Mange ansatte presser seg til å gå på jobb, selv om de burde holdt sengen. Årsakene er ikke bare høyt arbeidspress og redsel for å bli mistenkt for skulk. Noen er så lojale og trives så godt at de ikke kan la være. Det er ikke alltid lurt, for verken den ansatte eller bedriften.

Derfor går syke ansatte på jobb

Det er ikke bare høyt arbeidspress eller redsel for å miste jobben som gjør at syke ansatte møter. Trivsel og lojalitet øker også sjansen for at syke går på jobb, viser nye studier.

13.11 2015 05:00

De er kanskje enhver arbeidsgivers drøm. Medarbeidere som er så ivrige i tjenesten at de trosser feber og vond rygg og kreker seg til jobben. Selv om de kanskje burde holdt sengen.

Høyt arbeidsbelastning, underbemanning, tidspress og redsel for å miste jobben, er noen av grunnene til at de møter opp. De ansatte tør rett og slett ikke la være.

Trivsel og lojalitet

Men såkalt sykenærvær skyldes ikke bare stress og press. Det fins også mer positive årsaker til at noen arbeidstakere trosser sykdom og stiller. Det viser en ny britisk studie.

Noen er så motivert at de simpelthen ikke klarer å holde seg unna. De trives så godt på arbeidsplassen, er så lojale eller føler så sterk forpliktelse overfor bedriften at de kommer uansett.

Forskerne fant også at optimister og de som generelt har god helse, oftere møtte på jobb når de var syke.

– Slike faktorer kan motivere folk til å presse seg ekstra, selv om de er syke, sier Mariella Miraglia, lektor i organisatorisk atferd ved Norwich Business School, University of East Anglia.

Studien viser de viktigste årsakene til sykenærvær. Forskerne brukte 61 tidligere studier med i alt 76 000 deltakere fra 34 europeiske land, inkludert Norge, som grunnlag.

Arbeidspress og fleksitid øker nærvær

En studie fra Norges teknisk naturvitenskapelige universitet i Trondheim bekrefter mange av funnene i den britiske studien. Stipendiat Ingrid Steen Rostad ved psykologisk institutt undersøkte årsakene til sykenærvær i en større, norsk industribedrift med 700 ansatte.

– Vi spurte de ansatte om de hadde møtt på jobb selv om de hadde vært så syke at de burde ha sykmeldt seg. Så spurte vi de som svarte ja, om hvorfor, sier Rostad.


- Ansatte som har store muligheter for å tilrettelegge arbeidshverdagen til egen helsetilstand, jobber mer når de er syke enn andre, sier stipendiat Ingrid Steen Rostad ved psykologisk institutt ved NTNU.

Mange av de ansatte oppga mye arbeidspress i jobben som grunn.

– De som går på jobb når de er syke opplever mer sanksjonspress, det vil si at de er redd for å bli beskyldt for å skulke av ledelsen eller kollegaer, sier stipendiaten.

Fleksibel arbeidstid var et annet, viktig funn i den norske studien.

– Ansatte som hadde fleksitid med stor grad av frihet til å jobbe når de kunne, oppga både mindre sykefravær og mindre sykenærvær. Likevel rapporterte de ikke at de hadde vært friske hele tiden.

Dette er interessant fordi det kan tyde på at det å ha fleksible arbeidstider kan endre måten ansatte tenker om arbeid ved sykdom, sier Rostad..

Balansekunst

Det å ha muligheten for egen tilrettelegging i arbeidet kan gjøre at opplevelsen av å gå syk på jobb endres, sier Rostad til forskning.no.

Det er nok likevel en balansekunst her før slike muligheter for egen tilrettelegging går over til arbeidspress, mistenker Rostad. 

Begge disse studiene bekrefter at sykenærvær altså er svært sammensatt.

Hoper seg opp

Fleksitid som gir ansatte muligheter til å jobbe tross sykdom, gjaldt de administrativt ansatte, forteller Rostad.

Mange kan kvie seg for å være borte fra jobb om de har en stilling hvor arbeidsoppgavene hoper seg opp, som hvis det er vanskelig å ordne stedfortreder.

Flere norske lærere har sagt at de har arbeid som hoper seg opp, og at de av den grunn stiller på skolen tross sykdom på forskning.nos Facebookside.

Operatørene i industribedriften jobber skiftordninger og hadde dermed ikke den samme muligheten til å jobbe et annet tidspunkt på dagen, når de eventuelt følte seg bedre.

