Saken er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) - Les mer
Forskere mener at trusselen om straff for ikke å melde ifra om mistanke om kjønnslemlestelse bør fjernes. - Den personlige risikoen dette innebærer kan lede til at noen lukker øynene for kjønnslemlestelse, eller på den andre siden at man blir for overivrig, sier Inger-Lise Lien, forsker ved NKVTS.

Lærer meldte mistanke om kjønnslemlestelse - gjorde seg skyldig i etnisk diskriminering

Offentlig ansatte er fanget mellom to lover når de får mistanke om kjønnslemlestelse. - Det kan føre til at noen ikke våger å melde ifra, advarer forskere.

1.2 2015 05:00

Forskerne Jon-Håkon Schultz og Inger-Lise Lien har sett nærmere på konsekvensene av den såkalte avvergelsesplikten i kjønnslemlestelsesloven.

Plikten er straffebelagt, det vil si at dersom en offentlig ansatt innenfor skole, barnehage, politi, barnevern eller lignende unnlater å melde fra, så kan vedkommende i verste fall havne i fengsel.  

Dersom den offentlige ansatte melder ifra, og det viser seg at mistanken var ubegrunnet, står hun eller han i fare for å rammes av diskrimineringsloven.


- Avvergelsesplikten kan ha skapt store utfordringer for de offentlige ansatte, sier Inger-Lise Lien, antropolog og forsker ved NKVTS.

Lærer meldte ifra - skyldig i etnisk diskriminering

Som læreren i dette konkrete tilfellet, et case som forskerne har basert seg på for å eksemplifisere problemet:

Det startet med en bekymringsmelding fra en lærer i 2008. Jenta, som er fra Somalia, oppførte seg på måter som vakte lærerens bekymring for om hun kunne være utsatt for kjønnslemlestelse, som ut fra hans tenkesett ville kunne forklare jentas uregjerlighet. Med sin somaliske bakgrunn var det jo stor sjanse for at hun allerede var omskåret, eller stod i fare for å bli det, resonnerte læreren.

Moren, også fra Somalia, var selv omskåret, og hun fortalte myndighetene at hun var imot omskjæring ut ifra egne erfaringer med komplikasjoner. I starten protesterte foreldrene mot at jenta skulle undersøkes av lege, men de ga etter hvert etter. Jenta ble da undersøkt av en kvinnelig lege, med moren til stede.

Legen fant at jenta ikke hadde vært utsatt for kjønnslemlestelse. Myndighetene vurderte også familieforholdene som gode og harmoniske.

Etter dette meldte faren barnevernet inn til Diskrimineringsombudet, som fant at hele saken bygget på jentas somaliske bakgrunn. Barnevernet hadde dermed gjort seg skylding i etnisk diskriminering, og dro dermed indirekte med seg læreren som tok det første initiativet til å melde ifra. 

Krever mye kompetanse 

Dette viser ifølge forskerne at det påhviler den enkelte ansatte et stort ansvar i å skulle forutse en kriminell handling, noe mange ikke har. 

-  Dette krever kompetanse i å tolke tegn, og det krever kunnskap om en stor variasjon av omskjæringspraksiser fra mange ulike land og etniske grupper. Også når det gjelder alder for når omskjæringen skal gjennomføres og hvilke ulike typer av omskjæring som gjøres, sier Lien, som er antropolog og forsker ved Nasjonalt senter om vold og posttraumatisk stress (NKVTS). 

Det betyr at du skal ha kjennskap til mange fortolkningsreportoarer, og at den ansatte greier å skille mellom dem.

- Det er fort gjort å tolke feil, sier forskeren. 

Risikofylt

Lien påpeker at myndighetene riktig nok har laget en liste over forhold de offentlig ansatte må ta i betraktning når de tolker.

- Men denne er meget utilstrekkelig, ifølge forskeren. Det hviler i stor grad på den enkelte ansatte helseperon, barnevernsarbeider eller politi å forutse at det vil komme til å skje en kriminell handling. 

Hun mener den subjektive plikten til å kunne forutse fremtiden og tolke tegn på at noe skal kunne skje, blir en risikofylt prosess. Feiltolkninger kan lede til rasismebeskyldninger, som kan være straffebelagt, eller til at man overser at noen jenter faktisk blir omskåret. 

