Hvorfor kaller vi det øl?

Spør en forsker:Hvorfor heter det egentlig øl, og sier ordets historie noe om ølbryggingens historie? Vi har spurt en språkforsker.
8.2 2014 05:00


Øl har ikke alltid hett øl. En gang kalte vi det det også for bjõrr. Et ord som kanskje har kommet til Europa med romaene.

En gyllen drikk med en berusende effekt har i århundre vært en del av hverdag og fest. Øl er en del av kulturen vår. Men hvor stammer egentlig ordet fra?

«Det er liten hobby for meg å undre meg over hvor ord kommer fra – hvilken historie som ligger bak. For en tid siden handlet dette om øl», skriver Freddy til oss i en e-post. Han spør om vi kan utrede historien om ordet øl, og om denne historien vitner om tradisjonen for å brygge øl i ulike land.

Het noe annet i oldtiden

Vi får hjelp hos etymolog, en som forsker på språkhistorie, nemlig Adam Hyllested. Han er ansatt som ekstern førsteamanuensis i indoeuropeisk ved Institut for Nordiske Studier og Sprogvidenskab på Københavns Universitet.

– Ordet øl eksisterte allerede i oldtiden i engelsk og tysk. Det så bare annerledes ut, og har i dag utviklet seg til ordet ale (engelsk), hvor det er en betegnelse for en spesiell type øl, sier Hyllested.

Samtidig hadde vi i Norden et annet ord for øl, nemlig bjõr – et ord som fortsatt eksisterer på islandsk i dag. På norrønt het det bjõrr. Det tyske ordet Bier og det engelske beer er slektninger.

Ale og øl er i familie

Ordet øl har vi altså tidligere delt med en rekke andre nasjoner. Dermed kan vi ikke si at ordet vitner om en særlig nordisk ølsbryggingstradisjon.

Forskerne vet ganske mye om ølets språkhistorie:

Alo, ǫl og ealu

I vikingtiden het det ǫl (ǫ skal uttales som en mellomting mellom å og ø).

Samtidig ble det på gammelengelsk kalt ealu, noe som har blitt til ordet ale. Og på gammelsaksisk het det alo. Det var språket i Nord-Tyskland i vikingtiden og den tidlige middelalderen.

Både norrønt, gammelengelsk og gammelsaksisk har vitenskapen sporet tilbake til det fellesgermanske språket omkring år 0. Dette språket er opphavet til alle germanske språk, som dansk, svensk, norsk og tysk. Det finnes ikke historiske tekster skrevet på dette urgermanske språket, men forskerne har rekonstruert det.

Det ble brukt i perioden 500 f. Kr. til 200 e.Kr.

Øl het aluþ (hvor þ står for lyden th- som i engelsk think). På norrønt ble det til ǫl og senere øl, fordi a-en i alu ble påvirket av u-en. Det ble til den såkalte u-omlyden, som til slutt har blitt til den ø-en vi har i dag.

Fra det felles germanske språket lånte finnene tidlig aluþ og omformet det til olut.

I tidlige og sene utgaver av de indoeuropeiske språkene har språkforskerne også funnet ord som må være beslektet til ordene øl og ale.

Det indoeuropeiske urspråket 

Øl kan spores enda lengre tilbake til den eldste stammen i den europeiske språkfamilien – nemlig det urindoeuropeiske språket, som forskerne tror var i bruk mellom 4000–3000 år f.Kr.

Adam Hyllested nevner fire eksempler på ord som er beslektet med det germanske ordet aluþ.

Litauisk: alùs
Latvisk: alus
Eldre russisk: ol
Ossetisk (et iransk språk i Kaukasus): æluton

Øl er også i familie med det latinske ordet alumen, som betegner et bitterstoff eller et metallsalt.

– Den felles stammen er altså alu, sier Adam Hyllested, og forteller at forskerne diskuterer hvorfor.

Det beskrev kanskje en magisk, bitter eller rødlig drikk

Alu – kan ha vært betegnelsen for:

1. Bitterheten i ølet. Det latinske ordet alumen beskriver et bitterstoff eller et metallsalt. Alu- var muligens stammen til ordet for øl fordi alu beskriver bitterheten i ølet.

2. Magien i drikken. Alu- er et ord forskerne også kjenner fra runeinnskrifter. Her inngår det i en magisk formel. Det kan henge sammen med at alýo på gresk betyr å være «ved siden av seg selv». På hettitisk er alwanz ordet for å forhekse, og på latvisk betyr aluot å være distrahert.

– Den logiske sammenhengen mellom disse betydningene skulle dermed gå på rus, kanskje i en religiøs sammenheng – at man trodde man var forhekset, som når en sjaman er i kontakt med ånder, sier Hyllested.

3. Fargen på ølet. Alu- kan i det eldste indoeuropeiske språket ha vært betegnelsen for en rødlig farge.

Ord for sprit kom kanskje med sigøynere

Øl er altså et ord som har oppstått i de tidligste utgavene av det indoeuropeiske språket vårt. Det andre ordet vi hadde i oldtiden, nemlig bjõrr (som har utviklet seg til Bier på tysk og beer på engelsk) har en mer usikker opprinnelse, forklarer Hyllested:

– Det stammer trolig fra østlige tyrkiske språk og har kommet i folkevandringstiden (om lag 375–600 e.Kr.). Den gangen tilhørte de fleste tyrkisktalende nomadestammene i Russland de såkalte r-tyrkiske språkene, som har r der andre tyrkiske språk har z (for eksempel moderne tyrkisk).

Både på moderne islandsk og på norrønt hadde vi ordet bjórr for øl. Det gamle ordet kan være utviklet ut fra et lån av et r-tyrkisk språk.

De tyrkiske språkene har påvirket bulgarsk, og her er buza betegnelsen for en grå alkoholholdig drikk.

– Det er mulig at ordet booze, som ellers ikke har noen avklart opprinnelse, har kommet til Vest-Europa fra Balkan med sigøynerslang. Beer og booze kan være samme ord, men lånt fra to forskjellige tyrkiske språk på forskjellige tidspunkt, sier Hyllested.

Øl ble til fellesbetegnelsen

I dag bruker vi ikke lengre ordet bjórr for øl, mens det lever i beste velgående som Bier og beer i Tyskland og England.

Ifølge Adam Hyllested kan årsaken være at ordenes betydning etter hvert falt sammen fordi man utviklet drikken.

– Med andre ord var det ikke nødvendig å opprettholde ulike ord for det samme. På engelsk ble ale et spesialisert ord, mens det forsvant helt på tysk og dansk, sier Hyllested.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta:

I gammelengelsk hadde man også ordet «mjød» for de honningsøtede ølet vi kjenner fra vikingene. På gammelengelsk det bare «meodo».

Ølets historie:

Oldnordisk (vikingtid) om lag 800–1350 e.Kr.: «ǫl»

Oldsaksisk om lag 500–1050 e.Kr.: «alo»

Gammelengelsk om lag 450–1150 e.Kr.: «ealu»

Lånt inn i finsk om lag 500 f.Kr. – kanskje tidligere: «olut»

Felles germansk språk om lag 500 f.Kr. – 200 e.Kr.: «aluþ»

Nordvestindoeuropeisk grunnspråk om lag 3000-2000 f.Kr.

Indoeuropeisk grunnspråk 4000–3000 f.Kr.: Ukjent. Stammen har vært alu, men det har ikke nødvendigvis betydd øl.

Emneord

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus

Mange demente har lite muskler, mindre bevegelighet og dårlig kondisjon. Forskere etterlyser tilrettelagte treningsprogram.

NTNU

Verden spiser mer og mer sushi. Bare i Norge er forbruket tredoblet på ti år. Men den største delikatessen er i fare.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Synet på barn, lek og læring varierer sterkt mellom ulike land i Europa. Dette påvirker hverdagen til de ansatte i norske barnehager.

Saker fra våre eiere

Høgskulen på Vestlandet

Ein ny studie tyder på at du faktisk kan velja å oversjå dei skrikande musklane dine.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Verdensledere er konstant urolig for hva Trump skulle komme til å buse ut med på Twitter. Hva kan de politiske konsekvensene bli? Og vil Twitter overleve Trump?

NTNU

I NRKs Anno får vi blant annet se hvordan folk forsvarte Norge på 1500-tallet. Da hadde alle våpenføre menn plikt til å holde våpen og stille opp i leidangen dersom de ble utkommandert.

Kronikk:

– Vi forventer at antall terrorangrep i Europa vil holde seg der de er eller kanskje øke litt, sa sjef for Etterretningstjenesten, Morten Haga Lunde, til NRK. Men hvorfor angriper IS egentlig europeiske mål?

Alkohol dreper og skader og gir oss skallebank. Hvorfor er menneskets historie likevel full av fyll?

I NRKs Anno får vi blant annet se hvordan folk forsvarte Norge på 1500-tallet. Da hadde alle våpenføre menn plikt til å holde våpen og stille opp i leidangen dersom de ble utkommandert.

Bavian-grynting og paringsrop kan inneholde hemmeligheter om menneskets språkutvikling, ifølge ny studie.