Saken er produsert og finansiert av Kilden kjønnsforskning.no - Les mer
Også kvinnelige professorer publiserer noe mindre enn menn, men denne studien viser at forskjellene er mindre enn man tidligere har trodd.

Kvinner bruker mindre tid på forskning

Ofte er det én eller to forskere som publiserer veldig mye mer enn resten og de er stort sett menn. Men tar kvinnene snart over?

8.9 2015 05:00

Til tross for at norske kvinner entrer forskerstillinger i akademia som aldri før, generer de bare en tredjedel av publikasjonspoengene i universitets- og høyskolesektoren, viser publiseringstall fra databasen Cristin i 2014.

Men hvor en forsker befinner seg i det akademiske stillingshierarkiet forklarer mer av kjønnsforskjellene i publiseringsmønsteret enn kjønn og alder alene, ifølge NIFU-forskerne Dag W. Aksnes og Kristoffer Rørstad.

Forskerne mener mye av grunnen til skjevfordelingen mellom kjønnene skyldes vitenskapelig publisering på individnivå.

– Det er en liten andel av forskerne som står for en stor del av publiseringen: 20 prosent bidrar med 60 prosent av publikasjonspoengene. Det viser seg at kvinner er mindre til stede i den gruppen med veldig produktive forskere. Det finner vi stort sett i alle fagfelt, sier Aksnes.

– På institutter er det ofte én eller to forskere som publiserer veldig mye mer enn resten og de er stort sett menn. Det er jo klart at de drar opp snittet, forklarer Rørstad.

Professorer er mer produktive

Jo høyere opp i det akademiske stillingshierarkiet vi kommer, dess mer produktive er forskerne. Og jo færre kvinner finner vi.

– Professorer publiserer tre ganger så mye som en stipendiat, sier Aksnes.


Dag W. Aksnes, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, Nifu.

En professor har ikke bare flere år med erfaring sammenlignet med en stipendiat, men har i tillegg ofte lederroller i forskningsgrupper og blir dermed del av en rekke ulike forskningsprosjekter.

Tre av fire professorer i Norge i dag er menn, mens det på stipendiatnivå er et knapt flertall av kvinner.

– Gjennomsnittsalderen til en professor i Norge er 56 år og mange av disse tok doktorgrad på slutten av 70- og begynnelsen av 80-tallet. På den tiden var det en sterk overvekt av menn på alle nivåer i akademia, sier Aksnes.

Minst forskjeller i medisin

Forskerne fant at forskjellen i publiseringsmengde mellom kvinner og menn var størst i matematikk og naturvitenskap, mens den var minst i medisin.  
Aksnes mener forskjellen kan ha sammenheng med kvinneandelen i de ulike fagfeltene.

– Vi vet at i fagfelt der det er lav kvinneandel så kan det forekomme ekstra arbeid for de kvinnene som er der. Siden man skal ha et visst antall kvinner i ulike typer komiteer kan det føre til større administrativ belastning på de få kvinnene, sier Aksnes.

Likevel viser studien at forskjeller finnes også i fagfelt med større kvinneandel, slik som medisin. Forskjellen mellom kvinner og menn er riktignok mindre sammenlignet med de andre fagfeltene, men stabil.

Få publikasjoner bremser karrieren

Publikasjonsmengde tillegges mye vekt innenfor akademiske karrieresystemer, særlig i forbindelse med opprykk til professorstillinger.

I mange fagfelt er det stor konkurranse om stillingene og et trangt nåløye for å komme gjennom. Antall publikasjoner blir ofte avgjørende.

– Det blir derfor et handikap for kvinner hvis de har færre publikasjoner når de søker opprykk, mener Aksnes.

Kvinner velger å bruke mer tid på undervisning

Andre forklaringer på hvorfor kvinner publiserer mindre enn menn er knyttet til forskningstid, omsorgsarbeid og akademiske nettverk. Disse er av mindre betydning i denne studien.

Kvinnelige og mannlige forskere har i utgangspunktet lik tid til forskning, men tidsbruksundersøkelser viser at kvinner bruker mindre tid på forskning enn menn. 

