Dette bildet er av en hjerne hvor den blå fargen viser hjernekreft. Det tatt med MRI-maskin (magnetic resonance imaging).

Hjernekreft mer utbredt blant høyt utdannede

Personer med høy utdanning ser ut til å ha høyere risiko for å utvikle hjernesvulst. Det viser en kartlegging av nesten tre millioner svensker.

26.6 2016 04:00

De som har høy utdannelse lever lenger enn andre, fordi de stort sett lever sunnere. Det har den ene etter den andre studien tidligere vist.

Men nå antyder en svensk befolkningsstudie et overraskende unntak.

Hjernesvulst er mer vanlig blant personer som har minst tre års høyere utdannelse, sammenlignet med dem som har lite utdanning. Spesielt gjelder dette ondartet hjernesvulst. Den nye studien ble denne uken publisert i tidsskriftet Journal of Epidemiology & Community Health.

Kan kaste lys over ukjente faktorer

Nestleder i registeravdelingen ved Kreftregisteret synes studien er interessant. 

– Dette var veldig interessant og er nye funn som ikke har vært belyst tidligere. Denne studien kan kaste lys over hittil ukjente faktorer i søket etter årsaker til ondartet hjernesvulst, sier Tom Børge Johannesen, forsker og doktor i medisin, til forskning.no.


- Dette er en interessant studie som kan kaste lys over flere mulige årsaker til hjernekreft enn dem som hittil er kjent, sier forsker Tom Børge Johannesen ved Kreftregisteret. (Foto: Kreftregisteret)

De har tidligere funnet at økt bruk av MR-røntgen er geografisk forbundet med en økt hyppighet av hjernesvulster. Dette er likevel de svulstene som er godartede og ofte blir oppdaget tilfeldig.

– I denne studien har de sett økt forekomst av de ondartede svulstene og ser en mulig sammenheng med økt utdannelse, så dette er nytt, sier han.

Kjente årsaker til hjernesvulster

Hva er hittil kjente årsaker til at noen får hjernesvulster?

– Sikre årsaker er fortsatt kun stråling av høy energi, det vil si radioaktivitet, røntgenstråling og stråleterapi, samt enkelte genetiske syndromer, sier Johannesen.

Andre årsaker som yrker, ernæring, mobiltelefoner, livsstil har ikke gitt sikre funn, opplyser han.

En annen studie viste nylig at finanskrisen førte til en halv million flere krefttilfeller på verdensbasis. 

Fulgt over 17 år

Forskerne tok utgangspunkt i 4,3 millioner svensker som var født mellom 1911 og 1961, og som bodde i Sverige i 1991. Personene er altså nå fra 55 år og oppover.

Forskerne fulgte dem mellom 1993 og 2010 for å se om de utviklet hjernekreft. Opplysninger om utdanning, inntekt, sivilstand og yrke ble samlet inn fra nasjonale dataregistre.

I løpet av perioden utviklet 5735 menn og 7100 kvinner hjernesvulst. Underveis døde 1,1 million svensker og mer enn 48 000 flyttet utenlands.

20 prosent høyere risiko

Menn med minst tre års utdanning på universitetsnivå hadde 19 prosent høyere risiko for å utvikle farlig hjernekreft enn menn som ga seg med skolegang etter niårig grunnskole.

Dette gjaldt svulsttypen gliomer.

– Gliomer er de ondartede hjernesvulstene, som oppstår i støttevevet til nervecellene i hjernen, forklarer Johannesen.

Blant kvinner var risikoen enda høyere.

Høyt utdannede kvinner hadde 23 prosent høyere risiko for samme krefttype enn blant dem uten høyere utdannelse. De hadde også 16 prosent høyere risiko for en type hjernesvulst som oftest er godartet.

Høy inntekt påvirket også

Forskerne kontrollerte for andre faktorer som kunne påvirke, som inntekt og om de var gift eller ikke. Dette påvirket risikoen minimalt, og bare hos menn.

Høy disponibel inntekt var koblet til en 14 prosent høyere risiko for gliomer blant menn, men påvirket ikke risikoen for godartet hjernesvulst.

Inntekt påvirket ikke kvinnenes risiko for verken godartet eller ondartet hjernesvulst.

Nylig viste en annen studie at flere kreftpasienter med høy inntekt blir operert enn andre.  

Kontor-rotter hadde høyere risiko

Yrke så ut til å påvirke risikoen blant begge kjønn.

Blant menn innebar det å ha en lederjobb, profesjonsjobb eller funksjonærjobb 20 prosent høyere risiko for ondartet hjernesvulst, sammenlignet med menn med manuelle yrker.

Risikoen for godartet svulst som påvirker balansen og hørselen var 50 prosent høyere blant menn i kontorstillinger, sammenlignet med menn som hadde manuelle yrker.

Blant kvinner med lederstillinger eller profesjonsjobber, som advokater, leger og lignende, økte risikoen for ondartet svulst med 26 prosent i forhold til blant kvinner som hadde manuelt arbeid.

Risikoen for godartede svulster var 14 prosent høyere blant høyt utdannede kvinner.

Singellivet beskytter menn?

Enslige menn så ut til å ha en betydelig lavere risiko for ondartet svulst enn gifte menn og samboere. Men de hadde derimot en høyere risiko for godartet svulst.

Blant kvinner fant ikke forskerne noen forskjell ut fra om de var gift eller enslige.

Forskerne påpeker at dette er en observasjonsstudie som ikke kan trekke noen konklusjoner om årsaker og virkninger.

De var ikke i stand til å finne informasjon om livsstilsfaktorer som kunne ha påvirket forskjellen i risiko.

Går tidligere til legen?

Kan det tenkes at høyt utdannede går til lege tidligere hvis de føler seg dårlige, og at de slik sett blir diagsnostisert tidligere?

– Det kan tenkes at det å gå tidlig til lege kan ha betydning, siden noen hjernesvulster kan ligge i ro å mange år før de blir oppdaget, bekrefter Johannesen.

Kan man merke tidlige tegn på hjernesvulst?

– En kan ha epilepsi-anfall eller hodepine. Om en har lammelser vil en nok uansett få utført en MR av hodet. Jeg vil egentlig ikke tro at en det å gå tidlig til lege har særlig stor betydning for de ondartede, men har mer betydning for de godartede svulstene, sier Johannesen.

Referanse:

Amal R Khanolkar mf: Socioeconomic position and the risk of brain tumour: a Swedish national population-based cohort study. Journal of Epidemiology & Community Health. 20. Juni 2016. doi:10.1136/jech-2015-207002

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.