Jorda og månen, knipset av romfartøyet Gallileo i 1992.

Kjempekrasj ga oss månen

Den vitenskapelige debatten om månens tilblivelse ruller videre. Nå mener forskere de har funnet tegn på at den ble dannet av et vanvittig krasj –  ikke bare et lite et.

16.9 2016 04:00

Det er heldigvis lenge siden vitenskapen skrotet hypotesen om at månen er en ost.

Men å komme fram til noen enighet om hvordan den faktisk ble til, er jammen ikke så lett. Den ledende hypotesen siden 1970-tallet er at det hele skyldes en eller annen form for krasj.

Observasjoner og beregninger peker nemlig mot at månen kan forklares ved at den unge proto-jorda i sin tid sneide borti en ukjent planet i Mars-størrelse. Resultatet var en sky med pulverisert planetskrot som etter hvert samlet seg og ble til månen.

Simuleringer av et slikt krasj viser at det meste av materialet i skyen kom fra den fremmede planeten. Dermed burde altså månen være lagd av et annet materiale enn jorda.

Men det er den ikke.

Alt for lik

I 2001 gjorde forskere en analyse av stoffene i steiner fra månen og jorda, og fant ut at de var like. Steinene hadde akkurat like mye av tre ulike stabile oksygenisotoper – spesielle varianter av oksygenatomet.

Stoffer som opprinnelig kom fra en fremmed planet, ville hatt en annen sammensetning av slike oksygenisotoper.

Og i 2016 kom enda en studie som bekreftet likhetene.

Så hva nå?

Jo, nå prøver forskerne å finne forklaringer som innebærer at månen for det meste ble lagd av skrot fra jorda.

Og en slik forklaring kom altså i siste utgave av Nature.

Gigakrasj

Det er forskerne Kun Wang og Stein B. Jacobsen som står bak artikkelen. De henger seg på en hypotese om at krasjet den gangen var voldsomt. Så kraftig at den fremmede planeten og store deler av jorda fordampet, og dannet en atmosfære 500 ganger større enn den vi har i dag.

Etter hvert som den kjølnet, kondenserte den til månen og den nye jorda.

Hvis dette virkelig skjedde, vil det være noen små forskjeller mellom stoffet som dannet månen og de vi har på jorda, mener Wang og Jacobsen.

Man ville forvente å finne litt mer av tynge natriumisotoper i steiner fra månen, sammenlignet med dem på jorda.

Og det gjør vi faktisk, ifølge artikkelen i Nature.

Det støtter dermed hypotesen om at et skikkelig dunderkrasj – ikke noen lett sneiing – skapte månen den gangen i tidenes morgen, konkluderer forskerne.

Men kjenner vi vitenskapen rett, er siste ord langt fra sagt i denne saken.

Referanse:

Kun Wang & Stein B. Jacobsen, Potassium isotopic evidence for a high-energy giant impact origin of the Moon, Nature, september 2016.

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Saker fra våre eiere

NIFES

Dette er den første store studien som samanliknar den laksearten vi har i norsk natur med norsk oppdrettslaks.

Handelshøyskolen BI

Færre enn én av ti nordiske ledere vil stole på råd fra intelligente maskiner i viktige beslutninger. De er verdens mest skeptiske i synet på kunstig intelligens.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Én av de viktigste metodene er å la naturen gjøre så mye som mulig av jobben selv, forteller forskere fra NIVA. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

Støv fra skredet blåste ut i lysende jetstrøm, viser bilder fra romsonden Rosetta.

Spørsmålet er grunnleggende for vår forståelse av verdensrommet, og forskere jakter stadig på svaret.