Sykepleiere jobber med teknologi hele tiden, men studien til Aud Obstfelder viser likevel at kjernen i sykepleierfaget oppfattes som det motsatte av teknologi. Her en sykepleier på et utstyrsrom på St. Olavs Hospital i Trondheim.

Teknologi lokker ikke flere menn til sykepleien

Sykepleie er fremdeles et kvinnedominert yrke. Et mer høyteknologisk helsevesen vil ikke bidra til at flere menn velger omsorgsyrker, mener forsker.

6.10 2017 05:00

Behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren øker. Men selv om fordelingen av omsorgsoppgaver mellom kjønnene er blitt mer likestilt på hjemmebane, er det lite som tyder på at flere menn vil jobbe innenfor helse og omsorg. Og selv om flere av sykepleiernes oppgaver er endret som følge av ny teknologi er kjerneoppgaven den samme: pleie av det syke mennesket.

Aud Obstfelder er sykepleier og professor ved Senter for omsorgsforskning på Institutt for helsevitenskap, NTNU Gjøvik. Hun har forsket på kjønn og teknologi siden hun tok hovedfag i sosiologi i 1996.

– For meg har sykepleie aldri vært kjønna. Begge foreldrene mine var operasjonssykepleiere, så jeg oppfattet ikke sykepleie som et typisk kvinneyrke, sier hun.

– Det var veilederen min som spurte om jeg kunne tenke meg å skrive om teknologi. Og siden jeg hadde jobbet som sykepleier på overvåkningsavdeling, hvor du daglig bruker avansert teknologi, falt det meg naturlig.

Sykepleie som ikke-teknologi

Obstfelder har blant annet sett på sykepleieres forhold til teknologi. Hun fant ut at kjernen i sykepleiefaget oppfattes som det motsatte av teknologi.

– Da jeg jobbet som sykepleier, hadde jeg den samme oppfatningen. Jeg tenkte på arbeidet som innebar avansert teknologi som noe annet enn sykepleie, forteller hun.

– Det er merkelig, ettersom sykepleiere jobber med teknologi hele tiden. Å måle blodtrykk, sjekke temperatur og puls, ta blodprøver, utføre stell i sykehusseng, skrive journal, alt dette er knyttet til teknologi.

– Hvorfor tenker man da på sykepleie som ikke-teknologisk?

– Jeg mener det henger sammen med sykepleiernes profesjonskamp på 1950- og 60-tallet. Den gangen sloss sykepleierne for å bli sett som en egen yrkesgruppe, løsrevet fra rollen som legenes assistenter, sier Obstfelder.


Grensene mellom profesjonene i helsevesenet endres stadig som følge av ny teknologi. Men Obstfelder tror ikke dette vil påvirke kjønnsbalansen i tiden fremover. (Foto: Bjørn Kvaal)

– De valgte å fokusere på det ikke-teknologiske; på rollen som sjelesørger og nærheten til pasienten. Å pleie den syke kroppen var sykepleierens hovedanliggende, mens det å ta blodprøver og måle blodtrykk ble sett på som oppgaver de gjorde på vegne av legen. Teknologien var noe som sto i veien for forholdet mellom sykepleieren og pasienten.

Dette bidro ifølge Obstfelder, til at sykepleiefaget ble mer feminisert. Tradisjonelle kvinnelige verdier som nærhet, stell og intuisjon ble enda sterkere knyttet til sykepleierens kjerneoppgaver.

Status å være sykepleier i Italia

Hun påpeker at feminiseringen av sykepleieyrket kan være kulturelt betinget. Og viser til en norsk studie av italienske mannlige sykepleiere, hvor forskerne fant at man ser annerledes på sykepleieyrket i katolske land.

– Studien viste at i Italia er det langt flere mannlige sykepleiere enn i Norge. Der er sykepleie et yrke som forbindes med status og maskulinitet. Sannsynligvis fordi det assosieres til diakoni og sjelesorg, som i Italia er knyttet til presteskap og maskulinitet, tror Obstfelder.

Ifølge Kari Solbrække, en av forskerne bak denne studien, skyldes forskjellene også at Italia har stor arbeidsledighet, en svakere velferdsstat og en annen familiestruktur, der alle har mer ansvar for hverandre, uavhengig av kjønn.

Solbrække viser blant annet til at ansvar for eldre og syke ikke bare er en plikt i Italia, men en dyd, og generelt har høyere status enn i Norge.

Teknologien endrer yrket

Grensene mellom profesjonene i helsevesenet endres stadig som følge av ny teknologi. Men Obstfelder tror ikke dette vil påvirke kjønnsbalansen i tiden fremover.

