Under epidemien i Vest-Afrika begynte ebolaviruset å tilpasse seg mennesket som vert. (Foto: Nixx Photography / Shutterstock / NTB scanpix)

Ebola-viruset ble farligere i siste utbrudd

I løpet av utbruddet mellom 2014 og 2016 begynte det fryktede viruset å tilpasse seg et liv i mennesket.

9. juni 2016 var det endelig over. Da erklærte WHO at også Liberia hadde sett sitt siste tilfelle av blødningsfeberen ebola.

Epidemien var uten sidestykke i historien.

Tidligere utbrudd hadde vært relativt korte, og rammet noen titalls eller noen få hundre mennesker. Men utbruddet som startet i Vest-Afrika i 2014 rammet over 28 000 mennesker. Over 11 000 døde.

Dermed kan man også spekulere på om så mange offer og så mye tid ga viruset muligheten til å tilpasse seg sitt nye liv i mennesket. I 2015 viste en studie at viruset heldigvis ikke endret seg spesielt raskt.

Likevel utviklet det seg og ble farligere, viser resultatene av to nye studier. 

Lettere å angripe mennesker

Figuren viser hvordan den nye varianten av ebolaviruset (i gult) raskt ble den mest dominerende. Denne typen er bedre rustet til å angripe menneskeceller, skriver forskerne. (Foto: (Illustrasjon: Luban et al./Cell 2016))

Forskerne har sett på DNAet til ebola-virus fra ulike tidspunkter, for å se om det endret seg i løpet av epidemien.

Det gjorde det.  

Ebola-viruset holder vanligvis til i dyr, for eksempel flaggermus. Det er bare i sjeldne tilfeller at sykdommen smitter over på mennesker. Derfor er viruset tilpasset den verten det vanligvis infiserer.

Men i løpet av epidemien i Vest-Afrika skjedde det mutasjoner som gjorde at viruset lettere kunne angripe celler i mennesker og aper. Samtidig ble det mindre tilpasset livet i flaggermus.

Kan ha gitt raskere spredning

Endringene i viruset kan ha bidratt til at det siste utbruddet ble så alvorlig som det ble, tror forskerne.

For eksempel dukket en spesielt mutasjon opp tidlig i forløpet. Etter det økte antallet smittede raskt og det muterte viruset ble fort den vanligste varianten.

Men vi vet ikke sikkert hvilken rolle mutasjonen spilte, advarer forskerne i en av artiklene som nå er publisert i tidsskriftet Cell.

Den raske spredningen kan også skyldes andre faktorer, som at sykdommen nådde urbane områder.

Uansett er det viktig å skaffe mest mulig kunnskap om hvordan ebola-viruset utvikler seg, skriver forskerne i den andre artikkelen.

På den måten er vi bedre rustet til å takle eventuelle framtidige epidemier.

Referanse:

William E. Diehl m. fl., Ebola Virus Glycoprotein with Increased Infectivity Dominated the 2013–2016 Epidemic, Cell, november 2016. Sammendrag. 

Richard Urbanowicz m. fl., Human adaptation of Ebola virus during the West African outbreak, Cell, november 2016. Sammendrag.

 

 

 

 

 

Powered by Labrador CMS