Norrønafolket uten romfarer

Vikingenes etterkommere la utferdstrangen bak seg da romskipene landet på nye kloder. Hvorfor?
12.1 2013 05:00

Norge er en utferdsnasjon, med stolte tradisjoner på de sju hav.

Historien kan fortelle om djerve ferder til fjerne kyster. Leiv Eriksson seilte til Amerika. Vikingene gjorde landnåm fra Grønland i vest til Kaspihavet i øst.

De to første romsondene som landet på Mars, het da også Viking 1 og 2, til ære for de gamle ferdamenn.

Matnyttig

Men tusen år etter vikingene, hundre år etter Amundsen og Nansen, har den norske rommannen vendt blikket vekk fra romhavets fremmede, forlokkende kyster, og innover mot seg selv.

Satellittene skal se ned, ikke opp og ut. De skal særlig holde oppsyn med vårt naturlige skattkammer i nordområdene.

Riktignok  meldte regjeringen for få uker siden at romfart er viktig for Norge, og la ekstra penger på bordet. Men det var nærings- og handelsministeren som meldte det, ikke forskningsministeren. Norsk romfart er først og fremst matnyttig.

Drømmer om fjern framtid

Forskning.no har møtt en representant for det offisielle romfarts-Norge. Så har vi snakket med inspiratorer som vil løfte menneskeheten ut mot stjernene.

Avstanden mellom dem er planetarisk. De tenker og taler fra forskjellige kloder.

Knut Jørgen Røed Ødegaard og Anne Mette Sannes er inspiratorene. Ekteparet har et program som kan få en til å mistenke at de drikker rakettdrivstoff til frokost.

Men neida. Forskning.no møtte dem heller på Kaffistova, med Knut Jørgen ivrig vinkende til en passerende skoleklasse utafor.

Selv med en lokal tyngdekraft på 1G, truet samtalen med å ta av fra første øyeblikk. Disse to entusiastene lever av å fortelle eventyr fra virkelighetens verdensrom.

Og de forteller andre eventyr de håper skal bli virkelighet – i en fjern framtid.

Apollomannen

Steve så på Aurora i halvmørket, tok hånden hennes og trykket den. Hun klemte tilbake og lente seg inntil ham.

Det føltes godt. Men likevel tenkte han på Michelle, og det stakk ham i hjertet at han satt her og holdt en annen jente i hånden på vei mot stjernene.


Lansering av Ad Astra-trilogien under Oslo Bokfestival, høsten 2012. Knut Jørgen Røed Ødegaard og Anne Mette Sannes flankert av høye beskyttere fra en vennligsinnet exoplanet.

Romantikk, drama og mysterier for ungdom og voksne:  Mellom astroshow, festivaler  og medieopptredener har Sannes&Ødegaard også funnet tid til å skrive skjønnlitteratur.

- I utgangspunktet skriver Knut Jørgen de astronomiske detaljene, og jeg står for persongalleri, krim og drama. Men vi samarbeider om alt, forteller Sannes.

- Noen ganger kan det bli hete diskusjoner hvor vi truer med å sende hverandre i evig bane rundt en kald og fjern exploanet, men vi er fortsatt gift, ler hun.

Ad Astra-trilogien Apollomannen handler om menneskets første ferd ut av vårt solsystem, til planeter i bane rundt andre stjerner.

- En av hovedpersonene er en ung gutt som må reise fra kjæresten sin. Sterke følelser settes i sving når det går opp for ham hva han er med på – en ferd som vil vare store deler av hans voksenliv, forteller Sannes.

Interstellart symposium

Men det norske ekteparet er ikke de eneste som drømmer om å reise til stjernene. Det amerikanske Defence Advanced Research Project Agency (DARPA) har samarbeidet med NASA siden oktober 2010 om et prosjekt de kalte 100 Year Starship Project.

I kjølvannet av dette prosjektet ble det arrangert et stort offentlig symposium om stjernereiser høsten 2011 i Florida. Der var også Sannes&Ødegaard, som eneste norske deltakere.

- Jill Tarter fra SETI var der også. Hun mente at en stjernereise uten mennesker er utenkelig. Dessuten kan man ikke programmere roboter for så lange reiser, sier Sannes.

Virgin Galactic på vei mot stjernene

SETI er det amerikanske prosjektet som leter etter radiosignaler fra sivilisasjoner ute i verdensrommet. Også romturistselskapet Virgin Galactic var representert med George Whitesides.

- Virgin Galactic har vyer langt bortenfor de første turistreisene rett utenfor jordas atmosfære med SpaceShip2, forteller Ødegaard.

- Whitesides sa at vi lever i en spesiell tid. De siste 200 000 årene har menneskeheten spredd seg ut over jordkloden. De neste 200 000 årene vil de spre seg utover galaksen, refererer Ødegaard.

En av grunnideene til entusiastene som vil reise til stjernene, er at menneskeheten må bosette seg på andre kloder. Hvis en katastrofe skulle ramme jorda, vil disse koloniene føre menneskeslekten videre.


I boktrilogien Ad Astra er romskipet et enormt hjul som roterer, slik at sentrifugalkraften gir kunstig tyngdekraft.

Fortere enn lyset

Deltakerne på konferansen diskuterte eksotiske teknologier, som antimaterie-motorer og reiser raskere enn lyset.

Til tross for disse himmelstormende vyene, mener Sannes&Ødegaard at det var få aldrende hippier - faktisk ingen - og flest seriøse fagfolk på symposiet.

- Sesjonen om å bryte lysmuren var utrolig godt besøkt, men ingen anså dette som realistisk, understreker Ødegaard.

Over generasjoner

- Symposiet er en del av et langsiktig prosjekt. Idéen om stjernereiser skal såes over hele USA. Enhver elev skal få vite at vi skal reise til stjernene. Dette arbeidet skal gå over generasjoner, sier Sannes.

Og nå skal stjernefrøene såes i Norge også. Sannes&Ødegaard har opprettet nettstedet starship.no, og reiser rundt til biblioteker og skoler med sitt Astroshow.

Boktrilogien Apollomannen er presentert på Litteraturhuset og på Oslo bokfestival, med fantasifullt opptog. Stjerneparet er ikke redd for å ta virkemidlene i bruk.

- Dette handler om menneskehetens framtid, om mystikken og det storslagne, sier Ødegaard.


Knut Jørgen Røed Ødegaard og Anne Mette Sannes arrangerte Ad Astra-paraden år 2222 under Oslo Bokfestival den 15. september 2012.

Over til Skøyen

Fra stjernestunden på Kaffistova til realitetssjekken på Norsk Romsenter er det rundt tre kilometer i luftlinje, men en lysårkløft i mental avstand.

Avdelingsdirektør Terje Wahl tar i mot meg i lokalene på Skøyen i Oslo. Modeller av Ariane-raketter og værsatellitter forteller meg at her administreres virkeligheten i rommet, framfor drømmene.

- Knut Jørgen Røed Ødegaard er en frilans idealist, og står fritt til å drive lobbying for bemannet romfart. Norsk Romsenter er en del av statsforvaltningen, under Nærings- og handelsdepartementet. Vi har forskjellige roller, sier han.

Norge liten i rommet

Wahl har nylig vært på en ministerrådskonferanse om romfart i Napoli. Her ble Norges ekstra milliard til romfarten lagt på bordet, i et forum som ellers var preget av Europas pengemangel.

En milliard kroner kan høres mye ut, men monner likevel lite mot det andre europeiske land satser.

- Tyskland og Frankrike er store romfartsnasjoner i Europa, mens Norge er en liten deltaker, sier Wahl.


Den europeiske modulen Columbus på Den internasjonale romstasjonen opereres av det tyske rombyrået Deutsches Zentrum für Luft- und Raumfahrt e.V. (DLR), fra deres Columbus Control Center i Oberpfaffenhofen i Tyskland. Columbus ble skutt opp med romferga i februar 2008.

Liten interesse

Hvorfor er det slik? Wahl tar meg med tilbake til 1975, da den europeiske romfartsorganisasjonen ESA ble dannet.

- Den gangen ønsket flere norske forskere at Norge skulle bli med i ESA, men regjeringen var ikke interessert.  Forskningspolitiske vurderinger har aldri vært særlig interessante i det politiske Norge, sier Wahl tørt.

Først da to offentlige utredninger gjorde det klart at satellitter ville være viktig for å overvåke Norges nye økonomiske soner, løsnet det. Norge ble medlem av ESA i 1987.

- Det er matnytte, samfunnsnytte og arbeidsplasser som ligger til grunn for at vi deltar, bekrefter Wahl.

Obligatorisk forskning

Pengene som Norge betaler til ESA, består av en obligatorisk og en frivillig del.  I den obligatoriske delen ligger penger til de spennende forskningsprosjektene: romsonder til planetene, forskning på planeter rundt andre stjerner, mørk materie, solfysikk og kosmologi.

- De siste årene har norske forskere vært dyktige til å inngå allianser for å få gjennomslag for prosjekter de kan ha nytte av, forteller Wahl.

- Ett eksempel er romsonden Solar Orbiter, som skal utforske sola fra 2017. Norske solforskere har et sterkt fagmiljø, så det var stor jubel da dette prosjektet ble vedtatt, fortsetter han.

Ikke bemannet romfart

Den ekstra milliarden som Norge nå har lagt på bordet, inngår derimot i den frivillige delen. Dette er en ny satsing fra Norges side, bekrefter Wahl.

Hva går så de frivillige bidragene til? Blant annet bemannet romfart. Å holde en astronaut i arbeid på Den internasjonale romstasjonen er dyrt.

Men Norges milliard går ikke til bemannet romfart. Den går mest til å passe på våre egne rikdommer fra rommet.


Den norske AISSat-1 er skal bedre oversikten over maritim aktivitet i nordområdene. (Illustrasjon: FFI / NASA / Norsk Romsenter / nyhetsgrafikk.no)

Matnyttig romstasjon

- Da utgiftene til Den internasjonale romstasjonen ISS i sin tid skulle fordeles, var anbefalingen fra norske forskere at dette ville koste mer enn det ville smake, forteller Wahl.

Norges lille bidrag til ISS har likevel båret frukter, eller snarere blomster. Et kontrollsenter ved NTNU styrer planteforskningen på romstasjonen.  Frø har spirt til vektløse potteplanter.

Universitetet i Bergen skal se etter gammaglimt fra tordenskyer fra ISS.  Forsvarets forskningsinstitutt har bidratt til å utvikle en mottaker på ISS for et automatisk identifikasjonssystem for båter, AIS.

Romstasjonen er altså matnyttig, den også. Og dessuten er den utenrikspolitisk viktig, mener Wahl. Det er derfor Norge er med.

Polfareren og fiskeren

Men hvor ble det av utferdstrangen og eventyrlysten? Hvor er vår tids Amundsen og Nansen med drømmer om interplanetariske ekspedisjoner?

- Polfareren lever nok fortsatt i den norske folkesjela, medgir Wahl. – Men vi lever ut denne drømmen på andre måter enn romferder.

- Vi bygger forskningsstasjoner i Antarktis og på Svalbard. Norske polartradisjoner lever seg ut gjennom nordlysforskning og satellitter.

Wahl mener også at en våre tradisjoner som fiskere og sjøfolk har preget romforskningen.

- Våre forfedre satte livet på spill i kampen mot naturkreftene for å hente mat og penger hjem fra havet. Det er ikke rart at vi satser stort på værvarsling og skipsnavigasjon istedenfor planetreiser, sier han.

Hvor er drømmene?


 

Jeg sitter i det nøkterne møterommet på Norsk Romsenter og hører Terje Wahl fortelle hvor dyrt og vanskelig bemannet romfart er, hvor mye de store rakettene koster, og hvordan elektronikken krymper, slik at satellitter og romsonder blir stadig lettere og billigere å sende opp.

- Mennesker krymper dessverre ikke på samme måte, sier Wahl lakonisk.

Jeg tenker: Norsk Romsenter har mange kontorer. Har de ikke også et lite avlukke for de store drømmer?

Satellitter er populært

- Jeg var oppslukt av månelandingene på 1960- og 70-tallet. Den bemannede romfarten lokket meg inn mot romforskning, forteller Wahl.

- Men som ung forsker ble jeg dradd videre inn av den praktiske, anvendte forskningen som satellittene ga mulighet for.

Likevel ser han at romfart har en stor folkelig appell, også i Norge.

- Vi ser det veldig tydelig når Romsenteret bidrar med penger til studentsatellitten CubeStar på Universitetet i Oslo. Studentene strømmer til. Dette prosjektet er veldig populært og trekker folk til realfagene, sier Wahl.

Norske romdrakter

Han mener også at Norge har tekniske ferdigheter som kunne kommet godt med i bemannede romferder til andre planeter.

- Vi har erfart at norske ingeniører er i stand til å løse de utroligste utfordringer, sier han.

- Men nå er oljevirksomheten så god butikk at det er vanskelig å se for seg at vi heller skulle lage romdrakter for astronautene på Mars.

Lenker:

Sannes&Ødegaards nettside om stjernereiser

Om den norske milliarden til romvirksomhet, fra Norsk Romsenter

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.