– I dag hankes mange sykepleiere inn som IT-rådgivere, særlig intensivsykepleiere fordi de ofte er spesielt interesserte i teknologi, forteller hun.

– Intensivsykepleiere må hele tiden være oppdatert på høyteknologi og nye programmer. Mange sykepleiere blir superbrukere for andre sykehusansatte, men like mange kvinner som menn får denne rollen.

Obstfelder mener bruk av avansert datateknologi og såkalt omsorgsteknologi kan medføre at sykepleieyrket forandrer seg.

– Både de nye mulighetene teknologien gir, ressursmangelen i helsevesenet og presset fra politikerne om å delegere omsorgsoppgaver til kommuner, pårørende og pasienten selv, bidrar til dette, sier hun.

Obstfelder tror det at pasientens kropp og intimitet er så sentralt i sykepleien, kan virke skremmende på mange menn.

– Men sykepleiens oppgaver vil nok endre seg noe. I fremtiden vil sykepleiere antakelig få en mer rådgivende funksjon. Kanskje vil de i større grad sitte på overvåkingssentraler og ha kontakt med pårørende og pasienter som bor hjemme. Og gi veiledning over telefon når de skal måle blodtrykk og sette sprøyter. Pleie i betydningen vask og stell blir mer og mer noe pårørende gjør.

Obstfelder tror ikke slike endringer av sykepleierens oppgaver nødvendigvis vil lokke flere menn til å velge yrket.

– Selv om teknologien endrer hva sykepleiere gjør, så endrer det ikke kjernen i sykepleie som er å pleie en syk person. Også andre ting, som lønn og status vil bestemme hvem som velger yrket, og påvirke kjønnsbalansen.

Teknologi kan også være omsorgsfull

Knut Holtan Sørensen er professor i teknologi- og vitenskapsstudier ved NTNU. Han er enig i at omsorg gjerne defineres som noe annet eller motsatt av teknologi. Samtidig mener han denne forståelsen av teknologi er lite fruktbar.

– Jeg tror det er vanlig å tenke på omsorg som forankret i følelser, og dermed noe som utøves mellom mennesker. Det innebærer at teknologi blir oppfattet som et fremmedelement i utøvelsen av omsorg, sier han.


Professor ved NTNU, Knut Holtan Sørensen mener vi må endre vår innstilling til hva som er typiske manns- og kvinneyrker. (Foto: Belinda Waymouth, UCLA)

– I virkeligheten innebærer de fleste former for omsorg samtidig bruk av teknologi, for eksempel servering av mat, behandling av sår eller telefonsamtaler. Vi vet dessuten at teknologier kan oppfattes som omsorgsfulle, for eksempel dukker eller robotleker.

– Tror du de teknologiske endringene vil påvirke kjønnsbalansen i arbeidslivet i fremtiden?

– Teknologiske endringer vil ikke i seg selv endre noe som helst, men teknologi kan definitivt brukes til, og er blitt brukt til, å endre noe på kjønnsbalansen i yrker, sier Sørensen.

Det gjelder for eksempel innenfor bygg- og anleggsarbeid hvor maskiner har overtatt mange av de fysisk tunge arbeidsoppgavene.

– Det er imidlertid andre faktorer som er mye viktigere i denne sammenhengen, blant annet forestillinger om hva som er «passende» oppgaver for menn og kvinner, eller hva det innebærer å utøve omsorg.

Mye teknologi i kvinneyrker

– Sykepleie er et eksempel på et yrke som har fått nye og endrede arbeidsoppgaver på grunn av omsorgsteknologi. Tror du det på sikt vil lokke flere menn til å velge sykepleie eller andre omsorgsyrker?

– Jeg mener utgangspunktet for spørsmålet er feil. Det er ikke slik at kvinneyrker generelt sett har mindre innslag av teknologi enn mannsyrker, sier Sørensen.

Han mener dessuten at omsorgsteknologi er et høyst uklart begrep.

– Det dreier seg mer om å sette omsorgstrengende i stand til å klare flere hverdagslige oppgaver på egenhånd enn at sykepleiere og andre omsorgsarbeidere får nye utfordringer, sier han.

– Sykepleiere har lenge brukt mye teknologi i arbeidet sitt uten at det av den grunn er blitt flere menn som har valgt dette yrket. En endret kjønnsbalanse i omsorgsyrker forutsetter at utøvelsen av omsorg ikke primært oppfattes som en oppgave for kvinner og som noe menn ikke passer til.

Denne artikkelen ble først publisert på Kilden kjønnsforskning.no.

Annonse

I samarbeid med Kilden kjønnsforskning.no

Artikkelen er utgitt av et uavhengig nyhetsmagasin som utgis av Kilden kjønnsforskning.no