Vi bruker opp verdens grunnvann. Det kan stå bak hele 25 prosent av den globale havnivåstigningen, ifølge studie. Norsk klimaforsker synes tallet høres for høyt ut.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Hvert år stiger havet med rundt 3 millimeter, men forskerne er uenige om hvor alt vannet kommer fra. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"
Nederlandske forskere sammenligner estimater av grunnvann som kommer fra regn og andre kilder med vannet vi tar ut til landbruk og andre formål.
Studien antyder at vi tar ut alt for mye vann, og aller verst står det til i de nordøstlige delene av Pakistan og India, i det nordvestlige Kina, i California og i midtvest-statene i USA.
Marc Bierkens, som ledet forskningen, sier i en pressemelding at grunnvannet i disse områdene står i fare for å nå et nivå som er så lavt at man trenger høyteknologi for å få det ut.
Det er det ikke alle som har råd til.
Ifølge studien ender det meste av grunnvannet vi bruker i havet, og forskerne beregner at denne tilførselen kan bidra til rundt 25 prosent av den årlige havnivåstigningen.
Studien blir publisert i det neste nummeret av tidsskriftet Geophysical Research Letters.
- Krymper dobbelt så raskt
Grunnvannet utgjør mellom 97 og 98 prosent av alt flytende ferskvann på kloden, men bare en tredel av den totale mengden ferskvann. Resten er bundet i isen på Grønland og på polene.
Grunnvannet finnes i porer og sprekker under jorda, og der vannet når helt opp til overflaten finner vi kildeutspring.
Vannet vi ser på overflaten i elver og innsjøer utgjør bare et par prosent av alt det tilgjengelige ferskvannet, og mange land er helt avhengige av grunnvannet sitt.
Her i Norge er vi heldigere, og bare rundt 13 prosent av vannforsyningen vår kommer fra grunnvann.
Krymper dobbelt så raskt
Dersom man pumper ut mer vann enn det tilføres gjennom nedbør, kan det få dramatiske konsekvenser.
Forskerne skriver at grunnvannsreservoarene krymper dobbelt så raskt i dag sammenlignet med i 1960.
Ifølge studien ble det i 1960 tatt ut rundt 126 kubikkilometer i året, men i 2000 hadde det økt til 283 kubikkilometer.
Der grunnvannstanden synker for mye kan man få såkalt setning, som betyr at jorda synker sammen og det kan dannes store hull i bakken. Ved kysten kan overforbruk av grunnvann føre til at saltvann trenger seg inn der grunnvannet er.
Helge Drange.
Annonse
- For høyt tall
Mesteparten av grunnvannet som tas ut ender opp i havet, etter at det fordamper og faller ned igjen som nedbør. Forskerne mener det kan stå bak en årlig global havnivåøkning på 0.8 millimeter, eller en firedel av den totale økningen.
Det er like mye som den beregnede smeltingen av isen på Grønland og Antarktis til sammen.
Helge Drange, professor ved Bjerknessenteret og ekspert på klimamodeller, sier det er bred enighet om at det brukes for mye grunnvann, men han synes det høres mye ut at dette skal bidra med så mye som 25 prosent av havnivåstigningen.
- Vi vet nemlig nokså godt hvor mye havet stiger, og vi vet at havet blir varmere, at breene smelter, og at Grønlandsisen og isen i Antarktis bidrar.
- Grunnvann har i liten grad vært med i beregningene, og når man legger sammen de bidragene man kjenner til så får man omtrent de tre millimeterne.
"Illustrasjonen viser hvor det tas ut mer grunnvann enn det tilføres gjennom nedbør. De røde områdene er der det står virkelig ille til. (Illustrasjon: American Geophysical Union)"
- At grunnvannet skal bidra med 25 prosent av den totale havnivåstigningen må bety at noen av de andre bidragene man har regnet ut er veldig feil.
- Ikke med i klimamodeller
Drange forteller at det er forholdsvis bred enighet rundt den totale mengden grunnvann på kloden, men at det er knyttet stor usikkerhet til mengden vann som tas ut av mennesker.
Derfor tas ikke grunnvann med i dagens klimamodeller i det hele tatt, og vil heller ikke være del av beregningsgrunnlaget i nærmeste fremtid.
Klimamodeller er dataprogrammer som beregner ulike parametere som trykk, temperatur og fuktighet.
Annonse
Ved hjelp av ulike matematiske ligninger brukes modellene til å gi et bilde av hvordan klimaet kan bli i fremtiden.
- Grunnvannet og bruken av det har vi ikke nok grunnleggende kunnskap om, og da kan det heller ikke være med i modellene.
I dag er heller ikke isen i Antarktis og på Grønland med, og det er heller ikke de store mengdene metangass som er bundet i permafrosten, men Drange sier flere av disse faktorene vil kunne være med om 5 til 10 år.
Den neste generasjonen klimamodeller vil også kunne regne med naturens opptak og frigjøring av karbondioksid.
Referanser:
Marc Bierkens et. al., A worldwide view of groundwater depletion, Geophysical Research Letters, oktober 2010
