null (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Eldre havner bakerst i køen
Taper kampen om helse- og omsorgskronene mot yngre pleietrengende.
Konferanse
Forskerne Heidi Gautun og Anne Skevik Grødem vil presentere forskningen på en internasjonale konferanse om velferdsforskning som arrangeres på Høgskolen i Oslo og Akershus 4.–6.september.
Konferansen skjer i regi av Espanet som er en organisasjon hvor medlemmene er involvert eller interessert i forskning på sosialpolitikk i Europa.
Da kommer over 250 velferdsforskere fra inn og utland. Hovedtemaet for konferansen er konfliktene mellom økonomiske holdbarhet, sosial velferd og miljø/klima som preger nordiske og europeiske velferdsstater.
Det går frem av en undersøkelse blant ledere i pleie- og omsorgssektoren, bestillerkontor og tjenesteledere i fem norske kommuner.
– Intervjuene viser at de eldre stiller svakere enn yngre når knappe kommunale pleie- og omsorgstjenester skal fordeles, selv om alle har de samme rettighetene i henhold til loven, sier Heidi Gautun.
Hun er forsker ved Senter for velferds- og arbeidsliv ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
Hun står bak undersøkelsen sammen med Anne Skevik Grødem ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).
Ikke mer til de eldste
Omfanget av hjemmetjenestene har økt betydelig de siste 20 årene, men stort sett hele økningen har blitt brukt til omsorgs- og pleietrengende under 67 år. Det er store reformer og opptrappingsplaner som har ført til denne veksten.
Pleie- og omsorgsinnsatsen til eldre over 80 år står på stedet hvil, konkluderer forskerne.
Økningen i ressursbruken på denne gruppen i de kommunale omsorgs- og pleietjenestene de siste 20 årene er marginal – til tross for at eldre over 80 år utgjør en stadig økende andel av befolkningen.
Mindre krevende gruppe
Forskerne peker på tre hovedforklaringer på denne utviklingen:
For det første oppfatter kommunene de eldre som mindre krevende, dermed brukes det også mindre ressurser på denne gruppen.
Den andre forklaringen er at eldre antas å ha ha andre behov enn yngre. Målet med hjemmetjenestene er å sette folk i stand til å leve et normalt liv, og hva som anses som et normalt liv varierer med alderen.
– Man legger til grunn at yngre brukere har en høyere standard for personlig hygiene enn eldre, at de har større sosiale behov og trenger flere rutiner når det gjelder jobb og skoler, sier Grødem.
– Det bidrar til at flere ressuser settes inn mot de yngre, sier hun.
For det tredje ser det også ut til at kommunene ser på pleie- og omsorgstjenester til yngre mer som en investering.
– Den rådende oppfatningen i kommunen er at hvis de yngre får støtte og opplæring i dag, klarer de seg bedre i morgen. Helse- og omsorgstjenester til eldre, som ble sagt å ha livet bak seg, kan ikke begrunnes på samme måte, sier Grødem.
De eldste kommer dermed lenger bak i køen når knappe ressurser fordeles. En ressurskamp som blir stadig tøffere, ifølge forskerne.
Referanse:
Gautun & Grødem: Prioritising care services: Do the oldest users lose out? International Journal of Social Welfare, September 2014, doi: 10.1111/ijsw.12116.
