Pass på proteinene

- Før var vi opptatt av mengden fett vi fikk i oss, siden ble det klart at forskjellige typer fett hadde ulik betydning for helsen. Nå skjer det samme med proteinene, forklarer Oddrun Anita Gudbrandsen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- Mange dietter har anbefalt en viss mengde proteiner i kosten, men det ser ut til å være minst like viktig hvilken type proteiner du spiser, sier Gudbrandsen.

Denne uken avla hun doktorgraden ved Universitetet i Bergen, etter å ha forsket på fett og proteiner i kostholdet under veiledning av professor Rolf Berge.

- Etter hvert har flere og flere sett på betydningen av proteiner i kosten, sier hun.

Populære diettprogrammer som Dr. Fedon Lindbergs, Atkins eller South Beach-dietten legger alle vekt på at man skal spise en bestemt mengde proteiner for å bli slank, sunn og frisk.

- Men nøyaktig hvilke proteiner, sier de ikke alltid så mye om, sier Gudbrandsen.

Hun mener nettopp hvilke proteiner du spiser kan være helt avgjørende.

I begynnelsen var det fett

- Opprinnelig begynte jeg å se på effektene av TTA, sier Gudbrandsen.

Den modifiserte fettsyren TTA har tidligere vist seg å ha god effekt på triglyseridnivået i blodet, insulinresistens og hyperglykemi. Alt dette er symptomer på metabolsk syndrom, en tilstand som rammer stadig flere i Norge.

"Oddrun Anita Gudbransen har vist at det ikke bare er forskjeller mellom typer av fett, men at også forskjellige typer proteiner kan ha helt ulike effekter på helsen."

- Vi visste imidlertid ikke om TTA også hadde effekt på hypertensjon, altså høyt blodtrykk, forteller Gudbrandsen.

Det var det første hun gjorde til sin doktorgrad.

Gjennom å stanse deler av blodtilførselen til nyrene hos forsøksdyr, fremkalte hun i samarbeid med professor Bjarne Iversen en tilstand som kalles renal hypertensjon. For å øke blodtilførselen til nyrene, produserer de et stoff som øker blodtrykket systemisk.

Da rottene fikk TTA i kosten, sank blodtrykket nesten umiddelbart. Selv da TTA ble tilført etter flere uker med høyt blodtrykk, sank blodtrykket etter hvert til det samme nivået.

Medikament

Gudbrandsen ga også medikamentet Tamoxifen til en gruppe forsøksdyr. Tamoxifen brukes til å behandle brystkreft, men har fettlever som relativt vanlig bivirkning.

Fettlever er en unormal opphopning av fett i levercellene , som sees vanligvis hos tunge alkoholmisbrukere eller hos overvektige.

Dyrene som fikk Tamoxifen fikk en over 50 prosent økning av triglyserider i leveren. Men da dyrene fikk TTA i tillegg til tamoxifen, ble triglyseridnivået normalt igjen.

Ligger nøkkelen i proteinet?

Så langt var alt vel, men Gudbrandsen og enkelte av kollegene hennes har hatt mistanke til at det ikke bare er enkelte typer av fett som kan gi en gunstig helseeffekt.

"Nå skal forbrukerne få vite mer om fisken de kjøper."

En av grunnene til dette stammer fra forskning på fiskefett. Dersom en person spiser en bestemt mengde fiskefett gjennom å spise ren fisk, og en annen inntar den samme mengden fiskefett i for eksempel kapsler, ser det ut til at de som spiser fisk får den beste effekten.

Kunne det hende at det var noe med proteinet i fisken som forsterket effekten av det gode fettet?

Oppsiktsvekkende

Etter å ha variert typen proteiner i kosten tillegg, skjedde det noe oppsiktsvekkende. Hos dyrene som fikk det modifiserte isoflavon-rike soyaproteinet HDI, ble det langt lavere fettopphopning i leveren.

Hos dem som hadde spist melkeproteinet kasein, var situasjonen helt omvendt: Der var det nesten ikke levervev å se for bare fett.

Kasein kan altså være en medvirkende årsak til fettlever. Det finnes naturlig i meieriprodukter, er ofte en komponent i proteintilskudd som er populære blant kroppsbyggere, og tilsettes av og til kunstige osteerstatninger, for å bedre konsistensen.

I tillegg fremheves det i Atkins-dietten som et av de gunstigste proteinene.

Fisk og soya fungerer også

Litt ekstra spesielt var det at det viste seg at dyrene som hadde spist HDI faktisk produserte mer fett enn kontrollgruppen - selv om leveren deres altså inneholdt mindre fett.

- Dette tror vi henger sammen med at HDI i maten fører til at leveren tar opp igjen mindre fett fra blodet, i tillegg til at fettforbrenningen øker - og at det skjer i så stor grad at den må kompensere ved å syntetisere mer, forklarer Gudbrandsen.

En annen effekt av det sunne proteinet, er at det senker blodverdiene av kolesterol. Det «farlige» LDL-kolesterolet var knapt å finne i blodprøver fra dyrene som hadde spist HDI - men HDI ser også ut til å senke total-kolesterolet i blodet.

De beste nyhetene i Gudbrandsens doktoravhandling, er imidlertid kanskje at de som lider av metabolsk syndrom ikke trenger å lete etter mat som inneholder HDI for å få tak i de sunne proteinene.

- Vanlig soyaprotein og fiskeprotein fungerer også, forsikrer Gudbrandsen.

Powered by Labrador CMS