Les høyt for barnet

Høytlesning styrker utviklingen av både talespråk og lese- og skriveferdigheter.  
15.5 2008 05:00


“Både hygge og nytte: Lesestunder øker blant annet sjansene for at barnet blir glad i å lese senere i livet.”

 

Det viser en ny gjennomgang av studier. Måten de voksne leser på har også betydning.

En lesestund, for eksempel om ettermiddagen eller før leggetid, synes altså gunstig for barnets fremtid. Og; ikke minst gir det både liten og stor en koselig hyggestund i en travel hverdag.

Fordelene med høytlesning er flere, ifølge gjennomgangen. Sannsynligheten øker nemlig for at barna blir glade i å lese senere i livet.

Dét kan være enda viktigere enn å ha et forsprang når man begynner på skolen, påpeker forskerne, som kommer fra Reach Out and Read National Center i Boston, og Boston University School of Medicine, USA.

Forklare og beskrive

Lese høyt-effekten kan også forsterkes med noen ekstra grep. Den som leser kan forklare hva historien handler om, og beskriver bilder, ifølge gjennomgangen. Den publiseres i Archives of Disease in Childhood, et av tidsskriftene i BMJ Group.

De voksne kan også oppfordre barna til å fortelle om innholdet, samt stille spørsmål. Alt dette kan bidra til å bedre barnas forståelse og språkutvikling, ifølge forskerne, som alle har tilknytning til Reach Out and Read.

Dette er en nonprofit organisasjon med et særlig fokus på å bedre språkferdighetene til barn fra fattige familier i alderen seks måneder til fem år.

Gjennomgangen omfatter et bredt utvalg av forskning som har sett nærmere på høytlesning for barn og innvirkningen på skriving og språkforståelse.

Innlevelse

Det viser seg videre at middelklasseforeldre leser oftere for barna sine enn foreldre med lavere sosioøkonomisk status.

Men det er på ingen måte noen krise hvis man hopper over lesestunden en dag eller tre. Det trekkes nemlig frem at måten høytlesningen foregår på, kan ha større innflytelse på barns tidligere språkferdigheter enn at lesefrekvensen er helt jevn.

Å lese med innlevelse er viktig, ikke bare med tanke på språket, men også for forholdet mellom voksen og barn, ifølge gjennomgangen.

Fremstillingsmåten er en annen faktor: Her er det ikke nødvendigvis noen fasit, men det pekes på forskjeller i måten voksne legger frem tekst og bilder for barnet.

Forskjellige stil og fremstilling

Middelklasseforeldre pleier å legge opp til en mer interaktiv lesestil, ved at de legger inn sammenhenger til barnas egne erfaringer eller andre ting i hverdagen. De har også for vane å forklare nye ord, og hvorfor karakterene i bøkene gjør det de gjør.

Til sammenligning har arbeiderklasseforeldre en tendens til å fokusere mer på å beskrive bilder og sette merkelapper på ting.

Forskerne mener at begge måter å lese på virker positivt på barnas språklige utvikling. Størrelsen på ordforrådet vil være avgjørende hva som er mest fordelaktig, ifølge gjennomgangen.

Barn med et mindre ordforråd vil ha mest utbytte av den mer beskrivende stilen. De med et større forråd kan ha mer nytte av stilen med mer vekt på fremførelse, der man også fokuserer på meningen med historien, viser det seg. 

Stiller spørsmål

Det finnes også forskning som har stilt spørsmål ved effekten av lesestunder med hensyn til å utvikle skriftforståelsen. 

Et kanadisk forskningsarbeid fra 2006, omtalt på forskning.no under tittelen Fem sekunders lesestund, viste at bilder, ikke helt overraskende, fanget oppmerksomheten lettere enn teksten hos de små.

Psykologiprofessor Mary Ann Evans uttalte i den forbindelse følgende om skrftforståelse: 

- Hvis lesestunden skal hjelpe med denne prosessen, må barna fokusere på teksten.

Hun anser likevel at lesestunder kan være verdifulle.

- Men fokus bør være på språkets innhold, forståelse og språkrytme. Lesestund er også en flott fellesaktivitet som kan øke barnas interesse for bøker, understreket Evans.

Referanse:

E. Duursma, et al. Reading aloud to children: the evidence. Archives of Disease of Childhood. doi: 10.1136/adc.2006.106336

Lenker: 

Reach Out and Read

Boston University School of Medicine

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse