Vil ha mindre fotball i gymtimene

Ny forskning peker på ti ulike strategier som kan får alle elevene med i gymtimene. Et av rådene lyder: mindre ballspill.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Ifølge ny doktoravhandling gjør ballspill det vanskelig for de svakeste barna å delta i gymtimene. Avhandlingen peker på ti strategier som kan hjelpe. (Foto: Colourbox)

Fakta:

Jesper von Seelens doktoravhandling er basert på casestudier av fem ulike klasser. Et av hovedspørsmålene var: Hva slags praksiser har innvirkning på om alle elevene – også de som ikke er så flinke i gym – deltar.

Fotballguttene kjører showet mens de andre elevene blir mer eller mindre usynlige. Slik ender som regel gymtimene når det står fotball på programmet.

En ny doktoravhandling kommer med ti konkrete forslag til hvordan gymlærere kan skape plass for alle barna.

– Det er uheldig for de svake elevene at det er så mye ballspill. Det gjør det vanskelig å delta, sier Jesper von Seelen, som har skrevet avhandlingen. Seelen er lektor ved University College Syddanmark.

Ti konkrete forslag

Kort oppsummert er dette von Seelens råd:

  • synliggjør verdiene i undervisningen for elevene
  • fokuser på taktikk og teknikk i stedet for seier og nederlag
  • del inn elevene etter nivå
  • gi tydelige instrukser
  • gi individuell tilbakemelding
  • varier aktivitetene
  • skap en praksis hvor elevene tar hensyn til hverandre
  • modifiser klassiske ballspill og skap nye spill
  • la elevene være med på å bestemme
  • la elevene styre fokus

Ballspill på en ny måte

De klassiske ballspillene er ifølge forskeren et problem i kroppsøvingsfaget fordi noen elever dominerer, mens andre blir usynlige.

– Det er noen tradisjoner i faget som ikke er hensiktsmessige. Hvis vi bare åpner ballskapet og setter barna i gang med ballspill, løser vi ikke problemene, sier von Seelen.

Han vil imidlertid ikke bannlyse ballspill:

– Man kan for eksempel ha flere baller i spill samtidig, og man kan skåre mål på ulike måter. Da blir det vanskeligere å falle utenfor. For eksempel kan man spille tre mot tre med fire mål og fire baller.

La elvene bestemme mer

Forskeren forslår også at elevene skal få være med og utvikle nye spill og selv bestemme hva man skal fokusere på i timene.

– Det er viktig å synliggjøre de verdiene som skal styre, for eksempel «fair play», slik at elevene kan reflektere over dem, sier von Seelen.

Tradisjoner og regler kan ifølge idrettsforskeren stå i veien for en bedre undervisning for de elevene som er usikre.

– Måten man gjennomfører spill og aktiviteter i undervisningen er koblet til idrettslagskulturen. Det er bestemte måter å spille på, for eksempel kan det være akseptabelt å «filme» eller lage et «profesjonelt frispark» i et idrettslag, mener han.

– På skolen er målet at idretten skal være inkluderende, og da er ikke den kulturen hensiktsmessig. Det er viktig å huske på at det er to ulike ting.

Forskeren mener også det er viktig å fokusere på tekniske elementer, snarere enn om man vinner eller taper.

Del inn etter nivå

Von Seelen peker også på en løsning som ofte er kontroversiell i skolen, nemlig å dele inn elevene etter nivå.

– Når elevene deles inn etter hvor flinke de er, kan det ha en positiv effekt på de svake elevene. De lærerne jeg har snakket med, har noen ganger sagt «ja, jeg bør vel ikke gjøre det, men det virker i praksis». Da sier jeg: «Hvis det virker i praksis, så hvorfor ikke?».

– Selvsagt er det mange argumenter for og imot dette, men jeg konstaterer at de usikre elevene kommer på banen når man gjør dette.

Alle skal med

Hvilke tiltak man bør innføre, kommer an på hvordan klassen fungerer og hvilket spesifikt problem man skal løse.

– I en velfungerende klasse hvor elevene tar hensyn til hverandre, er ikke forskjellige fysiske og sportslige forutsetninger noe problem. Men i andre klasser kan det lønne seg å dele inn i mindre baner og dele inn etter nivå, sier von Seelen.

Referanse:

Ph.d.-avhandlingen 'Læring, praksis og kvalitet i idrætstimerne. Et multiple-case studie' (pdf)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS