Saken er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - Les mer
Den norske polarhistorien handler også om erobring av nye områder og isbjørnjakt. Troféjakt i Arktis var et fenomen allerede tidlig på 1800-tallet.

De første troféjegerne på Svalbard

De første troféjegerne dro til Svalbard allerede tidlig på 1800-tallet. Bare i 1907 ble det drept 888 isbjørn av fangstmenn og rike jaktturister.

29.11 2015 05:00

– Troféjakt er nevnt litt her og litt der, men som fenomen i Arktis er det skrevet lite om det, sier Lena Aarekol. Hun er daglig leder ved Polarmuseet i Tromsø.

Hun sitter med en haug med gamle, skannede svarthvitt bilder foran seg, som viser ulike jaktsituasjoner i Arktis. Damer i skjørt og menn i dress poserer sammen med døde isbjørner de akkurat har skutt selv.

– For eksempel leide den engelske lorden Lamont en båt i Hammerfest i 1856 og dro på troféjakt på Svalbard. I 1881 gikk den første cruiseturen til Svalbard, og der var det også noen troféjegere om bord, forteller Aarekol.

På bakgrunn av fotografiene har hun begynt å forske på hvem disse menneskene er, og hvilke historier de har.


Lena Aarekol er daglig leder ved Polarmuseet i Tromsø, og interessert i historien om troféjakt på Svalbard.

Ikke før på 1970-tallet opphørte troféjakten.

Fra USA, Tyskland, Østerrike og Storbritannia

De fleste båtene som reiste nordover på 1800-tallet for å drive med forskning eller fangst, hadde med seg jegere om bord som betalte dyrt for å få skyte og ta med seg trofeer hjem. De mest yndede eksemplarene var isbjørn, hvalross og sel, og noen jaktet på fugler og reinsdyr.

Mange dro også til Grønland for å skyte moskus. Noen ganger tok jegerne med seg levende isbjørnunger og solgte dem til dyrehager på fastlandet. Turene kunne vare i opptil tre uker, og båtene hadde komplett mannskap som gjorde det meste av jobben, bortsett fra å fyre av skuddet. Det gjorde jegerne selv.

– Dette var ekstremt rike mennesker som ofte kom fra USA, Tyskland, Østerrike og Storbritannia. Nord var det siste, hvite punktet på kartet som de ville utforske. Motivasjonen handlet om selve jakten og opplevelsen i naturen, forteller Aarekol.

Hun sammenligner troféjakta i Arktis med det som i dag skjer på sørligere breddegrader, der det for mange er om å gjøre å skyte det største og flotteste eksemplaret av et rovdyr, som for eksempel løver.

– Det handler om å kontrollere natur og å oppnå en viss status. En amerikaner jeg skriver om i forskningen min hadde vært på troféjakt også i Afrika og Asia. Han sammenlignet dyrene for å finne ut hvilket som var det vanskeligste. Tidligere hadde tigeren vært hans favoritt, men etter å ha vært på Svalbard, byttet han til isbjørnen, forteller Aarekol.

Ikke før i 1973 ble isbjørnen fredet.

888 isbjørner drept på ett år

I 1904 startet Magnus Giæver opp et eget turistselskap, som opererte fra Tromsø.

– Faren hans hadde et hvalrederi og drev med hvalfangst, og på en tur til Novaja Semlja var det med en engelskmann som hadde kjøpt seg med for å jakte på fugl. Det var kanskje sånn Giæver fikk ideen, sier Aarekol.

Fram til utbruddet av første verdenskrig hadde han i snitt én tur i året, der det alltid var med troféjegere. 1907 ble et toppår med tanke på isbjørnjakt, og det året alene ble det drept 888 isbjørner på Svalbard av profesjonelle fangstmenn og troféjegere. Under første verdenskrig opphørte troféjakten, for det var ingen som hadde tid til å holde på med en slik aktivitet. Og med fredningen av reinsdyr i 1925 og hvalross i 1952 sank interessen. Da isbjørnen ble fredet i 1973, stanset all troféjakt opp på Svalbard.

– Da isbjørnen ble fredet var det slutt, for da var det ikke lenger noe grunnlag for å dra på troféjakt, sier Aarekol.

Hun mener de tidligere troféjegerne hadde den samme drivkraften som de som deltar på opplevelsesturisme i dag:

– Man vil ut og oppdage ett eller annet, ut på eventyr. Det var ikke bare det å skyte og nedlegge et bytte, men å gjøre en ekstrem ting. Så det handler kanskje mer om søken etter eventyr.

Aarekol har blant annet skrevet artikkelen Maskulinitet og troféjakt i Arktis, i tidsskriftet Nordlit tidligere i høst.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Unngikk tropesykdommer i Arktis

«I motsetning til de afrikanske Safari som faller dyrere og hvor man er meget utsatt for dysenteri, malaria og andre tropesykdommer, er jakten i Arcticum i en ren og bakteriefri luft den beste helsebod. Den eiendommelige arktiske natur og midnattsolens mangeartede lysvirkninger er i og for sig en eventyrverden som alltid har øvet en veldig tiltrekning på mange av dem som har ferdes der oppe.»

(Fra avisartikkelen «Med norsk fangstskute til Svalbard og Erik Raudes land», som var skrevet av Ivar Giæver Krog, leder for Bennett Reisebureau AS. Artikkelen ble publisert i Oslo illustrerte nr. 47, 23. november 1932.)

Emneord

Saker fra våre eiere

Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Billigere, merket og strategisk plassert mat funker best for at vi skal kjøpe sunne varer.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Nesten 7000 norske studenter tok utvekslingsopphold utenlands i 2016. Europa lokker stadig flere ut, mens færre velger USA.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Mens mengden plast i havet har vært mye debattert, blir ferskvann sjelden nevnt i det offentlige ordskiftet. Nå har to mastergradsstudenter funnet mikroplast også i hovedstadens elver. 

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Forskere har funnet et av de første, store palassene i Oaxaca-dalen, et viktig område i Mexicos historie.

Norske ukeblader skrev om den russiske revolusjonen side om side med strikkeoppskrifter.