Parkinsons sprer seg raskere enn antatt

Hjernen til Parkinson-pasienter blir hardt rammet tidlig, selv om pasientene bare har milde symptomer.
3.6 2013 05:00


Depresjon og manglende initiativ kan være de første symptomene på Parkinsons sykdom. Men sykdommen blir ofte først diagnostisert når pasienten får motoriske problemer som for eksempel skjelving på hendene.

Parforholdet kan bli tungt belastet når en ene får diagnosen Parkinsons sykdom. I tillegg til de motoriske problemene rammes mange parkisonspasienter av blant annet apati og depresjon.

På grunn av behandlingen mot disse symptomene utvikler opp mot ti prosent av pasientene spillegalskap, vanskeligheter med å styre sexlysten, overdreven shopping, overspising eller hyperaktiv atferd.

Men nå har en gruppe forskere på Hvidovre Hospital i Danmark fått publisert helt ny kunnskap om endringer i hjernen i starten av sykdomsforløpet, og dette kan hjelpe pasientene med å unngå disse bivirkningene.

Belønningssystem ute av funksjon

Den nye forskningen viser at sykdommen påvirker de ytre delene av hjernen langt tidligere enn forskerne hittil har trodd.

– Vi fikk den vitenskapelige artikkelen raskt publisert, for det er ganske overraskende at belønningssystemet i hjernen var nesten fullstendig satt ut av spill allerede ved diagnosen, forteller nevrolog Hartwig Siebner.

Studien er publisert i tidsskriftet BRAIN.

Ifølge professoren vil den nye kunnskapen kunne gi en mer presis behandling tidlig i sykdomsforløpet.

Dopamin til glede og læring

I undersøkelsen ble en gruppe pasienter hjerneskannet mens de spilte kort om penger. Skanningen viste at pasientenes belønningssystem i hjernen blir lammet tidlig i sykdomsforløpet.

Belønningssystemet utløser en fornemmelse av glede, i form av dopamin, når vi lærer noe nytt, spiser god mat, har sex, ler eller har løpt en tur.

Parkinsons sykdom skyldes i høy grad at hjernen mangler dette signalstoffet. Dopamincellene dør nemlig før de rekker å komme i funksjon.

– Dopamin er et signalstoff som fremmer både den motoriske og den emosjonelle og psykiske læringsprosessen. Pasienter med Parkinsons mangler denne indre driven. Og de har ikke energi til å tenke, noe som bidrar til apati, sier Hartwig Siebner.

Seier utløste ingen reaksjon

I forskerens undersøkelse deltok 13 personer som var diagnostisert med et tidlig stadium av Parkinsons. Pasientene hadde ikke fått medisiner. Dessuten deltok en kontrollgruppe med samme alder og kjønnsfordeling.

Undersøkelsen tok utgangspunkt i et elementært kortspill hvor forsøksdeltakerne kunne tape eller vinne penger. Under kortspillet ble deltakerne hjerneskannet, slik at forskerne kunne se hvordan belønningssystemet reagerte.

– Hos den friske kontrollgruppen var det betydelig hjerneaktivitet når de vant, og en sterk reduksjon når de tapte. Endringen var koblet til hvor mye de vant eller tapte. Dette forteller noe om hvor følsomt belønningssystemet er, forklarer Siebner.

– Hjerneaktiviteten til parkinsonspasientene var langt mindre når det gjaldt gevinst og tap, sier Siebner. Det skyldes at det ble utløst mindre dopamin. Utfallet utløste heller ikke dopamin i de stedene i hjernen som står for læring.

Hjernen rammet flere steder

Forsøket er med på å øke kunnskap om Parkinsons og støtter nyere resultater som viser at det er en sykdom som rammer store deler av hjernen.

Inntil for om lag ti år siden mente man at Parkinsons skyldes skader et sted dypt inne i hjernen, nemlig i substantia nigra, som er en svart substans inne i hjernestammen.

Det er ett av de stedene hvor hjernen produserer dopamin. Men ved Parkinssons sykdom dør mange av dopamincellene før de forlater denne delen av hjernestammen.

Søvn og humør blir tidlig påvirket

Det nye er at hjernen, også i et tidlig stadium av sykdommen, ikke bare er rammet i den svarte substansen.

Både de dypereliggende delene, som for eksempel regulerer søvn og humør, samt de mer ytre delene av belønningssystemet, er allerede påvirket av sykdommen, forteller Poul Henning Jensen, som er professor i nevrologi ved Aarhus universitet.

Han har ikke vært med på det nye forskningsprosjektet, men betegner det som interessant.

– Det er en interessant undersøkelse fordi de har studert pasienter som ikke har begynt behandlingen

Leger blir oppmerksomme på flere symptomer

Arne Møller, som er førsteamanuensis i nevrovitenskap, har heller ikke vært med på Hartwig Siebners forskningsprosjekt. Men han er enig i at det er et spennende resultat. Møller forsker til daglig på spillegalskap.

– Dette kan være med på å forklare hvorfor noen pasienter utvikler spillegalskap hvis man gir dem for høye doser av dopamin-agonister (medisiner som stimulerer dopaminreseptorerer i hjernen og hermed også belønningssystem, red.). Den nye kunnskapen kan hjelpe legene med medisineringen, og viser at de må være oppmerksomme på flere symptomer tidlig i sykdomsforløpet, sier Møller.

En ny målestokk

Forskeren bak undersøkelsen, Hartwig Siebner, mener forsøket med kortspill er så enkelt at det kan gjennomføres som en standardundersøkelse av parkinsonspatienter.

Han mener det vil kunne fungere som en slags målestokk for hvor hardt pasientens belønningssystem er rammet.

– Det vil gjøre det lettere å målrette medisineringen av den enkelte pasienten. For eksempel vil hjerneskanningen kunne hjelpe med å finne ut hvilke pasienter som har økt risiko for å utvikle spillegalskap og andre uheldige atferdsforstyrrelser under behandling, sier Siebner.

– Hvis belønningssystemet er hardt rammet allerede i starten, bør man kanskje være mer forsiktig med dopamin-agonister.

Professoren understreker imidlertid at det det kreves mer forskning før det blir mulig for legene å gjøre slike vurderinger.

Referanse:

Attenuated neural response to gamble outcomes in drug-naive patients with Parkinson's disease: Brain (2013) 136 (4): 1192-1203. doi: 10.1093/brain/awt027

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta

Det er ikke alltid en pasient trenger medisin mot Parkinsons sykdom. Som pasient trenger man derfor ikke være urolig over at behandlingen ikke starter straks.

Senere vil behandlingen følge et spesielt mønster – en såkalt behandlingsalgoritme.

Kilde: Parkinsons.dk

Emneord