Saken er produsert og finansiert av Norsk Utenrikspolitisk Institutt - Les mer
– Brasil regnes for å være en av de viktigste fremtidsprodusentene av både fossil og fornybar energi. Det er store forventninger knyttet til samarbeid mellom Brasil og EU. Hva kommer til å skje på den brasilianske oljesokkelen fremover? Det er spennende! sier Jakub Godzimirski ved NUPI.

Europas energi kan komme fra Brasil

Russland leverer i dag en tredjedel av EUs energiimport, men etter Ukraina-krisen er forholdet anspent. Kan løsningen være energiforsyninger fra USA eller Brasil?

13.11 2015 05:00

– Hovedkonklusjonen vår er at EU bør og har begynt å se etter andre energiløsninger, blant annet mer import av fossilenergi fra andre områder, som USA eller Brasil, og mer satsing på fornybare energiressurser, sier Jakub Godzimirski. 

– I sin søken etter nye energiløsninger har EU satset på å bruke mange elementer fra sin politiske og økonomiske verktøykasse, inkludert sin reguleringsmakt, markedsmakt og andre tilgjengelige instrumenter.

Godzimirski er forskningsprofessor ved NUPI, som er redaktør for en ny bok om EUs energiframtid.

– Vi tar blant annet for oss hvordan krisen i Ukraina har påvirket og gjort forholdet mellom Russland og EU anspent, også på energisiden. En tredjedel av energien som EU må importere importeres i dag fra Russland. 

Resultatene i boka springer ut av EU-prosjektet «GR:EEN».

Anspent forhold

Russland har til nå tjent mye på eksport av energiressurser til EU.

– Men Russlands bruk av militær makt har undergravd de viktigste prinsippene for samarbeid i Europa, og mange har begynt å snakke om en ny kald krig i forholdet mellom Russland og Vesten. Dette har også konsekvenser for at energisamarbeidet med Russland oppfattes som vanskeligere enn før, sier Godzimirski.

Det anspente forholdet mellom Russland og EU kan føre til at EU-landene må vende nesen i motsatt retning – fra øst til vest – for å dekke energibehovet sitt.

– Noen av EU-landene som var avhengige av Russland, som Polen og Litauen, har satset på å bygge såkalte LNG-terminaler som brukes til å importere energi fra andre kilder, og EU som helhet satser tungt på utbyggingen av energiinfrastruktur for å minimalisere risikoen forbundet blant annet med import av energi fra Russland. 

Satser på fellesskapet

I boka, som har fått tittelen EU Leadership in Energy and Environmental Governance -Global and Local Challenges and Responses, spør forfatterne blant annet om hvordan EU påvirker resten av verden gjennom sin reguleringsmakt.

– EU er den største energiimportøren i verden og bruker sin markedsmakt til å påvirke både det regionale og det globale energimarkedet. I tillegg har EU satset på å koordinere energipolitikk til sine medlemsland og har utviklet et regelverk som alle som vil komme på det attraktive EU markedet, må forholde seg til.

– Resultatene av denne politikken er blandede men krisen i Ukraina har fått EU til å satse mer på en felles energipolitikk, blant annet i form av Energiunionen.   

Kan Brasil være løsningen?

– Brasil regnes for å være en av de viktigste fremtidsprodusentene av både fossil og fornybar energi. Det er store forventninger knyttet til samarbeid mellom Brasil og EU. Hva kommer til å skje på den brasilianske oljesokkelen fremover? Det er spennende! sier Godzimirski. 

Ifølge ham ser Brasil ut til å bli det raskest voksende markedet for eksport av energi i de kommende to årene.

– Brasil er i tillegg det landet i verden som dekker store deler av sitt energibehov gjennom fornybare resurser. De har satset tungt på både vannkraft og biodiesel og det passer godt med EUs fokus på bærekraftig utvikling på energifeltet.

EU i verden

Forskerne tar også opp EUs rolle i den framtidige globale energisituasjonen i den nye boka. For eksempel om hvordan unionen skal gjøre seg synlig og gjeldende i det store bildet.

– Det er spørsmålet vi stiller oss selv i konklusjonen. EU står i dag overfor mange energirelaterte utfordringer og må finne en vanskelig balanse mellom sine målsetninger.

– EU har et sterkt ønske om å utvikle et mer bærekraftig energisystem både i Europa og globalt, men ønsker også å beholde konkurranseevne i det globale økonomiske spillet og må prøve å unngå å prise seg ut av markedet ved å satse på altfor kostbare energiløsninger, sier Godzimirski.

– I tillegg må EU sørge for å få tilgang til de energiressursene som må importeres for å holde seg levedyktig. Og alt dette skjer i en ny global ramme, med minskende vestlig innflytelse og med et EU som må konkurrere globalt, også om tilgang til energiressurser, med nye voksende økonomier som ikke alltid deler unionens syn på hvordan det framtidige energisystemet bør se ut.   

Referanse:

J. Godzimirski (red.) (2015) EU Leadership in Energy and Environmental Governance – Global and Local Challenges and Responses. Palgrave Macmillan.  

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse