Morsmelk er den beste ernæringen for små barn – men det beskytter neppe mot astma og allergi, hvis man skal tro ny dansk forskning.

Amming beskytter ikke mot astma og allergi

Stikk i strid med det mange tror, beskytter ikke amming barn mot allergi, astma og eksem, melder danske forskere.

17.4 2015 05:02

De danske forskerne har testet for kumelk, egg og en rekke andre matvarer, samt allergener man puster inn – som midd fra sengen og hår fra hund og katt.

– Vi finner ingen sammenheng. Amming er bra for mange ting, men forebygger ikke allergisykdommer i de første seks leveårene, sier professor Hans Bisgaard ved Københavns Universitet og leder av Dansk BørneAstma Center.

Ifølge Bisgaard kan de nye resultatene være en lettelse for mødre som tror barna har fått astma, eksem eller allergi fordi de ikke fikk nok morsmelk.

Avventer flere undersøkelser

Danske helsemyndigheter har i mange år anbefalt fire måneders amming mot astma og allergi. I 2015 ble anbefalingene justert; i dag er de bare rettet mot matvareallergi, særlig mot kumelk.

Den danske Sundhedsstyrelsen mener studien er «spennende»:

– Studien er basert på en gruppe barn av mødre med astma. Vi ser på en bredere risikogruppe: barn som enten er født av foreldre med astma, barneeksem eller matvareallergi eller har søsken med en slik sykdom. Dermed trenger vi flere studier før vi eventuelt vil gå bort fra de internasjonale anbefalingene, som er amming eller dokumentert høyt hydrolysert morsmelkerstatning i fire måneder, sier Jette Blands, lege i Sundhedsstyrelsen.

– Men selvfølgelig vil vi følge området tett, legger han til.

Resultatet gjelder neppe alle barn

Peter Bager ved Statens Serum Institut forsøker ved hjelp av nasjonale registre å finne ut hvorfor allergiske sykdommer oppstår. Han er enig i at man skal være forsiktig med å overføre resultatene til en stor gruppe.

– Mange får slike sykdommer uten å ha en mor med astma. Derfor er det viktig at kvinner holder seg til anbefalingene for amming, sier Bager, som er forsker ved avdelingen epidemiologisk forskning ved instituttet.

Årsakene til allergi

Hans Bisgaard mener det nye funnet gir flere muligheter.

– Dette tyder på at vi har hatt en forenklet tro på sammenhengen mellom det å møte på hunder og det å utvikle allergi mot hunder. Eller melk og allergi for melk. Det må være andre faktorer til stede.

– Det er her den mest spennende forskningen foregår for tiden, konstaterer Bisgaard.

Viser seg i barndommen

Undersøkelsen fulgte over 300 barn i de første sju årene av livet. Det er da de fleste tilfellene av astma, allergi, eksem og høysnue viser seg. Ifølge Bisgaard vil resultatene neppe endre seg når barna blir eldre.

– Men vi følger fortsatt barna og vil gjenta oversikten senere, forteller han.

Resultatene stammer fra mange års arbeid med hundrevis av barn som har økt risiko for astma og allergi – fordi mødrene har astma.

Forskerne tester jevnlig lunger og hjerte og ser etter symptomer på allergi og astma. I tillegg har forskerne skannet genomet deres og generelt fulgt dem tett gjennom oppveksten.

Studien er basert på prøver, intervjuer og analyser av 335 barn som utelukkende har fått morsmelk de første månedene.

Foreldre blitt intervjuet etter en, seks og tolv måneder, slik at forskerne kan være sikre på at det ikke er misforståelser og feiltolkninger som kan forstyrre funnene. Dermed unngår man typiske feilkilder ved spørreskjemaer – når folk blir bedt om å tenke tilbake og huske hva de har gjort.

Referanse:

Ea Jelding-Dannemand mfl: Breast-feeding does not protect against allergic sensitization in early childhood and allergy-associated disease at age 7 years, Journal of Allergy and Clinical Immunology, april 2015, doi: 10.1016/j.jaci.2015.02.023. Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.