– Noen hevder at kvinner velger å bruke mer tid på undervisning og organisatorisk arbeid, mens menn prioriterer oftere å publisere og bruke tid til veiledning. Ved veiledning av doktorgradsstudenter så blir du også medforfatter på deres publikasjoner, forklarer Aksnes.

Forskjellen er likevel ikke stor nok til å forklare ulikheten i publiseringsmengde mellom kjønnene alene, ifølge Aksnes og Rørstad. At kvinner har større fravær særlig i forbindelse med fødsel og barns oppvekst er en annen forklaring, men funn fra denne studien viser at bildet er mer sammensatt.

– Det vi ser er at kjønnsforskjellene for publisering finnes i alle aldersgrupper, også blant 50 og 60-åringer, sier Aksnes.

Den tredje forklaringen tilsier at menn publiserer mer fordi de har større akademisk nettverk enn kvinner.

– Nettverk nasjonalt og internasjonalt kan bidra til større innflytelse på eget fagfelt og i søknadsprosesser for å skaffe eksterne midler til forskning. Med større nettverk er det lettere å komme sammen med andre kollegaer. Det kan også lede til mer publisering, mener Rørstad.

Men heller ikke denne forklaringsmodellen kan forklare kjønnsforskjellene knyttet til publisering alene, ifølge forskerne.

Kvinner på frammarsj

Til tross for at menn er i sterk overvekt blant professorer, mener forskerne at dagens bilde er i ferd med å endre seg.

– Det vi ser i Norge nå er at for første gang var det flere avlagte doktorgrader av kvinner enn menn, sier Aksnes.

– Og hvis vi ser på universitets- og høyskolesystemet har det vært en stor økning i publikasjoner blant kvinner. Det er en veldig interessant endring at kvinner kommer stadig sterkere på banen, fortsetter han.


Kristoffer Rørstad, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, Nifu.

Tall fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) viser at antallet publikasjonspoeng de siste seks årene har økt med 48 prosent for kvinner, mens det for menn kun har økt med 11 prosent. Rørstad mener økningen har sammenheng med en økende kvinneandel i akademiske stillinger:

– Dette reflekterer primært endringen i kjønnssammensetningen til det vitenskapelige personalet i sektoren. I perioden 2008 til 2013 kom det 1050 flere kvinner, mens menn bare økte med 400 personer. Kvinner står altså for 75 prosent av veksten i antallet personer i faste vitenskapelige stilinger i perioden, forklarer han.

– Og det er en liten revolusjon i seg selv, mener Aksnes.

På individnivå

Forskerne har sett på publikasjonene til over 12 000 norske universitetsforskere over en periode på syv år i databasen Cristin. Databasen dekker alle fagfelt, også humaniora og samfunnsvitenskap, som ikke dekkes så godt av andre utenlandske databaser fordi de ikke har med bøker.

For å få fram individuelle forskjeller har forskerne sett på gjennomsnittlig publisering på individnivå, framfor summen av kvinner og menn totalt. På den måten har de kunnet undersøke forskjeller kvinner i mellom og menn i mellom – forskjeller som mye tyder på er mest avhengige av stilling, ikke av kjønn.

– Tar du alle inn i én gruppe, så vil du for eksempel ikke få med den endringen som er i ferd med å skje når det gjelder kjønnsbalansen i akademia, forklarer Aksnes. 

Referanse: 

Kristoffer Rørstad og Dag W. AksnesPublication rate expressed by age, gender and academic position – A large-scale analysis of Norwegian academic staff. Journal of Informetrics 11. mars 2015. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Funn i studien

  • Førsteamanuenser har 20 til 30 prosent lavere publiseringsrate enn professorer, avhengig av fagfelt.
  • Kjønnsforskjellene er størst innen matematikk og naturvitenskap (rundt 20 prosent), der menn publiserer 0,87 artikler per år, mens kvinner ligger på 0,53 artikler.
  • Kjønnsforskjellene er minst i medisin (rundt 10 prosent), der menn publiserer 0,63 artikler per år, mens kvinner publiserer 0,47 artikler.
  • Alder har mest betydning for publiseringsraten i medisin, mens den har minst å si i matematikk og naturvitenskap.
  • Publiseringsraten øker mest fram mot 40-50-årsalderen, noe som har sammenheng med det akademiske stillingshierarkiet.