I 2011 og 2013 ble det gjort forsøk i utvalgte kommuner med elektroniske valg. Forsøkene ble stanset, blant annet fordi hemmelige valg var vanskelige å gjennomføre over nett hjemme hos velgerne. Likevel trenger nye former for e-demokrati seg fram, blant annet over sosiale medier. Her sees et skjermbilde fra forsøkene i 2011.

Nettet gir nytt liv til lokaldemokratiet

Kommunalminister Jan Tore Sanner har skrinlagt forsøkene med e-valg. Det hindrer ikke kommunepolitikken i å finne veien til nye elektroniske kanaler.

14.9 2015 16:24

Å gå i stemmeavlukket en gang hvert annet år er en smal og langsom kanal fra folket til de som styrer.

Kan ikke nye kommunikasjonskanaler bli videre og raskere? Jo, kanskje, men ikke uten at det kan oppstå nye problemer.

For hva skjer hvis politikere og kommuneansatte må bruke mer tid på å tvitre og kommentere på Facebook enn på å styre kommunen? Og er nå det som skjer på Facebook så representativt for hva innbyggerne mener?

Forskning.no har kontaktet en forsker og to kommuneansatte som gir sine svar. Erfaringene er stort sett positive. Elektronisk demokrati er i utvikling og har tydeligvis kommet for å bli.

Problem med hemmelige e-valg

Og da snakker vi ikke først og fremst om elektroniske valg. De ble prøvd i utvalgte kommuner under valgene i 2011 og 2013, for så å bli vraket av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i 2014.


Signe Bock Segaard forteller at Estland har kommet langt med e-valg.

– En av grunnene var at hemmelige valg vanskelig lot seg gjennomføre hjemme hos folk. Hemmelige valg er faktisk ikke bare en rettighet, men også en plikt i Norge, understreker Signe Bock Segaard overfor forskning.no.

Segaard er forsker ved Institutt for Samfunnsforskning og en av de som evaluerte forsøkene i 2013. Hun forteller at andre land har kommet mye lenger med slike elektroniske valg enn Norge.

– Estland har tatt i bruk internett til elektronisk stemmegivning. Der har høyesterett sagt at prinsippet om hemmelige valg snarere skal forstås som en rettighet enn en plikt. Dermed blir internettvalg mulige, forteller hun.

Første bølge rundt 2005

Nå som forsøkene med e-valg er skrinlagt i Norge, er det andre måter å bruke nettet på som kommer i søkelyset – først og fremst sosiale medier.

Da dette var nytt, kom en bølge av entusiastiske forsøk fra norske kommuner. De var ofte drevet fram av ildsjeler, forteller Segaard.

– På midten av 2000-tallet hadde kommunene store ambisjoner om å bruke internett. Alle skulle være der, diskutere og ha dialog med borgerne, fortsetter hun.

Denne første bølgen flatet litt ut etter hvert. Nyhetens interesse svant. Det er ikke teknologien i seg selv som kan holde disse kanalene åpne.

Folk forventer nett

Likevel, bølgen døde ikke ut. Internett skaper nye forventninger.

– I evalueringen av e-valg trakk vi fram at slik samfunnet utvikler seg, så forventer folk at politikere og kommuner skal være tilgjengelige på internett, sier Segaard.

– Klarer de ikke å følge med, kan legitimiteten deres lide, fortsetter hun.

Fikk offentlig drahjelp

Mye ble gjort for å hjelpe kommunene på nett. Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) bidro med støtte til å opprette gode nettsider.

Det samme gjorde Kommunal- og regionaldepartementet og Kompetansesenter for distriktsutvikling med Omdømmeskolen, en særlig hjelp til kommuner i distriktene.

Resultatet har blitt enklere tilgang til informasjon fra kommunene, til saksgang og postlister, til og med direkte overføringer fra kommunestyremøter.

– I noen kommuner har de politiske partiene sine egne sider på kommunenes hjemmesider. I andre kommuner er politikk og administrasjon adskilt, forteller Segaard.

Nesodden på Facebook

En av kommunene som har denne ordningen, er Nesodden kommune. Den er en av kommunene som har kommet langt i bruk av nettet for å holde kontakt med innbyggerne, ifølge Segaard.

– Vi har flere facebooksider for kommunen, bekrefter Marianne Rand-Hendriksen i Nesodden kommune til forskning.no.

Hun er kommunikasjonsrådgiver, og forteller at kommunen i disse dager utarbeider en ny kommunikasjonsstrategi og felles retningslinjer når ansatte bruker sosiale medier.

– Denne strategien er også ute til høring hos befolkningen. Vi prøver å ta i bruk de mediene som folk bruker mest. Dette er en fin måte å fange opp hva folk lurer på, men vi gjør ikke saksbehandling på Facebook, forteller hun.


Både administrasjonen og ordføreren i Nesodden kommune bruker Facebook for å holde kontakten med befolkningen, finne ut hva de lurer på og fange opp ideer til saker som seinere kan behandles politisk.

Hvis flere lurer på det samme, er det raskt å legge inn relevant informasjon på de faste nettsidene til kommunen.

– Nettsidene er som et informasjonsnav, der facebooksidene er aksene, sier Rand-Hendriksen.

Får ideer til ny politikk

Ordfører Nina Sandberg er også sterkt til stede på nett i Nesodden kommune.

– Jeg er vant til å bruke sosiale medier og får mye igjen for det. Her kommer innspill som også kan bli saker som seinere behandles politisk på vanlig måte, forteller hun til forskning.no.

Ett ferskt eksempel er flyktningkrisen. Den har vekket enorm interesse og et ønske om å hjelpe hos befolkningen på Nesodden.

– Dette er en fin måte å korrigere den politiske kursen på og få ideer til ny politikk, sier Sandberg.

Hun er ikke enig i at de sosiale mediene stjeler for mye av hennes tid. Dette er håndterbart og nyttig, er hennes konklusjon.

Ikke så tidkrevende som antatt

Dette bekreftes av danske erfaringer med elektroniske høringer. I forkant var det engstelse for at det skulle komme altfor mange høringsuttalelser. Det skjedde ikke, forteller Signe Bock Segaard fra Institutt for samfunnsforskning.

– Igjen er det kanskje for stor tro på at teknologi motiverer folk framfor saken, sier hun.

Danmark har kommet lenger i e-demokrati enn Norge. Her er det flere kommuner som overfører lyd og video fra møter, forteller Segaard.

Lydoverføring kan virke hemmende

Hun mener også at det fortsatt er et åpent spørsmål om de sosiale mediene vil ta for mye av tiden til politikere og kommuneansatte. Hun peker likevel på et annet problem.

– Hvis alt som sies i kommunestyremøter blir overført til innbyggerne og lagret som lyd for fremtiden, kan politikerne bli for forsiktige med hva de sier. Dette kan hemme den politiske prosessen, sier hun.

Mange vil ha e-valg

Selv om forsøkene med elektroniske valg er stanset i Norge, ser Segaard ikke bort fra at de på lengre sikt vil bli tatt opp igjen, i hvert fall som et tema i debatten om demokrati og tilgjengelighet.

– Undersøkelser viser at en stor del av befolkningen mener at dette er framtidas måte å stemme på, sier hun.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse