Meslingvaksine blir gitt til små barn og ble tatt inn i vaksinasjonsprogrammet i Norge fra 1969. Fra 1983 har alle barn fått tilbud om MMR-vaksine som kombinerer meslinger, kusma og røde hunder to ganger; ved 15 måneders og 12 års alder.

Alvorlig barnesykdom

Meslinger er den mest alvorlige av barnesykdommene. Den påvirker immunforsvaret, og gir stor risiko for ettersykdommer. Men den viktigste grunnen til å vaksinere er komplikasjonene som er knyttet til selve sykdommen: Dødsfall og varig hjerneskade.

I media, spesielt i Storbritannia, har det blitt slått opp at det kan være en sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme. Dr. Andrew Wakefield og kollegaene hans rapporterte i 1998 om en mulig sammenheng mellom vaksinen, autisme og tarmsykdommer. Wakefield har publisert flere artikler om temaet, men forskningen hans har møtt massiv kritikk.

Vedvarende krangel

I det vitenskapelige miljøet har Wakefield skapt en vedvarende krangel på grunn av frykten som oppstod etter medieoppslagene. Wakefields forskningsresultater har hele veien blitt avvist av andre forskere, og man mener han ikke har vært i stand til å påvise noen forbindelse.

- Det jar vært ganske kranglete til tider. Slik jeg har forstått det, koker det ned til at Wakefield reiste en hypotese i 1998, og at det er gjort en rekke undersøkelser i etterkant som alle taler mot at sammenhengen eksisterer. Men noen har hatt interesse av å holde problematikken ved like. At media ønsket å blåse opp en uenighet har heller ikke hjulpet, sier avdelingsoverlege Hanne Nøkleby ved Folkehelseinstituttet. Hun har fulgt diskusjonen nøye.

Gir seg ikke

Det endte med at Wakefield måtte fratre stillingen sin, i desember 2001, i følge forskeren selv fordi hierarkiet ved Royal Free and University College Medical School i London ikke ønsket at arbeidet hans skulle fortsette der. Wakefield forsøker fremdeles å bevise sammenhengen mellom vaksinen, autisme og tarmsykdommer. Han har hele tiden argumentert med at MMR-vaksinen ikke har vært tilstrekkelig testet, og at den derfor burde trekkes tilbake.

- Hadde det være meg ville jeg gitt meg for lenge siden, men jeg hadde ikke gått ut på samme måten i utgangspunktet, sier Nøkleby.

Flere store gjennomganger av forskning

Hun kan fortelle at det er gjort gjentatte studier som ikke har bekreftet hypotesen. I 2001 vår var det en høring i den amerikanske kongressen om temaet, og også helsedepartementet i London gikk igjennom mengder av forskningsresultater på temaet. Det er altså gjort flere store sammenstillinger av data tidligere.

Senest i februar 2002 presenterte Wakefield en artikkel som hevder forbindelsen mellom tarmsykdommen og meslingvirus. Nesten samtidig publiserte hans tidligere kollegaer ved Royal Free Hospital en studie på nettsidene til British Medical Journal hvor de sier det ikke finnes noen link mellom MMR og autisme.

Bestilt av British Medical Journal Group

Og nå har det altså kommet en ny gjennomgang av forskningsresultatene på dette området, og på nytt blir det slått fast at det ikke er påvist noen forbindelse mellom MMR-vaskinen og autisme.

I Storbritannia har frykten rundt vaksinen ført til at vaksineringen av små barn har gått ned til under 85 prosent. For å forhindre utbrudd av meslinger, kusma og røde hunder er det nødvendig med 95 prosent vaksinasjon.

British Medical Journal Publishing Group bestilte derfor en analyse av de siste forskningsresultatene fra helseforskningssenteret Bazian.

Gikk gjennom 2000 studier

- Vi har ikke funnet bevis for noen sammenheng, sier epidemiolog Vivek Muthu i Bazian til New Scientist. Han innrømmer at han trodde det kanskje kunne være en mulighet for noen argumenter mot vaksinen før han startet gjennomgangen, men sier at den vitenskaplige diskusjonen nå er avsluttet for hans del.

Til sammen har firmaet gått igjennom rundt 2 000 studier. De gjennomførte en utsiling av studiene gjennom kvalitetskontroll. Seks av studiene som slapp igjennom handlet om forbindelsen mellom MMR-vaksinen og autisme eller tarmproblemer. Ingen av dem påviste noen forbindelse, mens mange av dem viste til fordelene ved vaksinasjonen.

Mer forskning kommer

Mer forskning på temaet er på vei; blant annet en multinasjonal epidemiologisk studie. Ironisk nok skaper frykten for vaksinen et bedre forskningsgrunnlag, fordi det blir flere uvaksinerte barn å studere. Muligheten for at MMR-vaksinen kan forårsake sykdom i en liten del av befolkningen er ennå ikke utelukket.

- Meslinger er en veldig smittsom sykdom, og når det er mange i befolkningen som ikke er immune, vil viruset få noen å spre seg blant. Det har vært noen utbrudd i vestlige land i de senere år, forteller Nøkleby.

Dødsfall

I Nederland startet et meslingutbrudd sommeren 1999, og fram til februar 2000 var det meldt inn 2 961 tilfeller av meslinger fra hele landet. I 17 prosent av tilfellene opptrådte komplikasjoner eller pasienten ble lagt inn i sykehus. To barn og én ungdom døde. Ved et utbrudd i Dublin registrerte man 1 200 tilfeller og to dødsfall i 2000.

- Vi regner med at i alle fall én av 5-10 000 dør av sykdommen, og like mange får hjerneskade, sier Nøkleby.

Vaksinasjonsnivået i Norge har til nå ligget på mellom 92 og 95 prosent. Det gikk ned i vinter mens saken var mest fremme i norske media, men ser nå ut til å stabilisere seg igjen. Nøkleby mener det ville være fint å få nivået enda høyere for at vi skal kunne være sikre på å unngå utbrudd i Norge.

Om MMR-vaksinen fra Folkehelseinstituttet
Historisk gjennomgang av den medisinske debatten fra Autism Biomedical Information Network
Informasjonsside fra amerikanske Centers for disease control and prevention