Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
De fleste av oss har nok på ett eller annet tidspunkt sett et galileotermometer – en høy, forseglet glassylinder med klar væske, hvor små bøyer i mange farger dupper i forskjellige høyder.
Plasseringa til de små glassbøyene viser temperaturen i rommet, sånn sirkum sarium, og instrumentet blir brukt både som eksempel i naturfagundervisningen og som pynt.
(Foto: Wikimedia Commons)
Men nå mener altså Peter Loyson fra Nelson Mandela Metropolitan University at det er på tide å omplassere æra for oppfinnelsen. Ifølge ham var det nemlig ikke Galileo Galilei som utviklet det spesielle væsketermometeret.
- Kreditten må gå til Accademia del Cimento, en forskningsorganisasjon som var aktiv i Firenze fra 1657 til 1667, under ledelse av Ferdinand II, storhertug av Toscana, skriver Loyson i tidsskriftet Journal of chemical Education.
Oppfant termoskopet
Galilei står riktignok bak et annet måleinstrument for temperatur: det såkalte termoskopet. Dette består av en glassboble som ender i et langt, kjempetynt rør som settes ned i en beholder med væske.
Hvis temperaturen i lufta inne i glassbobla synker, vil en søyle av væske bli trukket oppover det tynne røret.
Væsketermometeret som går under navnet galileotermometer er imidlertid noe helt annet, skriver Loyson.
Det ble i stedet designet og utviklet av Ferdinand IIs forskergruppe, som fant opp en rekke termometere, fuktighetsmålere og hydrometere – instrumenter som måler tettheten i væsker.
Florentinsk termometer
Flere varianter av galileotermometerne som gruppa lagde i 1660-åra finnes den dag i dag på Museo Galileo i Firenze.
- Et mer passende navn for galileotermometeret ville være florentinsk termometer, siden alt utviklingsarbeidet foregikk i Firenze, konkluderer Loyson.
Likevel lar han gamle Galilei igjen med litt av hederen.
- Den originale ideen om å bruke et slikt termometer kan godt ligge hos Galileo.
I en av bøkene sine beskriver nemlig den berømte vitenskapsmannen hvordan en voksball – nøyaktig kalibrert til å ha samme tetthet som vann – vil kunne stige eller synke med temperaturendringer.
Referanse:
Peter Loyson, Galilean Thermometer Not So Galilean, Journal of Chemical Education, 2012, vol 89, s 1095–1096.
