I Linda Eides Språksjov møtes professor Gunnstein Akselberg (t.h.) og kapellmester Sjur Hjeltnes for å diskutere alt som er fint, morsomt og rart med det norske språket.

Pisspreik av professor? En uhøytidelig undersøkelse om språkbruk

Forskeren forteller:

Språkprofessor Gunnstein Akselberg mener kvinner sier «tisse» og menn sier «pisse», men er det sant?

9.3 2017 04:00

I det lune og underfundige Språksjovet til Linda Eide på NRK snakket de om at det er forskjell på hvordan kvinner og menn omtaler at de skal «late vannet». Ifølge språkprofessor Gunnstein Akselberg sier kvinner «tisse», mens menn sier «pisse».

Han forklarte det med at: «Pissing er meir vulgært, tissing meir feminint», og fortsatte: «Me seier pissa med lukka lepper. Så eksploderer P-en. Det er ein eksplosjonslyd. Pissa. Når du seier tissa, seier du det med opne lepper. Tunga mot ganen. Då blir det tissa. Ingen eksplosjons-lyd. Han er ikkje så mandig. Tisse er meir mjuk og feminin. Ein liten stråle - og stor stråle. Sildring og meir trøkk».

Dette pirret nysgjerrigheten. Stemmer det at det er forskjeller på hvordan kvinner og menn omtaler fenomenet? Er «pisse» mest brukt av hankjønn? Sier kvinner helst «tisse»? Er det forskjell på fylker, og om man kommer fra små steder eller byer? Bruker man ulike ord avhengig av hvem man snakker med? For å finne ut om det faktisk stemmer at det er forskjell på kjønn når det gjelder hvilke ord vi bruker, utformet jeg en uhøytidelig spørreundersøkelse. 

Mange spørsmål og liten tid

I arbeidet med undersøkelsen dukket stadig nye språknerdspørsmål opp, både av språkvitenskapelig og fonetisk karakter: Hva er etymologien til ordene pisse og tisse? Hvordan kan det ha seg at ordet pisse har utviklet seg til tisse i norsk? Kan man definere fonetiske varianter som typisk maskuline, feminine, eller ved andre kjønnskategorier?

Åh, så mange spørsmål, og så liten tid! Siden dette er et fritidsprosjekt utført over få dager, må leserne unnskylde at de ikke får utfyllende svar på alle spørsmålene som her er reist. Hovedspørsmålet var imidlertid: Stemmer det at kvinner sier «tisse» og menn sier «pisse»? 

Metoden var spørreskjema gjennomført på grupper på Facebook som har fokus på språk og dialekter. Over seks dager kom det inn 385 svar, primært fra hankjønn og hunkjønn, men også andre kjønn. Resultatene viser at 85 prosent av kvinnene sier «tisse» og 14 prosent sier «pisse», mens 29 prosent av mennene sier «tisse», og 67 prosent sier «pisse». 20 prosent av informantene bruker primært andre ord enn de to nevnt ovenfor.

Lydmalende ord

Etymologi er kunnskapen om ordenes opprinnelse og utvikling. Etymologien til et ord handler om hvordan ordet har oppstått, og hvordan det kan ha utviklet seg. Ordet  «pisse»  er et onomatopoetikon, eller et lydmalende ord, det vil si at ordet har oppstått av hvordan fenomenet høres ut. Hvis du sier ordene pisse og tisse, og uttaler s-ene lenge så skjønner du hva som menes med lydmalende ord. 

Personen som første gang i historien uttrykte forløperen til det som på norsk ble «pisse » ville illustrere fenomenet som lyden tilsa. Ordet ble så videreført av neste person, så til barn og foreldre og hele slekta, og til slutt hadde ordet blitt et begrep som alle i dette fellesskapet kunne dele. Etter hvert spredte ordet seg til andre fellesskap, grupper og språk. Vi finner i alle fall igjen en variant av ordet i vulgærlatin, der infinitivsformen er pissiāre. Folk flest i Romerriket snakket en lokal variant av vulgærlatin. Klassisk latin var skriftspråket til de lærde. 

Fra «piss» til «tiss»

Hvordan har det så utviklet seg fra pisse til tisse? La oss ta en tur innom fonetikken for å se om den vitenskapen kan gi svaret. 

Fonetikk er læren om språklyder. Fonetikkforskere forsøker å forstå hva som skjer rent teknisk når folk snakker sammen, for eksempel hvordan vi lager lydene, hvordan luftstrømmene frakter lydene og hvordan vi hører lydene. Et fonem er betegnelsen på det minste lydsegmentet som kan forandre betydningen av et ord.

Svaret på overgangen fra pisse til tisse ligger nok i lydlikheten mellom /p/ og  /t/. Fenomenet kunne like gjerne ha blitt omtalt med velar plosiv som på svensk, «kissa». Eller hvorfor ikke med en alveolar nasal lyd, som i «nisse»? Antageligvis har noen trendsettere i historien begynt å bruke en variant, så har flere fulgt etter, og til slutt har det blitt en akseptert norm.

Nesten ingen kvinner sier «pisse»

For denne uhøytidelige undersøkelsen ble det utviklet et spørreskjema publisert ved hjelp av den nettbaserte spørreundersøkelsestjenesten SurveyMonkey.

85 prosent av kvinnene som besvarte undersøkelsen sier «tisse», mens 14 prosent sier «pisse». 33 prosent av de som sier pisse sier også tisse. 14 prosent bruker også andre uttrykk, for eksempel: «Jeg må på do» eller «bimmelimme».

En oppsummering av informantenes kommentarer i fritekst viser at mange hunkjønn som sier tisse bruker ulike ord og uttrykk i formelle versus i private sammenhenger. 

Bytter ord etter selskapet

Med formelle sammenhenger menes å snakke med eldre eller barn, når mormor er på besøk eller når man snakker med rektoren ved Universitetet i Oslo. Her sier de spurte at de bruker uttrykk som å gå på do, eller at de spør hvor toalettet er. Én sier at de må gå en tur i gården. Mange understreker at de ikke spesifiserer hva de skal gjøre.

Med uformelle sammenhenger menes å snakke med nære venner og familie. Det kan være snakk til venninner, kjæresten eller til kattene. Uttrykk som brukes i uformelle sammenhenger er alt fra må på do til  kaste dugg av rosen (i romantisk setting) eller gjøre plass til mer øl, kaffe og lignende.

Andre kommentarer fra hunkjønn som sier tisse viser at ord som omtaler fenomenet graderes på en skala for akseptert versus vulgært. En av informantene skriver at hun «Forbinder ordet pisse med noe negativt. Tisse er mer nøytralt». En annen påstår at hun: «har aldri i mitt liv brukt pisse». En mener at: «Dei som vil vere litt finare av seg, seier tisse». Noen bruker «pisse» bare i overført betydning, for eksempel «du pisser på verdiene mine». 

Hankjønn som sier tisse

29 prosent av mennene forteller at de sier tisse. Mange av informantene refererte at de sier tisse til kvinner og barn, men en variant av pisse til andre menn.

En informant sier: «Ja, kan bruke tisse litt på spøk. Det låter mer feminint og kan gi en artig effekt på tilhøreren». Også en annen informant gjorde lignende betraktninger: «Å tisse høres litt upassende ut for meg, det høres litt ut som noe fjonge østnorske damer sier».

En av informantene brukte ordet pisse i mer formelle sammenhenger, mens pesse var den mest uformelle formen. En annen sier: «Jeg har inntrykk av at det ikke er så mange menn i min aldersgruppe som bruker pisse. Opplevde det sjelden på videregående, og har så å si aldri hørt det i bruk av mannlige medstudenter».

Til slutt hadde en av informantene fått nok av alt pisspreiket. Da han fikk opp spørsmålet om han hadde andre kommentarer, responderte han: «Nei, det holder nå.»

Gunnstein har rett, men…

Studien har vist at professor Gunnstein Akselberg hadde rett i at kvinner er mer tilbøyelige til å si «tisse», og at flere menn enn kvinner vil velge en variant av ordet «pisse». 

Imidlertid avhenger bruken av disse ordenene av hvem de snakker med, og om det er i formelle eller uformelle sammenhenger. Generelt anses «tisse» som mer akseptert i ulike kontekster og til forskjellige mennesker. Varianter av «pisse» anses av mange som ikke akseptert form i deres språkbruk, med mindre det er i faste uttrykk eller i uformelle sammenhenger. 

Både kvinner og menn rapporterer at de helst sier tisse til kvinner, og pisse til menn. Mange av begge kjønn ville imidlertid velge et nøytralt uttrykk for å slippe å bruke noen av disse ordene.

Selv om dette er handlinger som alle mennesker utfører flere ganger per dag er det i ulike sammenhenger regnet som tabu og vulgært å uttrykke det eksplisitt. Det regnes som en del av dannelsen at man holder det for seg selv. Som språklige fenomener har det imidlertid en funksjon å løfte begrepsbruken frem.

Kan bli fristet til å trekke provoserende konklusjoner

Basert på denne studien kunne en overivrig forsker bli fristet til å trekke noen provoserende konklusjoner: Menn mer tilbøyelig til å holde seg til tradisjonelle språklige varianter, og er over generasjoner mindre omstillingsdyktige. Kvinner er mer opptatt av språklige trender, og er villige til å benytte den nylig aksepterte varianten. Andre kjønn er mindre interessert i å avsløre sine språklige varianter. 

Denne artikkelen kan og vil imidlertid ikke trekke slike spekulative konklusjoner. Derimot viser studien at det er en rekke forhold som påvirker hvilke ord og uttrykk som brukes, avhengig av om man er i en formell eller uformell sammenheng, og avhengig av hvem man snakker med. Alternative språklige varianter, ord og uttrykk er det mange av blant landets folk. 

Til de som synes at uhøytidelige undersøkelser er noe dritt, kan vi si at det også er pisspreik. Takk til alle informanter som øste av meninger, kunnskap og erfaringer. Det har vært en fornøyelse å lese svarene deres! Den uhøytidelige undersøkelsen, som ikke ble finansiert av noen, har vekket latteren hos forfatteren, og forhåpentligvis hos leseren også.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Forskeren forteller

Denne spalten gir plass til forskere og studenter som med egne ord forteller om sin forskning.

Resultatene fra undersøkelsen

I alt 385 personer besvarte undersøkelsen, derav 67% hunkjønn og 32% hankjønn, 0,3% kjønnsavviser og 0,3% annet (genderqueer). 10% var i alderen 16-25, 20% var 26-35, 23% var 36-45, 21% var 46-55, 17% var 56-65 og 9% var 66 år eller mer. 7% hadde ungdomsskole, 19% videregående, 83% høgskole/universitet, og 2% annet. 

Kvinner:

85% av hunkjønn som besvarte undersøkelsen sier «tisse». Av disse er 12% i alderen 16-25, 20% er 26-35, 24% er 36-45; 23% er 46-55,15% er 56-65 og 7% er 66 eller mer. Flest vokste opp i Oslo (13%), Akershus (13%) eller Sør-Trøndelag (11%). 10% vokste opp på steder med under 1000 innbyggere, 47% med 1000-100 000, 13% mer enn 100 000 innbyggere. 

14% av hunkjønn sier «pisse». Av disse er 11% i alderen 16-25, 23% er 26-35 år, 31% er 36-45, 11% er 46-55, 14% er 56-65, 9% er 66 år eller eldre. Flest vokste opp i Hedmark (22%), Akershus (11%)  og Troms og Møre og Romsdal (begge 8%). 25% vokste opp på sted med færre enn 1000, og 56% på steder med 1000-100 000. 

Menn:

29% hankjønn sier «tisse». 17% er i alderen 16-25, 17% er 26-35, 22% er 36-45, 19% er 46-55, 14% er 56-65, 11% er 66 og eldre.14% vokste opp i Hordaland, 14% i Rogaland, 11% i Akershus, 8% i Oslo og 8% i Buskerud. 6% vokste opp i henholdsvis Troms, Nordland, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Telemark og Vestfold. Av menn som sier tisse er 19% oppvokst på sted med under 1000 innbyggere, 34% på sted med 1000-100 000, og 14% på sted med mer enn 100 000 innbyggere.

67% hankjønn sier «pisse». Av disse var 5% 16-25 år, 22% 26-35 år, 15% 36-45 år, 17% 46-55 år, 27% 56-65 år og 15% var 66 år eller eldre. 11% vokste opp i Hordaland og 11% i Rogaland, 10% i Telemark, 9% i Sør-Trøndelag og 9% i Oslo. 6% vokste opp i Troms, mens 5% i henholdsvis Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal, Oppland, Vest-Agder, og 4% i Hedmark og 4% i Buskerud. 24% vokste opp på sted med 1000 eller færre innbyggere, 27% med 1000-10 000, 18% med 10 000-100 000 og 6% med 100 000 eller flere.  

Hvor var de fra?

Fylkesvis var 11% oppvokst i Oslo, 10% i Akershus, 10% i Sør-Trøndelag, 8% i Hordaland, 8% i Hedmark, 7% i Rogaland, 6% i Møre og Romsdal, 5% i Troms, 4% i henholdsvis Nordland, Nord-Trøndelag, Oppland, Buskerud, Vest-Agder og Telemark. 3% vokste opp i Sogn og Fjordane, Østfold, Aust-Agder, 2% i Vestfold, og 1% i Finnmark og 1% i annet land enn Norge. 15% var oppvokst på sted med 1000 eller færre innbyggere, 26% på sted med 1000-10 000, 20% på sted med 10 000-100 000 og 11% på sted med over 100 000.

Oppvekststeder var: Trondheim, Drammen, Tromsdalen, Seljord, Stavanger, Tromsø, Bærum, Oslo, Sotra, Senja, Hjartdal, Telemark, Lillehammer, Bergen, Lørenskog, Løfallstrand, Ål, Os, Sunnhordland, Fana, Kirkenes, Rysstad i Setesdal, Berkåk, Ålesund, Halden, Lillesand, Mesnali, Ringsaker, Asker, Sortland, Sandefjord, Fetsund, Rokke, Halden, Skien, Raufoss, Porsgrunn, Kongsberg, Tornes i Fræna, Masfjorden, Askim, Rena, Skjetten, Dovre, Reilstad, Finnøy, Arendal, Vestre Gran, Averøy ved Kristiansund, Sandnes, Åmot/Geithus, Modum, Isfjorden, Notodden, Flekkefjord, Lyngdal, Hamar, Sotra, Eidsvoll

Emneord

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Universitetet i Oslo

Rørsangere på Malta har kjapt tilpasset seg et varmere klima og får flere unger. Dette er viktig for bevaring av naturområder også i Norge, sier Miljødirektoratet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Mange sier «du» når de egentlig snakker om seg selv. Det kan hjelpe oss med å bearbeide vanskelige opplevelser. Men det egner seg ikke i terapirommet.

Stadig flere førsteklassinger lærer to eller flere bokstaver i uka. Men hva betyr dette for elevenes leseutvikling?