Det er det samme for Gunn Mangerud, om det blir forskeropphold i Danmark eller Canada. Så lenge hun har tilgang til et mikroskop. 

Selv om hun allerede har et mikroskop stående på kontorpulten på Institutt for geovitenskap i Bergen, får hun ikke mye tid til å bruke det. Mangerud gleder seg til å forske på mikrofossiler igjen. Og helst fra Arktis. 

Geologen var tidlig glad i friluftsliv og ville studere noe med naturvitenskap. Dermed ble det geovitenskapen. Hun jobbet i mange år for Norsk Hydros forskningssenter i Bergen og som geolog på Oseberg-feltet. Til slutt ble hun sjefsgeolog i selskapet.

Men så brøt hun tvert av, ble leder for Senter for internasjonaliserning av utdanning, før hun etter fem år savnet faget og vendte hjem til geovitenskapen som instituttleder ved Universtetet i Bergen.

­

­Du får ett års forskningsopphold i utlandet. Hvor vil du dra og hvorfor?

– Jeg skal faktisk dra utenlands og forske om vel to år, når min periode som instituttleder går ut. Det blir nok Canada, England eller kanskje Danmark. Det er egentlig ikke så nøye hvor det er, så lenge det er et attraktivt fagmiljø, som orienterer seg mot Arktis. Og så lenge jeg har tilgang til et mikroskop.

Hva ser du helst på TV, «Farmen» eller «Forsker grand prix»?

– Nei, «Farmen» har jeg aldri sett, så det blir definitivt «Forsker grand prix». Det er faktisk veldig artig, noen av dem er fantastisk flinke. Det er en fin måte å bringe forskning ut på en litt utradisjonell måte.

Hva synes du er morsomst, å undervise eller å forske?

– Etter seks år som instituttleder må jeg si at jeg savner tid til å forske. Med 170 ansatte blir det et kjør, og veldig vanskelig å finne sammenhengende tid. Jeg liker å undervise, og har fortiden studenter. Men akkurat nå er det forskningen jeg savner.

Hvilke tre vitenskapshelter ville du invitert til firestjerners teselskap?

– Døde også? Så bra! Jeg er nødt til å invitere Fridtjof Nansen. Han var jo egentlig ikke geolog, han var zoolog, men han var en fantastisk geolog likevel. Han beviste blant annet at den transpolare strøm eksisterte, da han lot seg fryse inne med «Fram». Og så var han så utrolig dyktig til å observere, og til å tegne. Se på tegningene hans av kystlandskap for eksempel.

– Så tar jeg med Waldemar Brøgger. Grunnen er at han var en kombinasjon av geolog og viktig samfunnsaktør, særlig i forbindelse med unionsoppløsningen. Rektor var han også, ved Universitetet i Oslo. Det er det ikke mange geologer som har vært.

– En til … ja, kanskje geologiens far, James Hutton. Blant annet var det han som først forsto at jorden måtte være veldig gammel. Jeg skulle gjerne snakket med ham om hvordan han kom fram til det.

– Så da har jeg tre gjester, døde alle sammen! Det blir jo helt morbid dette her. Og tre menn, men det er jeg jo vant til.

Faguttrykk du elsker?

– Det er jo ikke akkurat et faguttrykk, men vi har en saying innen geologien: «The present is the key to the past». At vi ser på de prosessene som skjer rundt oss nå, for å forstå det som ligger bakover i tid.

Faguttrykk du hater?

– Jeg vet ikke om det er noen faguttrykk jeg hater. Jeg syns det er irriterende med mye fyllord, og med folk som tar voldsomme forbehold … men nå kommer jeg jo ikke på noen eksempel. Jeg liker at det er kort og konsist. Nå har jeg nok en tendens til å bli omstendelig selv. Jeg likte norsk på skolen og jeg likte å skrive, i altfor lange setninger. Så det ligger vel et snev av selvinnsikt der.

Nobelpris eller verdens beste mamma?

– Hvis man aspirerer til det burde man jo kunne oppnå begge deler. Jeg ser ikke noen motsetning. Nå fins det jo ikke noen nobelpris i geologi, men … Du får spørre May-Britt Moser!

Finnes det noe positivt å si om tellekantsystemet?

– Ja, det tenker jeg. Det vil alltid være slik at det både er pluss og minus, men systemet har medført en større bevissthet om hvor viktig det er å publisere. For meg som instituttleder er det også et godt virkemiddel, i tillegg til at det generer kroner. Vi har relativt mange nivå 2-publikasjoner fra vårt fagmiljø.

Hvilket paradigmeskifte eller vitenskapelig funn skulle du ønske at du hadde vært en del av?

– Wow! Et stort spørsmål. Innen geofaget er det store paradigmeskiftet platetektonikken – da man fant ut at jordskorpen besto av plater. Det var mange som var inne på tanken, men det er Alfred Wegener som har fått æren for det. Det var et fantastisk gjennombrudd, og det å få være med på det ville vært eksepsjonelt spennende.

Kvalitativ eller kvantiativ metode? 

–  Innen geovitenskapen er begge viktige. Men jeg vil gjerne slå et slag for det kvalitative, det å kunne observere og identifisere. Det er et håndverk. Som i mitt fag med mikrofossiler. Det kvalitative er inputen. Tar studentene feil når de klassifiserer fossiler, blir også de kvantitative modellene feil.