Frenologer påstod at de kunne finne ut alt de trengte å vite om personligheten din, simpelthen ved å kjenne på hodeskallens konturer.

Da hodeformen avslørte alt om deg

Bakgrunn:

Bare ved å måle og kjenne på hodeskallen kunne frenologene fortelle deg om du var lat, smart og glad i barna dine. I Norge levde vitenskapen i beste velgående til rundt 1920.

29.11 2015 05:00

I oktober i 1913 kommer en karismatisk mann vandrende inn i Aftenpostens lokaler. Mannen er ingen ringere enn Hans Andreas Tandberg, en medisiner med en særdeles spesiell videreutdanning. Avisens journalist beskrev møtet slik:

«Igaar middag kom en herre der saa ut til at være læge, ind i redaktionen. det var frenologen dr. Tandberg som velvilligst vilde beføle min hjernekiste»

«Han havde ingen instrumenter af blankpoleret staal, kun et ganske enkelt maalebaand som han strammede fra ørene først om panden og saa over issen.»

Tandberg var Norges daværende fremste ekspert på frenologi, en vitenskap som i dag avfeies som udokumentert pseudovitenskap.

Men hvordan kunne frenologien den gangen bli så allment akseptert?


Illustrasjon av hjernens inndeling ifølge frenologiske teorier. Bildet er fra den amerikanske boka New Physiognomy: or signs of character, as manifsested through temperament and external forms, and especially in “the human face divine”, publisert i 1889.

Hjernedebatt

På 1700-tallet raste diskusjonen: kunne du knytte personlige egenskaper til én bestemt del av hjernen eller var det flere deler av hjernen som til sammen utgjorde en egenskap? I dag vet vi at svaret ikke er enten eller, men det er takket være avansert teknologi som har gitt oss ny innsikt i de små grå.

Det var verre å si noe klokt om hvordan hjernen virker for tre hundre år siden.

– Den gangen fantes det ingen muligheter for å undersøke hjernen hos levende mennesker, sier Per Holck til forskning.no. Holck er professor emeritus ved seksjon for anatomi ved Universitetet i Oslo.

I stedet måtte forskere bruke andre måter å måle hjernen på. Da oppstod blant annet frenologien.

Skallesamler


Franz Joseph Gall (1758 - 1828) regnes som frenologiens far.

Frenologiens far, den tyske medisineren Franz Joseph Gall, var i alle fall overbevist om at hjernen vår er delt inn i ulike organer, og at hvert av dem står for ulike sider av personligheten vår.

Gall kom visstnok på sporet av dette etter å ha studert sine egne klassekamerater ved medisinstudiene. Gall observerte at de flinkeste elevene ofte hadde utstående øyne, og ble derfor nysgjerrig på hva hodeformen kan fortelle om personligheten vår.

Forskeren var inspirert av foreleseren sin som vektla hvor viktig det var å gjøre flere kliniske observasjoner før man drar konklusjoner. Gall samlet derfor inn utallige hodeskaller som han målte og undersøkte nøye. I tillegg studerte han både fengselsinnsatte og mennesker som var innlagt på sinnssykehus. Var det mulig å finne anlegg for kriminalitet og sinnslidelser i hjernen?

Det er kanskje ikke et så dumt spørsmål å stille seg, men Gall dro noen ganske så dramatiske konklusjoner ut i fra observasjonene sine. Han lagde et kart over hjernen og tegnet inn de ulike områdene han mente styrte alt fra kjærligheten du har til barnet ditt til selvtilliten din.


En karikatur av dr. Gall fra 1806. Omringet av berømte hodeskaller, undersøker Gall hodene til William Pitt den yngre og Gustav IV Adolf, kongen av Sverige. Tegnet av

Gall påstod at de ulike delene av hjernen som styrte ulike funksjoner, vokste dersom de ble brukt ofte. Etter hvert som den enkelte delen vokste, ville hodeskallen begynne å bule utover. Dermed kunne en godt trent frenolog være i stand til å kjenne på skallen din og finne fram til hvilke deler som preget personligheten din. 

Til å begynne med ble frenologien møtt av en god del motstand – ikke på grunn av de manglende bevisene, men heller fordi det gav en forklaring på menneskets atferd, som ikke baserte seg på religion eller overtro. Men Galls teorier spredte seg raskt, og frenologi ble populært blant annet i Frankrike, England, USA og ikke minst i Norge.

Norges frenologer

Frenologien ble brennhett på 1800-tallet. Derfor tok det ikke lang tid før også norske vitenskapsmenn kastet seg på trenden. Andreas Hansen, en geolog fra Levanger, var en av dem.  Han mente nordmenn kunne deles inn i to raser: kortskaller og langskaller. Hansen skilte mellom de to på forholdstallet mellom lengde og bredde på kraniet. Han mente også å kunne påvise at det var en betydelig forskjell på både utseende og intelligens mellom de to rasene. 

Men den norske frenologiens far, Hans Andreas Tandberg, er en gåtefull figur. Han dukker opp her og der i ulike arkiver, men fordi navnet var forholdsvis vanlig, er det ikke enkelt å vite om det bestandig er vår mann som dukker opp.

Ifølge arkivene, ble Tandberg født i Modum kommune i 1880 og ble ferdigutdannet ved lærerskolen i Notodden i 1902. I 1910 var han enslig leietaker på Viktoria Terasse i Kristiania og lærer ved Folkeskolen.

Men mellom 1913 og 1920 dukker det opp utallige annonser i norske aviser hvor en viss dr. Tandberg tilbyr frenologiske konsultasjoner. Til bare tre kroner for voksne og to kroner for barn. Avisene omtaler ham som en utdannet medisiner. Visstnok skal han også ha blitt kurset i frenologi i USA.

Tandberg dukket også opp i ulike annonser for helsebringende elektriske belter. Frenologen går god for beltets gode virkning på sine egne pasienter. 


Norsk postkort med en kort innføring i frenologiens verden.

Ga ut bok

I 1914 ga Tandberg ut boka Moderne Frenologi. Her kartlegger han de ulike delene av hjernen, hvilken betydning de har og hvilke personlighetstrekk de forårsaker. Hvilken vitenskapelig metode som ligger bak konklusjonene, er ikke godt å vite. Men Tandberg argumenterer like fullt for hvilken relevans fagfeltet har for det norske samfunn. Blant annet anbefaler han å ta i bruk skallemålinger når man skal velge seg en passende ektefelle.

Frenologen lånte også fra Andreas Hansens skille mellom såkalte kortskaller og langskaller. Ifølge et intervju Stavangerblad gjorde med Tandberg, var østlendinger kortskaller, mens vestlendinger var langskaller. Men at det skulle være noen intelligensforskjell mellom de to var Tandberg uenig i. Men han bemerket seg at østlendingene var mer seiglivet og kunne jobbe lenger av gangen, mens vestlendingene var mer energiske, men i kortere perioder.

Inne hos Aftenposten

Tilbake i Aftenpostens lokaler kunne dr. Tanberg, etter nøye undersøkelser, fortelle både det ene og andre om journalistens personlige egenskaper.  

Blant annet påstod Tandberg at journalisten var bedre egnet til administrasjon og ledelse og kunne ha gjort god karriere i militær tjeneste.

Hvor alvorlig journalisten tok Tandberg kan man jo alltids lure:

«Jeg ble forresten næsten skuffet, da han ikke strax lod mig vide med al tydelighed, at jeg var den fødte journalist og en mand med ben i næsen»

«Af andre ting, jeg fik vide om mig selv kan nævnes, at jeg havde sans for det praktiske, for realiteter, at jeg var godmodig, hvilken min kone kan bevidne, at jeg stod i et godt forhold til mine omgivelser, hvad ogsaa min livsledsagerinde forhaabentlig vil bekræfte.»

Utdatert vitenskap

Ifølge Per Holck skal frenologien ha blitt avvist fra de fleste vitenskapelige kretser allerede på 1800-tallet. Frenologene som praktiserte her i Norge lignet mer på omreisende spåmenn enn vitenskapsmenn. Hvorfor denne metoden levde videre så lenge den gjorde, er ikke lett å si.


Illustrasjonsmodell av de ulike områdene på hodeskallen som frenologene undersøkte. Denne modellen dukket opp i Universtetsmuseet i Bergen, men hvor den kommer fra er det ingen som vet.

