Å er hundre år i 2017. Men nesten ingen barn får lenger navn med bokstaven.

Stadig færre navn med «Å»

Bokstaven «Å» feirer hundre år i år. Men hadde det ikke vært for «Håkon» ville knapt noe norske barn ha fått navn med den nordiske bokstaven. 

22.4 2017 04:00

Tidligere brakte jentenavnet «Åse» personnavn med Å til topps på navnestatistikken. Men i dag går det så mange Tante Åser rundt at nesten ingen nybakte foreldre vil bruke navnet.

– Nei, det er ikke mye futt i hundreåringen «Å», konstaterer SSB sin navneekspert Jørgen Ouren.

Kom i 1917

Den muntlige lyden «Å» har vi hatt i Norge siden vikingtiden eller tidlig middelalder. I 1917 erstattet «Å» den danske skrivemåten «Aa» i norsk rettskriving. Endringen kom fort på plass i nye lærebøker og ordbøker, men brukte litt lenger tid på å nå ut til folk flest.

I årene etter 1917 var «Å»-navn populære.

Da fikk gutter ofte navn som Kåre, Håkon, Pål, Bård og Åsmund.

På jentesiden ble det aldri noen andre «Å»-navn som kunne ta opp konkurransen med Åse.

Navnepopularitet går i bølger

Når både gutte- og jentenavn med «Å» har opplevd en nedtur siden de nådde toppen før krigen, tror Jørgen Ouren det ganske enkelt har å gjøre med at populariteten til navn går i bølger.

– Nedgangen i bruk av bokstaven «Å» i norske personnavn handler først og fremst om én ting, nemlig at navnet Åse ikke lenger er populært, konstaterer Ouren.

– Dette er en helt naturlig utvikling. Mange slike navn kommer tilbake igjen.

Ifølge navneeksperten i SSB er den gjennomsnittlige tiden det tar før et navn dukker opp igjen som populært 120 år.

Bokstaven «Å»

I dag brukes bokstaven «Å» i norsk, dansk, svensk og finsk.

I tillegg brukes bokstaven av skoltesamer, i et malaypolynesisk språk i Stillehavet og i det belgiske språket vallonsk, forteller pensjonert språkprofessor Arne Torp til Aftenposten.

«Å» er for øvrig på ingen måte på vei ut av det norske språket. Ellers i språket vårt brukes bokstaven like flittig som før, ifølge Språkrådet.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord