Den første hudkontakten mellom mor og barn har en viktig, helsebringende effekt.

- Viktig med hudkontakt rett etter keisersnitt

Forskere understreker hvor viktig hudkontakt mellom mor og barn er, særlig rett etter keisersnitt.

17.11 2014 05:00

Dersom mor og barn får hudkontakt nesten umiddelbart etter fødselen, kan det bidra til å gjøre amming enklere og redusere stress og gråting.

Men når barnet fødes med keisersnitt, er det ikke alltid anledning til å gjennomføre denne kontakten, på grunn av ulike komplikasjoner forbundet med inngrepet.  

Nå vil forskere finne nye løsninger som gjør den umiddelbare hudkontakten mulig for alle fødende.

Ideelt tidspunkt

Hudkontakten kan være til stor hjelp for å igangsette amming, noe kvinner som har tatt keisersnitt ofte sliter med. 

Men å gjennomføre slik kontakt, kan være vanskelig. Etter et inngrep som keisersnitt, kan det sterile utstyret komme i veien, eller mor kan være mentalt utslitt etter smertestillende medisiner.

Men forskere mener den umiddelbare hudkontakten er så viktig, at slike hindringer må fjernes, på en forsvarlig måte.

Sykepleiere kan hjelpe

- Fordelene hudkontakt gir i forbindelse med amming er så godt kjent, at å utvide en slik praksis til keisersnitt-fødsler bare er en naturlig forbedring for medisinsk praksis og pasienthelse, sier Lynn Erdman i en pressemelding.

Erdman har nylig gjort en studie av hvordan hudkontakten oppleves blant nybakte mødre.  

De som fikk oppleve den direkte kontakten, meldte blant annet at de blant annet følte mindre bekymring for barnets helse, enn når de tidligere hadde født uten å få den umiddelbare kontakten.

I en artikkel i tidsskriftet Nursing for Women’s Health, oppfordrer forskerne helsearbeidere til å fremme hudkontakten mellom mor og barn. Det mener forskerne at de kan gjøre ved å for eksempel identifisere ulike hindringer som står i veien for praksisen.

Referanse:

Moran-Peters, A.J. (et.al) A Quality Improvement Project Focused on Women’s Perceptions of Skin-to-Skin Contact After Cesarean Birth. Nursing for Women’s health (2014)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord