Fåmælte småbarn forstår like mye som de taleføre

Selv om de første ordene lar vente på seg, trenger du sannsynligvis ikke bekymre deg for at barnet mangler språkforståelse.
4.2 2014 05:00


Forstår selv om hun tier.

Selv om smårollingen er mer stille enn andre barn på hans alder, er sannsynligvis språkforståelsen like god, tyder en ny studie på. 

Forskere ved University of Colorado Boulder ville undersøke sammenhengen mellom sjenanse hos barn og tendensen til en sen pratestart.

Forstår de fåmælte barna mindre av språket? Det var ett av spørsmålene forskerne stilte seg.

Etter å ha studert over 400 tvillingpar på 14, 20 og 24 måneder, og hentet inn opplysninger om barnas språklige utvikling fra foreldrene deres, klarte forskerne bare å finne grunnlag for følgende:

De sjenerte barna hang bare igjen i taleutvikling, ikke i språkforståelse.

- Alle barn forstår mer enn de kan si

Barnespråkforsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Nina Gram Garmann, synes ikke det er overraskende at de språktrege barna viste seg å forstå like mye som småtassene som skravler tidlig.

- At barn som ikke sier så mye forstår mer enn de uttrykker, er ikke overraskende, og det er heller ikke overraskende at sjenerte barn skjønner like mye som andre barn.

- Alle barn forstår nemlig mer enn de kan si, og det er veldig forskjellig når de begynner å snakke. Det er en del barn som ikke snakker når de er to år gamle, men som likevel får en normal språkutvikling.

- Hvis man ikke er bekymret for barnets forståelse, er det et godt tegn på at språkutviklingen er god nok, sier Garmann.


Mye prating er bra for barnets ordforråd.

En stor norsk studie av småbarnspråk, som ble publisert av forskere ved Universitetet i Oslo i 2012, viser nettopp at barn forstår mange flere ord enn de uttaler selv.

Her krysset foreldrene til 6500 enspråklige barn i Norge mellom åtte måneder og tre år av på en liste med ord. Hvor mange ord kunne barnet deres si? Og hvor mange kunne det forstå?

Det gjennomsnittlige for toåringene var at de kunne si omtrent 300 ord. Men variasjonen var stor. De ti prosent svakeste kunne si under 100 ord, mens de mest skravlete kunne si over 500.

- Men denne undersøkelsen viser nettopp at foreldrene rapporterer at barna forstår mange flere ord enn de kan si, sier Garmann.

Det finnes måter å fremme ordforråd hos barnet ditt på, ifølge en studie fra 2013.

Kan være alvorlig, men trenger ikke å være det

Man vet en del om mulige årsaker til at noen barn har sen språkutvikling.

Hørselsproblemer kan være en årsak, og man oppdager ikke alltid dette før barnet er to år. Barn kan også ha spesifikke språkvansker, som man regner med at fem til sju prosent har. Disse barna scorer normalt på motoriske og kognitive tester, men dårligere på språktester.

I tillegg finnes syndromer og psykiske utviklingshemminger som kan gi språkforsinkelse, men som ikke behøver å gjøre det, som Down syndrom og Williams syndrom. Noen barn kan ha vært utsatt for en hjerneskade. Barn med cerebral parese kan ha, men trenger ikke ha, sen språkutvikling.

Det vanligste er at barn babler fra de er omtrent seks måneder til de er rundt ett år. Da sier mange sitt første ordentlige ord. Men hvordan vet man at dette vidunderet har skjedd?

Fra pludder til prat

Nina Gram Garmann forsker selv på overgangen fra babling til vettugt snakk. Den overgangen kan være litt uklar, forteller hun.

- Jeg tror at mange foreldre tolker sitt barns babling som ord, så når barnet pludrer ”mamamama”, svarer de kanskje ”ja, her er mamma!”. 

- Da forstår barnet at man liker at det sier “mamma” – og at det får en reaksjon når de sier ordet. Da begynner barnet kanskje å bruke dette ordet, selv om det ikke helt skjønner at mamma er den damen som er tilstede hele tiden. De fleste barn klarer ikke å koble lyd og mening før de er ett år, sier hun.

Dessuten er det slett ikke alle barn som sier sitt første ord når de er ett år. Det finnes en grei huskeregel for hva som er innenfor normalen:

En gjennomsnittlig toåring kan si to-ords-ytringer, som ”min bil”, ifølge en bok utgitt av språkforskere ved Bredtvedt kompetansesenter. Som treåringer klarer de som oftest å si tre-ords-ytringer, som: Jeg vil ake.

Gjennombrudd

Som foreldre lytter man gjerne med mye godvilje etter mulige ord i småtrollets bablestrøm, og plutselig en dag finner man et mønster.

”Ys!” og peking mot lampa skjer samtidig. Halleluja!

I forskning på barns språk pleier forskerne å lytte etter om barnet bruker det samme ordet om det samme fenomenet flere ganger.

- Men vi godtar ofte foreldrenes tolkning av barnets språk. Hvis de mener at barnet sier et ord, så godtar vi det. Vi stoler på kommunikasjonen mellom foreldre og barn, sier Garmann.

Referanser:

Universitetet i Oslo sin formidlingsside om språkvansker og språkutvikling

Når barnet ikke begynner å snakke - hva gjør vi da? Brosjyre fra Statlig spesialpedagigisk tjeneste

Kristoffersen, Kristian Emil; Bleses, Dorthe; Wehberg, Sonja; Jørgensen, Rune Nørgaard; Eiesland, Eli Anne; Henriksen, Laila Yvonne & Simonsen, Hanne Gram (2013). The use of the Internet in collecting CDI data - an example from Norway. Journal of Child Language. doi: 10.1017/S0305000912000153

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Siste fra forskningsmiljøene

Senter for internasjonalisering av utdanning

Ni av ti norske utvekslingselever ville anbefalt andre å ta et skoleår i utlandet, viser en ny undersøkelse.

Universitetet i Oslo

Læreren og elevene bruker tiden effektivt og undervisningen foregår uten særlige forstyrrelser. Det viser analyser fra en omfattende videostudie som gjennomføres på ungdomstrinnet.

NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning

Hvordan balanserer reineiere egne interesser opp mot andre? Forskere har undersøkt samarbeidsklimaet blant samiske reineiere ved hjelp av spillteori.    

Siste fra forskningsmiljøene

NTNU

Legene oppsøkte to barnehager for å undersøke friske barn. Men i barnehagen viste det seg at 43 prosent av barna hadde minst ett virus i luftveiene.

Nord universitet

Det er fullt mulig å få til mer heltidsarbeid i helse- og omsorgssektoren. Sentrale personer i organisasjonen må bare ønske det sterkt nok, mener forsker.

Politihøgskolen

Forskere ville finne ut hva som skjer når politistudenter bruker kamerabriller under øvelser der det blir avfyrt skudd.

Foreldre, spesiell mødre, bør få opplæring i hvordan de oppdrar barna sine, slik at de ikke blir umoralske tyranner på fotballbanen, konkluderer en ny studie. Dårlig sportsånd må bekjempes tidlig, for moral og doping henger sammen, forteller forsker.  

Forskere og fagpersoner slår alarm og mener at barna får for lite tid til lek. De er bekymret for at barnehagen blir en arena for formell læring på bekostning av leken.

Hvordan balanserer reineiere egne interesser opp mot andre? Forskere har undersøkt samarbeidsklimaet blant samiske reineiere ved hjelp av spillteori.    

Det er minst tre måter å oppleve kunst på, mener en psykologiprofessor som har forsøkt å finne ut hva kunstopplevelser består av.