De elleve krabbemakakapene (Macaca fascicularis) bevegde seg både bedre og lettere to år etter stamcellebehandlingen.

Aper med Parkinsons viser store fremskritt etter stamcelle-behandling

Siste steg før behandlingen kan forsøkes på mennesker.

2.9 2017 04:00

Parkinsons sykdom er en hjernesykdom som gjør at vi kan miste kontroll over vår egen kropp. Mange av dem som lider av sykdommen får også demens. Det finnes ingen kur mot sykdommen.

Men en ny studie viser at aper som fikk behandling med kunstige stamceller, klarer seg godt to år etter behandlingen. De elleve makake-apene fikk hele 40 til 55 prosent bedre bevegelighet. Det betyr at de beveget seg både raskere og med jevnere bevegelser, samtidig som de hadde mindre skjelving. Apene beveget seg også mer enn de gjorde før forsøket startet.

Forskerne fant heller ingen tegn på at stamcellebehandlingen hadde ført til utilsiktede bivirkninger som kreft eller svulstdannelser i hjernen. Svulstdannelse blir ofte dratt frem som den farligste av de mulige bivirkningene fra eksperimentell stamcellebehandling. Den eneste negative bivirkningen var at noen av apene fikk et litt dårligere immunforsvar, ifølge forskerne.

Vet ikke om det kan hjelpe mot demens

De kan ikke si noe om hvordan behandlingen har påvirket hukommelsen til apene. Studien har ikke sett på dette, fordi den varianten av Parkinsons som apene hadde, ikke ødelegger hukommelsen på samme måte som den gjør hos mennesker.

– Jeg vet ikke hvordan denne behandlingen vil fungere på hukommelse, kommenterer professor Jun Takashi fra Kyoto University til avisen The Independent. Han er en av forskerne bak studien, som er blitt publisert i tidsskriftet Nature.

Forskerne bak den nye studien mener det blir feil å kalle dette en kur mot Parkinsons, da det ikke fjerner rota til sykdommen.

Svært alvorlig hjernesykdom

Rundt én prosent av den norske befolkningen som er mellom 50 og 70 år gammel, får Parkinsons sykdom, ifølge Norsk Helseinformatikk. Men for noen blir sykdommen synlig før de rekker å fylle 40 år.

De som lider av den kroniske hjernesykdommen kan oppleve både skjelving og stivhet i kroppen. De sliter også med langsomme bevegelser og dårlig balanse.

Dette skjer fordi viktige nerveceller som produserer stoffet dopamin, dør. Vi trenger dopamin for å kontrollere bevegelsene våre, og når symptomene blir synlige er ofte 80 prosent av cellene som lager dette stoffet allerede døde. Stamcellebehandlingen gjør at det dannes nye nerveceller som produserer det viktige dopaminet, men gjør ingenting med selve celledøden.

Over tid får mange av dem som lider av Parkinsons, også demens eller nedsatte tenkeevner. Mange opplever også store psykiske påkjenninger som følge av den alvorlige sykdommen.

Nærmer seg menneskeforsøk

Studien har skapt internasjonal oppmerksomhet, selv om den nettopp er blitt publisert. Forskerne håper å kunne prøve ut behandlingen på mennesker allerede i 2018.

– Jeg tror dette vil være stort for de pasientene som det fungerer for. Det kan være den første behandlingen som kan reversere symptomene og redusere behovet for medisinering, sier Parkinsons-forsker Tilo Kunath fra University of Edinburgh til The Independent.

Han har ikke vært involvert i den nye studien.

Kunath mener dette er svært lovende forskning, som viser at det er mulig å produsere en trygg og effektiv behandlingsmetode for Parkinsons.

Men noen mener det er for tidlig å si at det også vil fungere for mennesker, siden den versjonen av Parkinsons sykdom som apene hadde ikke blir verre over tid.

– Derfor vil det være bekymringer for hvordan denne behandlingen vil fungere på lang sikt for mennesker med Parkinsons sykdom, sier Tom Foltynie, professor ved University College London, til samme avis.

Han mener likevel resultatene fra studien er lovende.

Referanse:

Tetsuhiro Kikuchi mfl. «Human iPS cell-derived dopaminergic neurons function in a primate Parkinson’s disease model»  Nature, 2017.  doi: 10.1038/nature23664

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.