Elven Alapaha i Florida renner rett ned i undergrunnen. Elven forer grunnvannet i Florida. (Foto: USGS)

Så mye grunnvann har vi på jorden

Gamle atombombetester ga forskerne et hint.

Det er enorme mengder grunnvann på jorden, men hva er enorme mengder? 

Dette er vann som finnes i sprekker og åpninger i bakken under oss. Grunnvann kan også piple ut av kilder i fjellet eller midt ute i ørkenen.

Ingen vet hvor mye grunnvann som faktisk finnes under bakken, men amerikanske forskere har prøvd å lage et estimat.

Enorme mengder

De brukte flere forskjellige metoder for å anslå mengden grunnvann på jorden. Forskerne har sett på tusenvis av grunnvannsprøver fra hele verden, og samtidig laget store datamodeller som forsøker å vise hvordan vannet beveger seg under bakken.

Og estimatet er enormt. Det finnes kanskje rundt 23 millioner kubikkilometer med grunnvann i de to første kilometerne under bakken over hele verden. Dette tilsvarer et 180 meter dypt hav som dekker alt av tørr landjord på planeten vår, skriver forskerne i artikkelen, som er publisert i Nature Geoscience.

Men mye av dette vannet er ikke friskt, deilig kildevann. Det meste er sannsynligvis dårlig brakkvann med relativt høyt saltinnhold som ikke duger til å drikke.

Forskerne skiller mellom to forskjellige typer grunnvann: ungt og gammelt. Det aller meste er gammelt, ifølge forskerne. Vannet kan ha ligget der i millioner av år, men det blir også tilført litt nytt vann hele tiden.

Mer av det nyere vannet er av høyere kvalitet, men hvor stor andel utgjør det unge grunnvannet? Forskerne har prøvd å gjøre en beregning av dette også.

Men hvordan finner du ut om vannet er nytt eller gammelt?

Atombomber

Forskerne har undersøkt grunnvannprøver fra hele verden. De har lett etter det radioaktive isotopet tritium, som er et biprodukt av alle atomprøvesprengningene i etterkrigstiden.

Det er snakk om knøttsmå mengder, så vannet er ikke radioaktivt, men forskerne kan se etter konsentrasjoner av tritium for å anslå hvor lenge vannet har ligget under bakken.

Tritium fantes ikke i grunnvannet før atombombesprengningene begynte. Vann som har vært i kretsløpet over bakken og så rent ned i undergrunnen i løpet av de siste 50 årene vil kanskje ha ørsmå mengder med tritium i seg.

Ved hjelp av tritium-målinger og flere andre undersøkelser anslår forskerne at seks prosent av verdens grunnvann er yngre enn 50 år gammelt.

Det tilsvarer rundt 350 000 kubikkilometer og er fortsatt en helt enorm mengde. Til sammenligning regner de med at alle verdens innsjøer, elver og annet overflatevann utgjør rundt 100 000 kubikkilometer.

Den første atombombe-testen noensinne: Trinity-testen i New Mexico i 1945. Bittesmå rester av alle overflatesprengningene gjennom etterkrigstiden har funnet veien ned i grunnvannet på jorda. (Foto: Jack W. Aeby)

Spredd rundt i verden

Selv om det finnes store mengder grunnvann på jorden, er det ikke jevnt fordelt. Noen steder har nesten ikke frisk tilstrømning i det hele tatt, for eksempel i områder med permafrost som hindrer nytt vann i å renne ned.

Generelt sett hang tilførselen av nytt grunnvann sammen med klimaforholdene på forskjellige steder. Tørre områder gir lite tilførsel, mens våte områder, som regnskog, bygger opp mye nytt grunnvann.

Det er mye grunnvann under føttene våre, men det er ikke en uendelig mengde. Områder med høy gjennomstrømning og mye ungt grunnvann er også spesielt utsatt for menneskelig aktivitet som kan ødelegge vannet, understreker forskerne.

Det er usikkert hvor mye grunnvann vi mennesker faktisk bruker, men det har dukket opp mange advarsler om at vi bruker for mye, i hvert fall noen steder.

Denne NASA-undersøkelsen viser at grunnvannet i Midtøsten kan være i ferd med å bli brukt opp. En studie fra 2010 konkluderte med at vi bruker mer grunnvann enn det som tilføres i noen områder, og reservoarene blir sakte, men sikkert tappet.

Referanser:

Gleeson mfl: The global volume and distribution of modern groundwater. Nature geoscience, november 2015. DOI: 10.1038/ngeo2590. Sammendrag

Powered by Labrador CMS