– Vi målte i tillegg noe vi kalte for langtidsfriskhet, det vil si at de ikke har vært syke det siste året. Langtidsfriskhet var relatert til å jobbe dagtid med fleksitid, å ha god helse, mindre sanksjonspress og mer moralpress, det vil si egen samvittighet, sier Rostad.

Lønn under sykdom

Den britiske samlestudien fant også at ansattes økonomi spilte en rolle for om de dro syke på jobb. Og om de får begrenset betalt sykefravær og får fraværsdager uten legeattest. 

I Norge er sykenærvær kanskje ekstra mystisk, i lys av den gode sykelønnsordningen vi har. Ansatte i Norge har rett på full lønn fra arbeidsgiver fra første sykedag, opp til 540 000 kroner i året.

En forklaring kan være at mange egenmeldinger gir lavere lønnstillegg, som en doktorgradsavhandling vist. 

Beveger vi oss til nabolandet Sverige har de en karensdag, det vil si at de trekkes i lønn den første sykefraværsdagen. Det kan jo i seg selv være motivasjon god nok til å jobbe i feberørske.

Sykenærvær kan være bra for noen

Tidligere forskning har vist at sykenærvær har både negative og positive effekter på de ansattes produktivitet og velferd. Studier har vist at det kan ta lengre tid å bli frisk, de ansattes helseproblemer kan bli forverret og trivselen kan påvirkes.

– Det kan resultere i negative holdninger til bedriften, og i verste fall til tilbaketrekking til jobben, påpeker Mariella Miraglia.

Samtidig kan det være et bra for noen å jobbe før man blir helt frisk.

– For eksempel som gradvis tilvenning ved langvarig sykdom, og for å bedre selvfølelsen ved kronisk sykdom. Da kan det være en god ting å integreres tilbake i arbeid igjen. Men det forutsetter fleksible ordninger, sier dr. Mariella Miraglia. 

Reduserer produktiviteten

Og selv om sykenærvær lyder som søt musikk i mange arbeidsgiveres ører, kan det også gå ut over bedriften at syke ansatte av ulike grunner blir presset, eller presser seg selv til å jobbe.

Tidligere studier viser at sykenærvær gir flere feil og lavere ytelse fra den syke som gir større produktivitetstap enn fravær.

Senter for psykisk helse i England har beregnet at sykenærvær som skyldes psykisk dårlig helse alene, koster den britiske økonomien svimlende 15,1 milliarder pund i året.

– Studien kan bidra til å gjøre ledere mer klar over sykenærvær, hva som utløser det og hva de kan gjøre for å bedre ansattes helse og produktivitet, mener dr. Mariella Miraglia.

Bør redusere tidspress

Hun mener det enkleste for bedriftsledere er å unngå at ansatte blir syke på grunn av forhold på jobben.

– For å begrense sykefravær bør bedrifter begrense kravene den ansatte er utsatt for hver dag. Som ved å redusere overdreven arbeidsbelastning, tidspress og overtidsarbeid, samt å sørge for at de har de ressursene de trenger, sier Miraglia.

Også bedriftens retningslinjer og holdninger for å overvåke eller redusere stabens fravær, kan ha betydning på godt og vondt, mener forskerne.

– Om de ansatte møter opp kommer ikke bare an på medisinske tilstander, i motsetning til hovedperspektivet i arbeidsmedisinen, sier den britiske forskeren.

Støttende arbeidsmiljø

Er det for strenge forventninger om nærvær på jobben, kan det resultere i at syke ansatte kommer for tidlig tilbake på jobb, før de har blitt friske.

De som hadde et støttende arbeidsmiljø, medfølende kolleger og et godt forhold til ledere, følte at de ikke trengte å gå på jobb når de er syke, viser studien. Det bekreftes av den norske studien.

– Langtidsfriskhet var relatert til å jobbe dagtid med fleksitid, å ha god helse, mindre sanksjonspress og mer moralpress, det vil si at de oppgir at de har stor grad av samvittighet, sier Ingrid Steen Rostad.

Nærvær på jobb er også forbundet med arbeidsoppgavene, arbeidsbelastningen og personlige egenskaper hos de ansatte, mener de britiske forskerne.

Det har også betydning om jobben føles sikker eller henger i en tynn tråd.

Kilder:

Mariella Miraglia: Going to work ill: a meta-analysis of the correlates of presenteeism and a dual-path model. Journal of Occupational Health Psychology. 9.november 2015. Sammendrag. 

Ingrid Steen Rostad mf: Psychosocial workplace factors associated with sickness presenteeism, sickness absenteeism, and long-term health in a Norwegian industrial company. Scandinavian Psycologist. 6. juni 2015.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.