Ved lokalvalget i 2011 hadde innbyggere i ti norske kommuner muligheten for å stemme via internett.

- Blant innbyggerne i forsøkskommunene støttet mange elektronisk valg, og de fleste mener at det i fremtiden bør være mulig å stemme via internett. Det gjelder også de som stemte på tradisjonell måte, sier Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning.

Elektronisk stemmegivning kan gjøres fra sofakroken og foregår dermed i ukontrollerte omgivelser. Dette reiser spørsmål om hemmelig valg.

Saglie påpeker at støtten synker noe når prinsippet om hemmelig valg legges inn som et motargument, men også da er de fleste for internettvalg. Samtidig mener mange at staten, og ikke den enkelte velgeren, skal sikre at valget er hemmelig.

- Dette er et paradoks. Når stemmegivning kan foregå hjemme i stuen, overføres noe av ansvaret for å opprettholde hemmelig valg fra staten til den enkelte velger.

- En norm om at man skal være alene i rommet når man stemmer via internett ser imidlertid ikke ut til å ha fått noe sterkt feste i befolkningen, verken i holdninger eller handling, sier Saglie.

Ingen økt valgdeltagelse

Nærmere tre av fire velgere i forsøkskommunene som forhåndsstemte i 2011 benyttet seg av muligheten til å stemme via Internett.

- Sammenlignet med andre land er dette en veldig stor andel. Likevel, håpet om at økt tilgjengelighet skulle gi høyere valgdeltagelse slo ikke til. Endringen i valgdeltagelsen fra forrige valg var den samme i forsøkskommunene som ellers i landet, sier Johannes Bergh.

- Norske valg er lett tilgjengelige også uten elektronisk stemmegivning. Dessuten er det ikke stemmemetoden som avgjør om man stemmer eller ikke. Derfor har ikke forsøket ført til en radikal endring av valgatferd, sier han.

Høy tillit

Norske velgere generelt, og velgerne i forsøkskommunene spesielt, har høy tillit til internettvalg som stemmegivningsmetode. Samtidig er det noe lavere generell tillit til valggjennomføringen i forsøkskommunene.

Bergh mener dette ikke betyr at velgerne er skeptiske til e-valg, men at det heller skyldes at forsøket i seg selv har bidratt til økt oppmerksomhet om metoder for stemmeopptelling og valgoppgjør i disse kommunene.

- Det at tilliten til valggjennomføringen er lavere i forsøkskommunene skyldes at det her har vært mye fokus på e-valg. Det har vekket en kritisk sans hos velgere som ellers ikke er opptatt av dette temaet, sier han.

Unge tradisjonalister

Internettstemming blir ofte trukket frem som en god måte å øke unges valgdeltagelse på.

- Forventninger om at mange unge skulle stemme via internett slo ikke til. Unge velgere har høy tillit til internettvalg, men er samtidig opptatt av tradisjoner rundt stemmegivning.

- For mange unge er det å stemme på papir i valglokalet en høytidelig og viktig symbolsk handling. De framstår som tradisjonalister med teknologitillit, sier Guro Ødegård.

Forskere fra Institutt for samfunnsforskning, Uni Rokkansenteret, NIBR og Norsk regnesentral har evaluert forsøket.

Referanse:

Signe Bock Segaard og Jo Saglie (red.): Evaluering av forsøket med e-valg 2011 (pdf), ISF-rapport 2012:3. Institutt for samfunnsforskning.