Saken er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - Les mer
Det har blitt en del sprøytestikk. Og flere skal det bli. Siden denne allergivaksineringen kan ta opptil fem år. Artikkelforfatteren blir vaksinert av sykepleier Merethe Erga.

Sprøyter inn allergener for å bli kvitt allergi

De to hetteglassene er fylt opp med væske av bjørk og timotei. Akkurat det allergikere blir veldig syke av. Men det skal være mulig å bli helt frisk av å bruke det. 

10.5 2016 04:00

– Hei, føler du deg vel i dag? spør sykepleier Merethe Erga når jeg kommer inn på skiftestua på Sentrum legepraksis i Alta.

– Ja da, svarer jeg – slik jeg bør.

For hvis ikke må sprøytene ligge der ubrukte. Du må nemlig være frisk for å bli syk. Sprøytene inneholder allergener som undertegnede reagerer kraftig på.

Erga og jeg har begynt å bli vant til å treffes på arbeidsplassen hennes. Annenhver måned setter hun to sprøyter i meg. Vaksinen er ikke akkurat en engangsvaksine, for dette er en prosess som kan vare opptil fem år. Riktig betegnelse er spesifikk immunterapi, men oftest kalt allergivaksinering, som er en metode for å kontrollere allergi når vanlig allergimedisin ikke fungerer. Metoden går ut på å få kroppen til tåle allergenet.

– Har du husket å ta antihistamin en halv time før? spør Erga.

– Ja.

– Vi må måle pef, fortsetter hun og rekker meg apparatet som måler luftstyrken min.

Tre blås og hun har skrevet opp dagens lungekapasitet.

Startet for 100 år siden

Overlege ved barneavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og professor ved UiT, Roald Bolle, er en av landets fremste eksperter på allergi og denne typen behandling. 


Professor ved UiT Norges arktiske universitet og overlege Roald Bolle mener flere burde valgt allergivaksinering som behandling. (Foto: Inger Elin Utsi)

– Spesifikk immunterapi er en behandling som startet for over 100 år siden. I 1911 kom en artikkel i et veldig anerkjent tidsskrift om dette. En doktor som var veldig allergisk mot gresspollen, begynte å sprøyte inn allergener. Det gjorde at han ble bedre, og han skrev om dette, forteller Bolle, som får flere og flere pasienter med årene.

Og det ikke uten grunn. 

Ifølge Folkehelserapporten fra 2014 fins det ingen landsdekkende undersøkelse i Norge på antall personer med astma og allergi. Men basert på ulike undersøkelser ser det ut til å være en høy forekomst av astma og allergiske sykdommer i befolkningen, og antallet tilfeller ser ut til å ha økt de siste 20 til 30 årene.

Flere norske studier finner at livstidsforekomsten av høysnue (rhinitt) ligger på omtrent 25 prosent av barn i skolealder og 30 prosent i puberteten.

Mange reagerer ikke bare i direkte kontakt, men også indirekte – slik som dyrehår i andres klær.

– Da blir det så ille at det kan være aktuelt å vaksinere. Det som er hyppigst å vaksinere seg mot, er pollenallergi, delvis dyrehårsallergi, og de som får alvorlige reaksjoner mot veps- og bistikk. De skal vaksineres. Så det er den harde kjernen man vaksinerer. Og det går stort sett på sprøyter, selv om det finnes tabletter mot gresspollenallergi. I utlandet fins det dråper og tabletter mot andre allergier, forteller overlegen.

Når allergitablett ikke hjelper

Pollenallergi er en tilstand der immunforsvaret overreagerer på pollen, det vil si støv fra blomster, planter og trær. Disse partiklene ser vi som oftest ikke i lufta.

– Mekanismen er ganske kompleks. Én gruppe allergikere kan klare seg med allergitabletter, men så har du en annen gruppe som klarer seg med både allergitabletter og dråper for øyne og nese. En enda mindre gruppe klarer seg ikke med noe. Den gruppen bør få allergivaksinasjon, mener Roald Bolle.

Han mener det er mange med pollenallergi som har unødvendige plager fordi de ikke bruker andre medikamenter skikkelig.

– 20 til 30 prosent av befolkningen har noe plager. Og for mange av disse vil det hjelpe å bruke allergitablett. Er ikke det nok, så kan man supplere med lokalbehandling i nese og øyne. De som heller ikke har effekt av dette, kan ha hjelp av kortison. Men har de så mye besvær at de er nødt til å bruke kortison for å komme igjennom sommeren, da bør de få allergivaksinasjon. Cirka 30 prosent av de som får plager i øyne og nese av pollenallergi, får astma. Og da viser undersøkelser at allergivaksinasjon forhindrer astma. Så derfor kan det være veldig klokt, råder han. 

Merethe Erga fyller sprøyten med væske. Alutard – bjørk står det skrevet på ampullen. Nøyaktig én milliliter fyller hun. Sprøyten setter hun i min høyre arm. Så er det bare å vente en halvtime før neste sprøyte, for å se hvordan kroppen min reagerer. Den andre sprøyten er for timotei. Den kunne jeg for så vidt ha fått i tablettform, men siden jeg må få bjørkeallergenet via sprøyte, var det like greit å gjøre det samme med timotei, altså gresspollen.


Dette er hva som trengs til behandlingen. Sprøyter, pef-måler og ikke minst ekstrakt. Hver vedlikeholdsdose inneholder 100 000 enheter. Noe høyere vedlikeholdsdose anbefales ikke. Dosene logges på minuttet i pasientens journal. (Foto: Inger Elin Utsi )

Er hage bra for allergikere?

Og det er nettopp gress og trær som avgir mest pollen, ifølge professor Arve Elvebakk. Han er leder for Botanisk hage tilknyttet Universitetsmuseet i Tromsø. Men anbefaler han egentlig hage til allergikere?

– Jeg vil tro vi er mer utsatt for pollen når vi er ute i naturen enn i en hage. I en hage er det lavt voksende gress, mens i naturen får det stå i fred i enger og dyrker dermed større mengder pollen, forklarer Elvebakk.

En positiv ting er det i alle fall i Nord-Norge: burot-allergi er ikke utbredt.

– Det er mange som er allergiske mot burot. Sørpå er det et ugress, men her nord er det veldig sjeldent å se. Og det er heller ingen som dyrker det, sier han.

Men hva med sommerferie i utlandet? Slik som ved Middelhavet. Er pollen da et problem?

– Nei, i ferieområder er det ofte ikke så mye vegetasjon. Mye er nedvisnet. Kun hvis du drar i hageanlegg vil du oppleve pollen. Så drar du til de tradisjonelle reisemålene, er du ikke utsatt for pollen, forteller han.

 

Økt allergi

Halvtimen mellom de to sprøytene er over. Så var det å måle lungekapasiteten igjen før neste sprøytestikk. Men hvorfor får man egentlig allergi og astma?

I min familie er vi mange med allergi. Men det trenger ikke bare å være arvelig. Miljø kan også medføre til sykdomsutvikling og forverring. Ifølge Folkehelserapporten kan overvekt og inaktivitet være andre risikofaktorer.

–  Årsaken er det mange som lurer på, og vi har ikke noe fullgodt svar. Bare mange teorier. Biologisk sett så handler det om arv og miljø. Vi vet at arv spiller en rolle, men allergiene har økt så mye, og de arvelige faktorene kan ikke endres på like kort tid. Det betyr at miljø må spille en rolle. Så hvis du har en arvelig tendens for allergi og er utsatt for uheldige miljøfaktorer, da vil det lettere komme, sier Bolle.

Overlegen sier livsstilsfaktorer har noe å si.

– Lever vi for rent, slik at immunforsvaret ikke får nok å jobbe med? Har det med stress å gjøre? Måten vi spiser på? Én ting er i alle fall ganske sikkert; også endring i tannfloraen spiller en rolle for utviklingen av økt allergi. Immunapparatet starter allerede i fosterlivet, men det skjer en sterk utvikling den første tiden etter fødselen. Det ser ut som at det den lille babyen er i kontakt med de første levemånedene, spiller en stor rolle for den forebyggende effekten. Det vi gjør nå er derfor å tilføre allergener tidlig, slik som gjennom matvarer. Da får vi sett om immunapparatet går i en beskyttende retning og ikke i en allergisk retning, sier allergiprofessoren.

Gode utsikter for pasienter

Merethe Erga er i ferd med å stikke den siste av dagens to sprøyter i armen min.

Spørsmålet er nå hvor mange år med behandlinger jeg må gjennom.

– Det er en vurdering mellom deg og legen. Men alt fra tre til fem år, svarer hun.

Jeg håper det blir kun tre, men det orker jeg ikke å tenke på nå. Dette er en altfor kostbar behandling til at jeg engang tenker på å slutte. Måtte den bare ha effekt.

– De fleste blir kvitt allergien med behandlingen. Ikke alle, men de fleste. De som ikke blir kvitt det. De vil klare seg med enkle medisiner. Det fins en enda mindre gruppe som behandlingen ikke har effekt på i det hele tatt. Den gruppen kan du ikke plukke ut i dag, men om noen få år kan vi nok det, sier Roald Bolle.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Allergi

Allergi er en overreaksjon i immunsystemet.

Allergen er en fellesbetegnelse på stoffer som kan framkalle allergi. Når kroppen, enten gjennom hud eller slimhinner, kjenner igjen allergenet starter en betennelsesreaksjon. 

Det fins flere typer allergi; pollen, husstøvmidd, pelsdyr, nikkel, samt allergi mot medisin.

De vanligste allergiske lidelsene er høysnue, eksem, astma og matvareallergi. 

Allergi oppdages ved at man får reaksjoner av ting og stoffer som andre ikke merker noe av. Man kan også gjøre prikktest for å fastslå allergi. Hudtest, blodprøver og pustemålinger benyttes til diagnostisere. 

Beste medisin er å unngå allergenene. Anthistaminer og kortikosteroider er medisiner som benyttes. Medisinene kan kun lindre plagene dine.  

Allergivaksinasjon tilbys dem som ikke får god nok effekt av tradisjonell allergibehandling. 

Undersøkelser viser at allergivaksinasjon med injeksjoner (sprøyter) reduserer symptomer i hud, øyne, nese og luftveier i minst seks år etter at behandlingen er avsluttet.

Emneord