Tandberg visste godt hvordan han skulle vinne publikums gunst. På foredragene sine pleide han å invitere en deltaker opp på scenen. Deltakeren hadde en sort sekk over hodet, slik at det eneste Tandberg kunne si om personen, baserte seg på det han kunne ta og føle på. Visstnok traff Tandberg ofte spikeren rett på hodet, til publikums store begeistring. 

–  Det ble mer og mer en slags oppvisningsmanøver hvor den godtroende allmennheten lot seg bløffe. Det var blant dette publikumet at omreisende frenologer hadde suksess, forteller han.

– Disse menneskene hadde overhodet ingen anelse om hva hjerne var for noe, fortsetter Holck.  

Helt bak mål?

Frenologi er avfeid som vitenskap for lenge siden, men var forskerne virkelig helt på jordet? Både ja og nei. Hodeskallen din sier lite om hvordan hjernen din er utformet og enda mindre om du er kriminell. Men at atferd kan knyttes til hjernen var nærmest ukjent på den tiden. 

Per Holck forklarer at en hodeskalle kan vise alder og kjønn, og litt om hvilke ansiktstrekk personen hadde. En sammenheng mellom skallen og intelligens eller personlighet finnes derimot ikke. Men professoren vil likevel gi frenologene litt ros.

– Gall tok jo egentlig ikke helt feil. Men feilen han gjorde var at han trodde disse sentrene i hjernen vokste og presset skallebenet utover. Jeg synes likevel han skal roses for at han pekte ut hjernen som et overordnet organ, fremfor hjertet, som flere holdt fast ved den gangen, forklarer han.

Forsvinner fra arkivene

Etter hvert tok altså trenden slutt, antakelig også for Tandberg. Rundt 1920 forsvinner frenologen fra avisene, i alle fall fra de avisene som er digitalt tilgjengelig i dag.


En karikatur fra 1826 som gjør narr av en praktiserende frenolog. Blant annet står det: Thurtell shown to be craniologically an excellent character. Thurtell var en dømt morder.

Kanskje var det ikke lenger et marked for frenologiske konsultasjoner etter hvert som teorien ble avvist av det meste av den vitenskapelige verden. Litt videre leting i nyere aviser viser at frenologene oftest ble nevnt enten som avslørte svindlere eller karakterer i humorspaltene.

Det finnes blant annet en Hans Andreas Tandberg, født på samme dag som frenologen, som ble siktet for angiveri under Andre verdenskrig. Da jobbet Tandberg som lærer og skal visstnok ha vært tillitsvalgt i lærersambandet og medlem av Nasjonal Samling. Selv forsvarer han seg med at han bare forsøkte å redde sitt eget skinn da han anga naboen for å bruke en ulovlig radio.

I politiets rapporter omtales Tandberg som litt rar eller senil. Han hadde lenge vært syk og hadde vært innlagt både på sanatorium og gamlehjem for urolige nerver. Etter siktelsen slet Tandberg med å finne arbeid, og en stund drev han blant annet med veiarbeid.

Hans siste bosted var Lørenskog og han døde ugift i 1963.

Referanser:

Altschuler, T. The great brain debate. ed.ted.com

Kjeldstadli, K. Andreas Hansen: etnograf og geolog. Norsk biografisk leksikon. 

Mjellem, N. (2001) Forståelsen av hjernefunksjon - et historisk perspektiv. Tidsskrift for Den norske legeforening.

Tandberg, H.A. (1914) Moderne Frenologi. Kristiania

Willassen, E. Dyr eller menneske - beinharde bevis. Universitetet i Bergen

van Wyhe, J. Franz Joseph Gall (1758 - 1828) the originator of what later became phrenology. The history of phrenology on the web

Spor etter Tandberg:

Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad: Hans Andreas Tandberg. Hentet fra Digitalakrivet.

Adressebok, Oslo fylke, Kristiania, 1916-1916. Hentet fra Digitalarkivet.

Notodden lærarskule 1895 - 1920: festskrift til 25 års jubilæet. Hentet fra Nasjonalbiblioteket.

Norske forfattere 1881 - 1920: personregister. Hentet fra Nasjonalbiblioteket. 

Vestlænding contra østlændig. Hvad en kjendt frenolog mener. Tromsø Stiftstidende 1920.11.06

Hvad pandebrask og hjerneknuder fortæller. Aftenposten 1913.10.14 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse