Odda er sammen med Tyssedal, Sauda og Årdal fire levende språklaboratorier. Internasjonalt er stedene unike. Her har forskere nå fått ny kunnskap om hvordan språk blir til.

Industridialektene i Odda, Tyssedal, Sauda og Årdal

Blander du litt østlending, litt vestlending og kanskje litt svensk. Da får du dialektene som oppsto i de nye industristedene på Vestlandet for rundt hundre år siden.

11.9 2017 05:00

På begynnelsen av 1900-tallet vokste det fram fire helt nye småbyer på Vestlandet.

Sammen hadde de mange tusen innbyggere fra både Østlandet, Vestlandet og Sverige.

Billig fossekraft gjorde det mulig å etablere kjemisk industri på disse stedene. I spissen sto kjente industribyggere som Sam Eyde.

Bygder med et fåtall innbyggere ble i løpet av noen år forvandlet til små byer med masse folk.

Østlendinger, vestlendinger og svensker ble rørt sammen i en språklig smeltegryte der folk sa både jæ, jeg, jag, eg, æ og I.

– Fantastiske språklaboratorier

 – Disse stedene er fantastiske laboratorier for oss som forsker på språk, sier Helge Sandøy, språkprofessor ved Universitetet i Bergen (UiB).

Han har de siste årene ledet forskningsprosjektet som har undersøkt dialektene i nettopp Odda, Tyssedal, Årdal og Sauda.

– Naturen i Norge har utrusta oss med ekstra mange slike språklaboratorier. Derfor har vi her mye å gi til den internasjonale forskningsdisiplinen sosiolingvistikk, som ser på hvordan samfunn påvirker språk.

Sandøy og kollegene hans kan også boltre seg i interessant koinéforskning, som handler om hvordan nye dialekter oppstår når ulike dialekter blandes.

Tyssedal er ekstremtilfellet

Tyssedal ligger klemt mellom fjorden og fjellet i Sørfjorden i Hardanger, bare seks kilometer fra kommunesenteret Odda.

Noe mer typisk industristed enn Tyssedal er vanskelig å finne i Norge.

Språklig er Tyssedal også det nærmeste vi kommer et ekstremtilfelle i industridialekter.

Helene Hildremyr er stipendiat ved UiB og jobber nå med en doktorgrad om dialektene i nettopp Tyssedal og Odda. Hun synes det er spennende at dialektene kan være så forskjellige på to steder som ligger så nær hverandre som de to samfunnene i Hardanger.


Helene Hildremyr er stipendiat ved Universitetet i Bergen og forsker på dialektene i Tyssedal og Odda. (Foto: UiB)

– De første tiårene av forrige århundre kom det mange arbeidere fra Østlandet til Tyssedal, spesielt fra Østfold.

– I dag finner vi fortsatt langt mer østlandsk i Tyssedal-dialekten enn i Odda-dialekten, selv om de to stedene altså bare ligger noen kilometer fra hverandre.

– Da industrien ble reist i Odda kom det også mange østlendinger dit. Men flertallet av dem som bygde Odda-industrien var fra andre steder i Hardanger eller fra resten av Vestlandet.

Eg og jeg

Hildremyr har undersøkt ulike dialekt-variabler hos innbyggerne i Tyssedal og Odda.

Blant annet har hun gransket bruken av førsteperson entall og en lenge rådende oppfatning blant folk på de to stedene: At folk sier jeg i Tyssedal og eg i Odda.

– Oddingane har brukt eg gjennom hele hundreåret og sier fortsatt eg.

– I Tyssedal derimot ser en at barna til den første generasjonen som flytta dit etter at industrireisingen begynte i 1906, bruker mye jeg. Den neste generasjonen, inkludert dagens unge, har mest eg. Men noen få blant dem sier fortsatt jeg.

– Endringen går altså i retning av eg også i Tyssedal, konstaterer Hildremyr.

Når Helene Hildremyr undersøker førsteperson flertall, finner hun en helt annen utvikling.

Da ser hun at den tradisjonelle Hardanger-formen me er i ferd med å forsvinne begge steder, mens vi overtar.

Dette handler ikke nødvendigvis om at østlandsk bokmål presser seg fram. Språkforskeren har mer tro på at vi viser at et mer urbant norsk språk får fotfeste også i Hardanger.

Ikkje og ikke

Stipendiaten har også undersøkt om folk sier ikkje eller ikke på de to stedene.

– I Odda har vestlandsformen ikkje alltid holdt stand.

– I Tyssedal har veldig mange sagt ikke. I dag finner jeg at rundt 70 prosent i de eldre generasjonene i Tyssedal sier ikke og 30 prosent sier ikkje.

– Blant ungdommen er det akkurat omvendt.

Helene Hildremyr har også undersøkt om folk på de to stedene avslutter infinitiv med a eller e, for eksempel om folk sier komma eller komme.

– Her har Tyssedal vært spesielt. Både barn og barnebarn av de opprinnelige innflytterne har brukt østlandsformen komme. I dag finner jeg enn 50/50-fordeling mellom komme og komma blant de yngre i Tyssedal.

Hildremyr oppsummerer funnene sine med at Tyssedal-dialekten nå nærmer seg Odda-dialekten. Enten folk i Tyssedal liker det eller ikke.

Om det er noen trøst for tyssedalingene, så skjer det samme også i andre bygder rundt regionsenteret Odda. I fjor konkluderte en mastergrad ved Universitetet i Bergen med at folk i Ullensvang også snakker stadig mer likt Odda-folk.


Randi Neteland har forsket på dialektene i Sauda og Årdal. Hun er nå førsteamanuensis Ved Høgskulen på Vestlandet. (Foto: HVL)

Stor forskjell på Sauda og Årdal

Sauda lengst nord i Rogaland og Årdal helt innerst i Sognefjorden, er de to andre industristedene på Vestlandet som er undersøkt i dette forskningsprosjektet.

Her er det Randi Neteland som har gransket dialektene og allerede tatt en doktorgrad.

– Jeg fant en overraskende stor forskjell i utviklingen av dialektene på disse to stedene, forteller hun til forskning.no.

Sauda er typisk

– Sauda er et typisk eksempel på utviklingen av en industridialekt, når mange folk fra ulike steder kommer flyttende og sammen skaper et helt nytt samfunn, forteller Neteland.

Sauda ligner sånn mye på Tyssedal og Odda.

I Sauda har utviklingen helt tydelig gått fra stor språklig variasjon, til å bli en egen Sauda-dialekt.

Sauda-folk sa for en del tiår siden både jeg, , eg og æ.

Ut av dette kaoset kom eg ut som en vinner og er det Sauda-folk sier i dag.

Men innflyttingen til Sauda har også brakt språkbruken i helt andre retninger: Før industrialiseringa sa en for eksempel fjedl og steidn i Sauda, mens i dag sier innbyggerne fjell og stein.


Slik så bygda Øvre Årdal ut før industrireisingen. Bildet er fra et gammelt postkort.

Årdal ikke som de tre andre

– I Årdal har det også skjedd flere språklige endringer. For eksempel sier de unge i dag smør, egg og båt der de eldre vil si smår, aigg og baot.

– Likevel ble aldri utviklingen Årdal den samme som i Sauda.

Dialektendringene Randi Neteland finner i Årdal ligner i stedet mer på vanlige dialektendringer, ikke ulike de språkforskere har funnet andre steder på Vestlandet.

En mulig forklaring, ifølge Neteland, kan være at industriutviklingen i Årdal foregikk over lengre tid. Den gikk også mer i bølger enn den gjorde i Sauda, Tyssedal og Odda. Det store smelteverket i Årdal kom ikke på plass før etter 2. verdenskrig.

Dermed ble aldri det språklige kaoset like stort i Årdal.


I dag er Øvre Årdal et industristed med over 3000 innbyggere. Aluminiumsverket er viktigste arbeidsplass. (Foto: Gauillaume Baviere/Wikimedia Commons)

Flere forklaringer på Årdal-dialekten

Randi Neteland har også noen alternative forklaringer på at Årdal skiller seg så tydelig fra utviklingen i de andre tre industrisamfunnene på Vestlandet.

– Kanskje var det den geografiske beliggenheten som gjorde at utviklingen i Årdal ble annerledes.

– En annen mulighet kan være en sterk Sogne-identitet i Årdal. At årdølene har vært mer motstandsdyktige enn andre mot påvirkning.

Men sikker er Neteland ikke.

For forskeren ser også at lokalidentiteten kan bli endret når ei bygd blir til et industristed.

Tenk bare på navnet: Mens eldre innbyggere sier at de bor i Aordal, sier de unge i dag at de bor i Årdal

Ny kunnskap om språkutvikling

Professor Helge Sandøy er begeistret over funnene som er gjort av Hildremyr og Neteland:

– Dialektendringer er det forsket en god del på. Men hva som skjer når mange folk fra ulike steder flytter sammen og bygger et helt nytt samfunn på steder der det nesten ikke bodde folk fra før, det har vi visst lite om.

– Internasjonalt er det heller ikke mye kunnskap om dette.

– Sauda, Tyssedal, Odda og Årdal er fire levende laboratorier for språkutvikling som nå har gitt oss ny kunnskap om hvordan språk blir til.

Er språk egentlig matematikk?

Sandøy forteller at en del språkforskere har tenkt seg at språk utvikler seg omtrent som om det skulle ha vært et matematisk regnestykke – at det faktisk er mulig å regne seg fram til hvordan språk endres og etter hvert blir til nye dialekter og nye språk.

– Språkutviklingen i Sauda, Tyssedal, Odda og Årdal gir en bekreftelse på at dette iallfall delvis kan være riktig, sier Sandøy.

– Vi ser for eksempel at med en viss prosent østlendinger i befolkningen på et industristed som Tyssedal, så gikk språkutviklingen klart mer i retning av østlandsk.

– Men var det på den annen side for eksempel 20 prosent vestlendinger som allerede bodde på stedet hvor mange østlendinger kom flyttende til, så fikk disse mer enn 20 prosent innflytelse på sluttproduktet. Kort og godt fordi de var der først.

Det siste er et godt eksempel på hvordan samfunn påvirker språk, altså det forskerne kaller sosiolingvistikk. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord