Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - Les mer
Fysisk aktivitet er bra for så mye. Nå viser det seg at det også er bra for å få venner.

Fysisk aktivitet i skolen gir flere venner

Fysisk aktivitet i teorifag kan øke læringen. Nå viser ny forskning at det også gir flere venner.

12.9 2016 04:00

«Jeg synes det har forandret seg etter at vi begynte med aktiv læring. Vi har blitt bedre venner, for vi har vært i flere grupper, så de som ikke har vært så mye med hverandre har blitt bedre venner.»

Det forteller en av elevene i forskningsprosjektet «Aktiv skole».

I prosjektet har forskerne sett på hvordan vi kan skape en mer aktiv skolehverdag med såkalt fysisk aktiv læring for å bedre barns helse- og læringsmiljø.

Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger, skoler i Stavanger kommune og fysio- og ergoterapitjenesten i kommunen.

– Bruk av aktiv læring som pedagogisk metode skapte mer variasjon i undervisningen og bedret arbeidsmiljøet blant elevene, forteller fysioterapeut Ingrid Skage som holder på med en doktorgrad ved Universitetet i Stavanger om fysisk aktivitet som læringsmetode.

Mer aktiv skolehverdag

Tidligere forskning har vist at elever som får drive med fysisk aktivitet i deler av timene med teorifag, blir mer oppmerksomme, husker bedre og blir mer sosiale.

Nå har forskerne sett nærmere på resultatene fra den første skolen som var med i prosjektet, skoleåret 2013-1014. De har undersøkt hvilke erfaringer elever, rektor og lærere hadde med aktiv læring.

Bedre gruppearbeid

Elevene fortalte spesielt om positive erfaringer med å jobbe i grupper. De hjalp hverandre når oppgaver skulle løses, og de satte stor pris på at de forskjellige medlemmene hadde ulike kunnskaper med seg inn i gruppen. Det gjorde at gruppen samlet kunne løse oppgavene bedre.  

«Jeg synes det er kjekkest å være i grupper, det blir så mye enklere hvis jeg ikke kan et spørsmål, så kan jeg spørre noen andre i gruppen og da kan sikkert de det, så slipper vi å vente så lenge.»

Forskerne syntes også det var interessant at elevene opplevde gleden og mestringsfølelsen ved fysisk aktivitet ulikt.

En elev sa at det var kjekt å bli sliten, en annen likte at han fikk utløp for oppsamlet energi gjennom den fysiske aktiviteten, mens en tredje satte pris på at den fysiske aktiviteten ga bedre kondisjon.

Aktivitetene varierer etter faget

Sammenhengen mellom fagene og aktivitetene ble også påpekt. En elev fortalte:

«Det var en gang vi skulle finne ord med grønnsaker. Det var morsomt! Vi løp oppover, nedover og bortover, finne ord, og så springe tilbake og lage sånn kryssord. Det likte jeg godt.»

Også lærerne opplevde prosjektet meningsfullt, spesielt det å gi elevene positive erfaringer med fysisk aktivitet.

Lærerne trakk også fram at elevene lærte av hverandre, og at dette hadde virket motiverende for de minst aktive elevene.

En lærer mente at elevene konsentrerte seg bedre og virket mer opplagte og at aktiv læring hadde styrket selvfølelsen til faglig svake elever.

Etterlyst av elevene

Flere av lærerne fortalte at elevenes glede, forventninger og mestring gjennom fysisk aktivitet var viktige motiverende faktorer for gjennomføring.

Elevene etterlyste selv aktiv læring og gav uttrykk for misnøye dersom timene ikke ble gjennomført som planlagt, uavhengig av værforhold.

– Aktive elever ser ut til å lære bedre. Aktiv læring som pedagogisk metode, kan derfor brukes til å skape en mer variert og meningsfull skolehverdag, sier Sindre M. Dyrstad, professor i idrettsvitenskap ved Universitetet i Stavanger.

Noen må ta ansvar

Lærerne etterlyste imidlertid at noen hadde ansvaret for å organisere og tilrettelegge for deling av utstyr og erfaringer.

De lærerne på skolen som ikke hadde klasser i prosjektet og som derfor ikke hadde aktiv skole på timeplanen, syntes det var vanskelig å gjennomføre når det ikke sto på timeplanen.

Forskerne anbefaler derfor at aktiv læring timeplanfestes og tilpasses den enkelte lærer og klasse med hensyn til fag, lengde og hyppighet.

Må være enkelt å organisere

Skolen praktiserte fysisk aktivitet i norsk, matte og musikk på den måten at elevene hadde en skoletime med fysisk aktiv læring på timeplanen de tre dagene i uken de ikke hadde kroppsøving.

Den aktive læringen var hovedsakelig utendørs aktiviteter som spill og leker, stafetter og spørrekonkurranser med faglige spørsmål fra teoretiske fag.

Viktige prinsipper var at aktivitetene skulle være enkle å organisere, det skulle være lite fokus på konkurranse og aktivitetene skulle gi mestringsfølelse og positive erfaringer.

Skolene hadde mest fysisk aktivitet i teoritimer i januar, februar og mars. Når det nærmer seg ferier og høytider, blir det mindre av denne typen aktivitet, viser undersøkelsen.

– Den viste også at det tar tid å innarbeide nye arbeidsmetoder som dette. Men etter hvert som lærerne mestret det nye og opplevde nytteverdien, økte gjennomføringsgraden, sier Ingrid Skage.

Referanse:

Ingrid Skage og Sindre M. Dyrstad: Fysisk aktivitet som pedagogisk læringsmetode i skolen. Fysioterapeuten 5/16. (Sammendrag)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Saker fra våre eiere

NIFES

Dette er den første store studien som samanliknar den laksearten vi har i norsk natur med norsk oppdrettslaks.

Handelshøyskolen BI

Færre enn én av ti nordiske ledere vil stole på råd fra intelligente maskiner i viktige beslutninger. De er verdens mest skeptiske i synet på kunstig intelligens.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Én av de viktigste metodene er å la naturen gjøre så mye som mulig av jobben selv, forteller forskere fra NIVA. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

– Tidlig overnattingssamvær bidrar til regelmessig kontakt mellom far og barn, noe som er bra for barns utvikling, sier professor Frode Thuen. 

De regionale helseforetakene skal studere effekten av stamcellebehandling ved multippel sklerose. Forskningen inngår i regjeringens nye hjernehelsestrategi.