Fanget mellom to lover

De offentlig ansatte blir dermed fanget mellom to lover: avvergelsesplikten og diskrimineringsloven. Det kan være vanskelig å balansere i dette feltet, og trekke riktige slutninger.

- Vi har innvandrere fra mange ulike land hvor kjønnslemlestelse er vanlig. Det er urimelig å forvente at ansatte skal ha så stor tolkningskompetanse som det ligger forventninger om i avvergelsesplikten, sier Lien.

Som i eksemplet over begynner en sak i barnevernet som regel med en problematisk situasjon som altså krever en fortolkning.

Hvis vi ser på kjønnslemlestelse som noe negativt, er det heller ikke så urimelig å tenke at «hun ser så trist ut, kanskje hun er omskåret?»

En annen kulturell fortolkningsramme, der kjønnslemlestelse fremstår som et overgangsrituale som tolkes positivt, kan vi tenke oss det motsatte, nemlig at «hun ser så glad og fornøyd ut, kanskje hun er omskåret?»

- Dette betyr at et tegn på omskjæring kan være vidt forskjellig avhengig av landbakgrunn, påpeker forskeren.

- Avvergelsesplikten kan ha skapt store utfordringer for de ansatte, som nok ikke har et slikt variert og omfattende fortolkningsreportoar, og de risikerer å ha blitt mindre nøytrale og mer subjektive når de tolker, sier Lien.

Eksemplet med den somaliske jenta viser konsekvensen av at to lover kolliderer, og at begge dermed kan virke mot sin hensikt. 

- Straffebestemmelsen i avvergelsesplikten kan gjøre det mer lønnsomt å lukke øynene for kjønnslemlestelse. Den personlige risikoen, trussel om straff, kan lede til at man lukker øynene. På den andre siden kan den føre til at man blir overivrig, sier Inger-Lise Lien. 

- Mer kulturell tolkningskompetanse

Forskerne mener at avvergelsesplikten skulle vært diskutert grundigere i offentligheten før den ble vedtatt. 

Dermed kunne dilemmaet mellom avverging og diskriminering blitt tatt skikkelig opp.

Videre mener de at myndighetene bør ta vekk trusselen om straff, nettopp for å redusere det ekstra presset og risikoen det innebærer for de ansatte.

De mener også at det trengs mer kulturell kunnskap blant offentlige ansatte om fortolkninger. I tillegg ser de det som nødvendig med et kvinne- og barneperspektiv på et individuelt nivå når det gjelder diskrimineringsloven.

- Overdrevet ansvartilskrivelse som straffebelegges for offentlige ansatte som skal gjøre jobben sin og beskytte små jenter mot kjønnslemlestelse slik avvergelsesplikten krever, kan ha fått uintenderte negative konsekvenser, ved sitt store press og ansvar mot den enkelte ansatte, påpeker forskeren.

Referanse:

Inger-Lise Lien og Jon-Håkon Schultz: Interpreting Signs of Female Genital Mutilation Within a Risky Legal Framework. International journal of Law, Policy and the Family. 17. juni 2014

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Avvergelsesplikten

Avvergelsesplikten gjelder for helsepersonell og andre yrkesutøvere og ansatte i barnehager, barnevern, helse- og sosialtjeneste, skoler, skolefritidsordninger og trossamfunn samt for-
standere og religiøse ledere i trossamfunn.

Avvergelsesplikten omfatter i motsetning til opplysningsplikten også de tilfeller der en kvinne
over 18 år står i fare for å bli kjønnslemlestet.

Avvergelsesplikten er hjemlet i kjønnslemlestelsesloven § 2. Straffen er ente bøter eller fengsel i opptil ett år. 

Avvergelsesplikten går foran lovbestemt taushetsplikt.

Når kjønnslemlestelse allerede har skjedd har man altså ikke avvergeplikt, men man kan ha opplysningsplikt. 

Avverge kan likevel være aktuelt dersom undersøkelser viser at kjønnslemlestelse ikke har skjedd, men man frykter at foreldrene likevel kan komme til å gjøre det. 

Kilde: NKVTS og Lovdata