Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer
I tillegg til en tendens til mindre betennelse i kroppen, opplevde deltakerne også en liten reduksjon i BMI, fettprosent og midjemål, samt at muskelmassen økte som følge av treningsperioden, ifølge studien.

Syklet seg til mindre leddgikt

Etter ti uker med harde treningsøkter på spinningsykkel fikk kvinnene med leddgikt mindre betennelse i kroppen. 

26.6 2015 05:01

Sykdommen kommer snikende. Fingre og tær blir sakte men sikkert stive og smertefulle. Det er ikke lenger bare en god strekk om morgenen som skal til for å få kroppen ut av dvale.

Leddgikt er livslang sykdom som setter seg som en klo i kroppen, og fører til betennelse i flere leddene. Leddgikt kan etter hvert føre til ødeleggelse av ledd som igjen fører til kraftsvekkelse og dårlig bevegelighet.

Pasienter med leddgikt har også ofte redusert kondisjon, samt en økt risiko for hjerte- og karsykdom.

Rammer tre ganger så mange kvinner som menn

Leddgikt rammer cirka en prosent av befolkningen, og tre ganger så mange kvinner som menn. Flest voksne blir rammet, men også barn kan bli syke. Behandlingen er lindrende, men sykdommen er kronisk.

– Alt dette medfører at det er ekstra viktig at disse pasientene driver med fysisk aktivitet og trening som virker bra på kondisjonen, sier Anja Bye, forsker ved K.G. Jebsen Senter for hjertetrening (CERG) ved NTNU.

Inntil nylig fantes det lite dokumentasjon på hvordan trening påvirker leddene.


Anja Bye er forsker ved K.G. Jebsen Senter for hjertetrening (CERG) ved NTNU.

Best med harde treningsøkter

– Det var kun dokumentasjon på at trening med moderat intensitet førte til bedre kondisjon, uten at smerter, sykdomsaktivitet eller leddødeleggelse økte, sier Bye.

Hun forteller at tallrike studier viser at intervalltrening med høy intensitet er mer effektivt på kondisjonen enn trening ved moderat intensitet.

– Det gjelder for stort sett alle enten man er frisk eller syk, gammel eller ung. Vi ønsket å undersøke om pasienter med leddgikt tålte og opplevde den samme effekten, sier Bye.

Gikk ned i vekt i samme slengen

Etter en ti-ukers periode med harde treningsøkter på spinningsykkel to ganger i uken fant hun ingen forverring av smerter eller sykdomsaktivitet hos kvinner med leddgikt.

– Vi så snarere en tendens mot mindre betennelse i kroppen ved måling av betennelsesmarkøren CRP. Ellers opplevede deltakerne en solid økning i maksimalt oksygenopptak, noe som betyr at de reduserer sin risiko for hjerte- og karsykdom, sier Bye.

Deltakerne opplevde også en liten reduksjon i BMI, fettprosent og midjemål, samt at muskelmassen økte som følge av treningsperioden.  

Treningen foregikk ved CERGs treningslokaler på St. Olavs hospital. Deltakerne varmet opp i ti minutter med en puls som var cirka 70 prosent av makspuls. Deretter gjennomførte de fire runder med høy intensitet som vil si 85–95 prosent av makspuls i fire minutter. Pausen var på tre minutter mellom hver runde, hvor intensiteten var cirka 70 prosent av makspuls. Treningsøkta tok totalt 35 minutter.

Flere fortsetter med treningen

– Damene som deltok i studien syntes også dette var en veldig fin, tidsbesparende og effektiv treningsform, og de ble stort sett veldig motivert til å fortsette med trening på grunn av den gode fremgangen, sier Bye.

Studien var en pilotstudie som kun inkluderte kvinner. Det var 18 deltakere i alderen 20–49 år. En pilot vil si at det er en liten studie som i hovedsak brukes for å se om det er noe det kan være verdt å forske mer på. Det er derfor for tidlig å konkludere med at anbefalingen for fysisk aktivitet for denne pasientgruppen bør endres, men studien gir en pekepinn.

Revmatologisk avdeling ved St. Olavs hospital er sammen med CERG ved NTNU i gang med å teste ut treningsøkter med høy intensitet for  flere ulike pasientgrupper.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

De regionale helseforetakene skal studere effekten av stamcellebehandling ved multippel sklerose. Forskningen inngår i regjeringens nye hjernehelsestrategi.

Folkehelseinstituttet slår fast at det var økt risiko for å få narkolepsi blant barn og unge som tok vaksinen mot svineinfluensa for syv år siden. Men noen av dem som ikke tok vaksinen, fikk også sovesyken.