Saken er produsert og finansiert av Oslo universitetssykehus - Les mer
Det er mange som hører dårlig i Norge, og det forventes at antallet hørselshemmede nordmenn vil overstige èn million i 2020.

Hørselshemmede sliter med stress

Hører du dårlig, kan det føre til stress. Nå har forskere utviklet et terapiprogram mot stress og utmattelse som følge av dårlig hørsel.

6.3 2015 05:00

De aller fleste har slektninger eller kollegaer som bruker høreapparat eller hører dårlig. Likevel har de færreste av oss kunnskaper om hva hørselstap betyr for helsen.

Det å vite mer om hvordan det faktisk oppleves å ha dårlig hørsel, ville gjort situasjonen betydelig lettere for dem det gjelder.

Nå har forskere ved Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse utviklet et terapiprogram som som skal hjelpe folk med nedsatt hørsel til å takle hverdagen. Det skal de gjøre gjennom såkalt kognitiv terapi, som handler om å endre tankemønstre og måten folk opplever hverdagslivet på.

Hørsel og psykisk helse

Noen direkte forbindelse mellom grad av hørselstap og grad av psykososialt stress, finnes ikke.

Mens én person kan leve et godt liv som fullstendig døv, kan et lettere, ensidig hørselstap være en stor belastning for en annen. 

– Vi har lenge sett at det finnes folk med alle grader av nedsatt hørsel som sliter med betydelige stressbelastninger, sier psykologspesialist Katharine Cecilia Williams. Hun er i ferd med å avslutte doktorgradsarbeidet sitt på temaet hørsel og psykisk helse. 

Hun jobber ved Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse ved Oslo universitetssykehus. Det er et landsdekkende behandlingstilbud, der folk som sliter, kan få hjelp.

Vanskelig både sosialt og på jobben

I tillegg til stigmaet som er knyttet til det å være tunghørt, og at mange møter liten forståelse, er det flere forhold som kan påvirke den psykiske helsen når hørselen svekkes. Mange kan oppleve det som et tap når hørselsnedsettelsen gjør det vanskelig å delta sosialt, og når man må trekke seg tilbake fra spennende utfordringer på jobben.

Det kan være veldig energikrevende for personer med redusert hørsel å forsøke å henge med i samtaler på jobb eller privat, fordi de ofte bare vil høre bruddstykker av det samtalepartneren sier.

Det fører til at de hele tiden må jobbe med å fylle igjen hull i samtalen og trekke logiske slutninger om hva som blir sagt. Dette kaller Williams for «krevende kompenseringsarbeid».

– Dette er mentalarbeid som gjør at hørselshemmede gjerne må bruke hukommelsen mer aktivt enn normalthørende. Mange er ikke selv klar over at det er det de gjør, og klandrer seg selv for ikke å orke mer. Mange uroer seg også for å være til bry, eller for å bli oppfattet som mindre kompetente, sier Williams.

Manglet behandlingsmetoder

Vanlige psykologiske behandlinger baserer seg på at pasienten har mulighet til å kommunisere problemene sine fritt og ubesværet.

– Vi opplevde at vi manglet behandlingsmetoder som passer for våre pasienter, forteller Williams.

Til tross for at forekomsten av hørselstap er svært høy i alle vestlige land, er det ikke tidligere gjort noen såkalte intervensjonsstudier for hørselshemmede som lider av psykososialt stress.

Intervensjonsstudier er strengt kontrollerte undersøkelser, utført med en sammenlikningsgruppe som ikke mottar behandlingen.

Tar i bruk kognitiv terapi

Kognitiv terapi er en strukturert, og dermed etterprøvbar, behandlingsmetode. Det betyr at forskere lett kan se om den har funket eller ikke. Terapien går ut på å se sammenhengen mellom tanker og følelser, og hvordan pasienten kan endre tankene sine ved hjelp at forskjellige øvelser. Det skal gjøre pasienten bedre rustet til å håndtere psykiske problemer som angst, depresjon og stress.

Metoden har også vist seg å hjelpe for følgeplagene ved medisinske tilstander som diabetes, utmattelse etter kreftbehandling og kronisk smerte. Kognitiv terapi regnes som en av de aller best dokumenterte behandlingsformene innen psykoterapiforskningen.

– Derfor lurte vi på om kognitiv terapi kunne vise seg nyttig for hørselshemmede, forklarer Williams.

Mye av fokuset i tidligere internasjonal forskning har vært på eldre folk, noe som er forståelig, ut fra at hørselsnedsettelse er vanlig hos gamle mennesker.

– Antallet yngre med nedsatt hørsel er imidlertid større enn mange er klar over, og vi ønsket å nå frem til personer i yrkesaktiv alder med denne studien, sier Williams.

Referanse

Katharine Cecilia Williams m.fl: A cognitive therapy program for hearing-impaired employees suffering from mental distressInternational Journal of Audiology, oktober 2014. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse