Hvorfor kaller vi det øl?

Spør en forsker:Hvorfor heter det egentlig øl, og sier ordets historie noe om ølbryggingens historie? Vi har spurt en språkforsker.
8.2 2014 05:00


Øl har ikke alltid hett øl. En gang kalte vi det det også for bjõrr. Et ord som kanskje har kommet til Europa med romaene.

En gyllen drikk med en berusende effekt har i århundre vært en del av hverdag og fest. Øl er en del av kulturen vår. Men hvor stammer egentlig ordet fra?

«Det er liten hobby for meg å undre meg over hvor ord kommer fra – hvilken historie som ligger bak. For en tid siden handlet dette om øl», skriver Freddy til oss i en e-post. Han spør om vi kan utrede historien om ordet øl, og om denne historien vitner om tradisjonen for å brygge øl i ulike land.

Het noe annet i oldtiden

Vi får hjelp hos etymolog, en som forsker på språkhistorie, nemlig Adam Hyllested. Han er ansatt som ekstern førsteamanuensis i indoeuropeisk ved Institut for Nordiske Studier og Sprogvidenskab på Københavns Universitet.

– Ordet øl eksisterte allerede i oldtiden i engelsk og tysk. Det så bare annerledes ut, og har i dag utviklet seg til ordet ale (engelsk), hvor det er en betegnelse for en spesiell type øl, sier Hyllested.

Samtidig hadde vi i Norden et annet ord for øl, nemlig bjõr – et ord som fortsatt eksisterer på islandsk i dag. På norrønt het det bjõrr. Det tyske ordet Bier og det engelske beer er slektninger.

Ale og øl er i familie

Ordet øl har vi altså tidligere delt med en rekke andre nasjoner. Dermed kan vi ikke si at ordet vitner om en særlig nordisk ølsbryggingstradisjon.

Forskerne vet ganske mye om ølets språkhistorie:

Alo, ǫl og ealu

I vikingtiden het det ǫl (ǫ skal uttales som en mellomting mellom å og ø).

Samtidig ble det på gammelengelsk kalt ealu, noe som har blitt til ordet ale. Og på gammelsaksisk het det alo. Det var språket i Nord-Tyskland i vikingtiden og den tidlige middelalderen.

Både norrønt, gammelengelsk og gammelsaksisk har vitenskapen sporet tilbake til det fellesgermanske språket omkring år 0. Dette språket er opphavet til alle germanske språk, som dansk, svensk, norsk og tysk. Det finnes ikke historiske tekster skrevet på dette urgermanske språket, men forskerne har rekonstruert det.

Det ble brukt i perioden 500 f. Kr. til 200 e.Kr.

Øl het aluþ (hvor þ står for lyden th- som i engelsk think). På norrønt ble det til ǫl og senere øl, fordi a-en i alu ble påvirket av u-en. Det ble til den såkalte u-omlyden, som til slutt har blitt til den ø-en vi har i dag.

Fra det felles germanske språket lånte finnene tidlig aluþ og omformet det til olut.

I tidlige og sene utgaver av de indoeuropeiske språkene har språkforskerne også funnet ord som må være beslektet til ordene øl og ale.

Det indoeuropeiske urspråket 

Øl kan spores enda lengre tilbake til den eldste stammen i den europeiske språkfamilien – nemlig det urindoeuropeiske språket, som forskerne tror var i bruk mellom 4000–3000 år f.Kr.

Adam Hyllested nevner fire eksempler på ord som er beslektet med det germanske ordet aluþ.

Litauisk: alùs
Latvisk: alus
Eldre russisk: ol
Ossetisk (et iransk språk i Kaukasus): æluton

Øl er også i familie med det latinske ordet alumen, som betegner et bitterstoff eller et metallsalt.

– Den felles stammen er altså alu, sier Adam Hyllested, og forteller at forskerne diskuterer hvorfor.

Det beskrev kanskje en magisk, bitter eller rødlig drikk

Alu – kan ha vært betegnelsen for:

1. Bitterheten i ølet. Det latinske ordet alumen beskriver et bitterstoff eller et metallsalt. Alu- var muligens stammen til ordet for øl fordi alu beskriver bitterheten i ølet.

2. Magien i drikken. Alu- er et ord forskerne også kjenner fra runeinnskrifter. Her inngår det i en magisk formel. Det kan henge sammen med at alýo på gresk betyr å være «ved siden av seg selv». På hettitisk er alwanz ordet for å forhekse, og på latvisk betyr aluot å være distrahert.

– Den logiske sammenhengen mellom disse betydningene skulle dermed gå på rus, kanskje i en religiøs sammenheng – at man trodde man var forhekset, som når en sjaman er i kontakt med ånder, sier Hyllested.

3. Fargen på ølet. Alu- kan i det eldste indoeuropeiske språket ha vært betegnelsen for en rødlig farge.

Ord for sprit kom kanskje med sigøynere

Øl er altså et ord som har oppstått i de tidligste utgavene av det indoeuropeiske språket vårt. Det andre ordet vi hadde i oldtiden, nemlig bjõrr (som har utviklet seg til Bier på tysk og beer på engelsk) har en mer usikker opprinnelse, forklarer Hyllested:

– Det stammer trolig fra østlige tyrkiske språk og har kommet i folkevandringstiden (om lag 375–600 e.Kr.). Den gangen tilhørte de fleste tyrkisktalende nomadestammene i Russland de såkalte r-tyrkiske språkene, som har r der andre tyrkiske språk har z (for eksempel moderne tyrkisk).

Både på moderne islandsk og på norrønt hadde vi ordet bjórr for øl. Det gamle ordet kan være utviklet ut fra et lån av et r-tyrkisk språk.

De tyrkiske språkene har påvirket bulgarsk, og her er buza betegnelsen for en grå alkoholholdig drikk.

– Det er mulig at ordet booze, som ellers ikke har noen avklart opprinnelse, har kommet til Vest-Europa fra Balkan med sigøynerslang. Beer og booze kan være samme ord, men lånt fra to forskjellige tyrkiske språk på forskjellige tidspunkt, sier Hyllested.

Øl ble til fellesbetegnelsen

I dag bruker vi ikke lengre ordet bjórr for øl, mens det lever i beste velgående som Bier og beer i Tyskland og England.

Ifølge Adam Hyllested kan årsaken være at ordenes betydning etter hvert falt sammen fordi man utviklet drikken.

– Med andre ord var det ikke nødvendig å opprettholde ulike ord for det samme. På engelsk ble ale et spesialisert ord, mens det forsvant helt på tysk og dansk, sier Hyllested.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta:

I gammelengelsk hadde man også ordet «mjød» for de honningsøtede ølet vi kjenner fra vikingene. På gammelengelsk det bare «meodo».

Ølets historie:

Oldnordisk (vikingtid) om lag 800–1350 e.Kr.: «ǫl»

Oldsaksisk om lag 500–1050 e.Kr.: «alo»

Gammelengelsk om lag 450–1150 e.Kr.: «ealu»

Lånt inn i finsk om lag 500 f.Kr. – kanskje tidligere: «olut»

Felles germansk språk om lag 500 f.Kr. – 200 e.Kr.: «aluþ»

Nordvestindoeuropeisk grunnspråk om lag 3000-2000 f.Kr.

Indoeuropeisk grunnspråk 4000–3000 f.Kr.: Ukjent. Stammen har vært alu, men det har ikke nødvendigvis betydd øl.

Emneord

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus

Lærere og bibliotekarer må samarbeide om å skape leseglede, mener forskere.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Norsk forsker forklarer hvorfor Marine Le Pen har blitt så populær blant det franske folk.

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

– De trenger å vite at de fremdeles er elsket og regnet med, også slik de er nå, sier forsker.

Saker fra våre eiere

Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse

Etter overgangsalderen lever kvinner som skiller seg et sunnere liv enn de som blir i ekteskapet sitt.

Norges forskningsråd

Kinas økonomiske vekst har utelukkende vært til fordel for Norge, hevder flere eksperter på området. Nå viser en ny studie at lavt utdannede arbeidere taper på handel med Kina. 

NTNU

En nesten tusen år gammel lekebåt dukket opp i en brønn under en arkeologisk utgravning ved Trondheim i fjor. Bli med på en tidsreise tilbake til vikingtiden.

En tanke er en tanke. Den gjenspeiler ikke virkeligheten. Å lære seg å gruble mindre, har stor effekt for pasienter med depressive symptomer, viser ny forskning

Forskeren forteller:

Det som lever inne i tarmen din kan påvirke alt fra fedme og irritabel tarmsyndrom til kronisk utmattelse.

Tegnspråk ligner mer på kinesisk enn på norsk. Det betyr at de som bruker begge, må forholde seg til to svært forskjellige språk. Hvordan påvirker det hjernen?

Appen fikk elevene til å bruke språket både i og utenfor klasserommet.