I filmer og annen fiksjon har utenomjordiske vesener en tendens til å ligne usannsynlig mye på oss. Men kanskje er ikke disse forestillingene så langt fra mål som vi skulle tro?

– Intelligente romvesener må finnes

Livets utvikling er forutsigbar, mener den kjente evolusjonsbiologen Simon Conway Morris. Derfor kan vi forvente at det finnes menneskelignende aliens der ute.

11.7 2015 05:00

Hvis det finnes liv på andre planeter enn jorda – hvordan vil det da se ut?

Vil det bestå av et utvalg skapninger som minner om planter, dyr og mennesker? Eller vil det fremmede livet være så forskjellige fra oss at vi har problemer med å forstå hva som er opp og ned?

Foreløpig må vi nok bare innse at det korrekte svaret på dette spørsmålet er: Har ikke peiling.

Men det er likevel mulig å gjøre noen kvalifiserte gjetninger.

Og det er nettopp det Conway Morris driver med i boka si: The Runes of Evolution, How the Universe Became Self-Aware, ifølge en pressemelding fra University of Cambridge, der professoren jobber.

Evolusjonsbiologen mener det er svært sannsynlig at det finnes liv på mange av planetene som suser rundt andre stjerner det ute i universet.

Og dessuten: Der det eksisterer utenomjordisk liv som har fått utvikle seg en stund, vil vi trolig også finne vesener som er intelligente og rasjonelle som oss.

Dykk i evolusjonen

Antagelsene til Conway Morris er ikke tatt ut av lufta.

Han bygger dem i stedet på det vi vet om evolusjonen av livet på jorda. Historien her hjemme viser nemlig at utviklingen ikke er så tilfeldig som den kan se ut, mener evolusjonsbiologen.

Tvert imot ligger det antageligvis noen ganske stramme regler og mekanismer i bånn som gjør at det måtte gå omtrent som det gikk. Hadde livet startet på nytt, ville vi endt opp omtrent der vi er i dag, argumenterer Conway Morris, og utdyper:

Det som forteller oss at evolusjonen må fungere slik, er prinsippet om konvergens.

Øyet funnet opp 40 ganger

Konvergens, i evolusjonsforstand, betyr rett og slett at komplett ulike arter utvikler de samme trekkene, helt uavhengig av hverandre. For eksempel konseptet øyne.

Øyet er blitt oppfunnet 40 ganger i løpet av evolusjonen. Selv kameraøyet – øyne som virker omtrent som et fotoapparat – er utviklet flere ganger av så ulike dyregreiner som menneskets og blekksprutens.

Siste mulige medlem i gjengen er kanskje det lille encellede planktonet som utrolig nok ser ut til å ha lagd et kameraøye av ombygde celledeler?

Finnes over alt

Og øyet er slett ikke unikt. Alt fra vinger og bein til intelligens – og collagen – er også oppfunnet flere ganger.

Også på høyere nivå ser vi dette fenomenet. I Australia har det utviklet seg pungdyr som ligner på og fyller de samme rollene som vanlige pattedyr i andre deler av verden, som mus, muldvarper og flygeekorn.

Conway Morris argumenterer for at slik konvergens er allestedsnærværende.

Kanskje er det slik at livet ikke bare kan, men må bruke de samme løsningene om og om igjen?

- Selv om antallet muligheter i evolusjonen i prinsippet er mer enn astronomiske, er antallet som faktisk fungerer en uendelig mye mindre andel, sier Conway Morris ifølge pressemeldinga.

Dette vitner om at utviklinga på kloden slett ikke er tilfeldig. Tvert imot er den en temmelig forutsigbar prosess som følger noen fastsatte regler, mener Conway Morris.

Aliens

Og dermed gjør han også noen antagelser om annet liv der ute:

Der det er muligheter for jordlignende liv, vil det oppstå. Og dersom det oppstår, vil utvikle seg på omtrent samme måte som livet vi kjenner.

I den nye boka argumenterer Conway Morris for at en fremmed planet som ligner på jorda ville huse både haiaktige rovdyr, insektsfangende planter, mangroveskoger og sopp. For ikke å snakke om vesener med hjerne og intelligens. Det er nesten garantert!

Det er til og med svært sannsynlig at det dukker opp noe menneskelignende, mener evolusjonsbiologen.

Forbausende alene

Desto større mysterium er det altså at vi foreløpig ikke har sett så mye som skyggen av noen utenomjordisk intelligens. Til tross for gjentatte forsøk på å finne dem.

- Vi burde ikke være alene, men vi er det, sier Conway Morris ifølge pressemeldinga.

Andre evolusjonsbiologer er slett ikke så overrasket, verken over mangelen på aliens eller ideen om at de burde være vanlige.

Det er nemlig ikke første gangen Conway Morris gir ut bøker hvor han lufter slike tanker.

Eller første gang han møter motbør fra andre biologer.

- Tar feil

Forfatter og professor i økologi og evolusjon, Jerry A. Coyne ved University of Chicago har kommet med en slags forkritikk av den nye boka, basert på de forrige.

Coyne konkluderer først som sist med at Conway Morris tar feil.

For det første inneholder evolusjonshistorien også mange eksempler på at det ikke er konvergens, men at noe tvert imot bare er blitt funnet opp én gang, skriver Coyne.

For hvor er for eksempel den australske sjiraffen?

Og hvis det er så sannsynlig at menneskelignende skapninger utvikler seg, hvorfor har det bare skjedd én gang på jorda? Hvorfor har vi for eksempel ikke noe pungmenneske?

For det andre mener Coyne at mekanismene i evolusjonen er mindre forutsigbare enn Conway Morris vil ha det til. Mutasjoner – basisen for utviklinga – er for eksempel helt tilfeldige og dermed umulige å gjette utfallet av.

Religion

Coyne er imidlertid aller mest opptatt av å spekulere i Conway Morris’ egentlige hensikter med en kjempegjennomgang av fenomenet konvergens.

Conway Morris er nemlig kristen. Og Jerry Coyne mener at boka er et forsøk på å bruke fenomener i evolusjonen som bevis for at Gud finnes.

Har vi for eksempel lagt merke til at Conway Morris’ bok er trykket av Templeton Press, et forlag som også har gitt ut bøker om temaer i grenselandet mellom vitenskap og religion?

Tilfeldig? Neppe.

– Det er synd at en fyr som er så smart som Conway Morris lar forskningen sin bli diktert av tro, konkluderer Coyne.

Før han avslutter med å anbefale sin egen nye bok som motgift.

––––––—

Artikkelen er oppdatert 20.7.15 - Jerry Coyne har kritisert boka før den kom ut, ikke Richards Dawkins.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse