities). Prosjektet foregår i ni europeiske byer, Oslo, Barcelona, Beograd, Edinburgh, Haifa, Ljubljana, Ostrava, Wien og Vitoria.

Formålet er å benytte ny teknologi for å kombinere brukernes egne målinger med offentlig informasjon. Forskerne håper også at dette vil bidra til å gjøre folk mer interessert i luftkvaliteten der de er, og hva som påvirker den.

CITI-SENSE-prosjektet varer ut september 2016. Du kan lese mer om prosjektet og alle de ulike sensorene og verktøyene på http://www.citi-sense.eu/.