Døgnrytmer styrer musetissing

Flekker på en strimmel viser at mus tisser sjeldnere når de sover. Døgnrytmen styrer hvor mye urinblæra spiler seg ut før musa må.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Museforsøkene viser at genene som styrer døgnrytmen også regulerer proteinet connexin43. Dette proteinet gjør at blæra raskere vil tømmes når den spiles opp.

Når musene sover, er det mindre connexin43 (Cx43) i blæremuskulaturen. Dermed tisser musene sjeldnere.

Også mennesker som tisser på seg om natta eller må ofte opp, kan dra nytte av denne kunnskapen, håper de japanske forskerne bak eksperimentet.

Automated Voided Stain on Paper (aVSOP): Slik blir urinflekkene fra musene samlet på en strimmel som glir forbi. Strimmelen inneholder et pigment som farges sterkt rosa av urinen. (Foto: (Figur: forskning.no, etter opprinnelig figur fra artikkel i Nature Communications))

Skvettet på en strimmel

Siden mus tisser ørsmå mengder, måtte forskerne utvikle et spesielt apparat for å registrere tissingen automatisk over tid, kalt Automated Voided Stain on Paper (aVSOP).

Dråpene fra musa falt ned på en strimmel med sugende papir som urinen farget dyp rosa langs kantene.

Forskerne målte størrelsen på flekkene. Den viste hvor mye urin som hadde kommet. Dråper helt ned til en hundredels milliter kunne måles.

Resultatene viste at musene tisset sjeldnere når de sov. Siden musene er nattdyr, sov de mest om dagen.

Kretset seg inn mot Cx43

For å finne årsaken til den sjeldnere tissingen, gjorde forskerne eksperimenter med mus som manglet døgnrytme-genene CRY 1 og 2.

Disse musene manglet derfor også døgnrytmer. Forsøkene viste at de tisset like ofte når de sov som når de var våkne.

Forskerne undersøkte også om lys og mørke hadde noe å si for disse døgnrytmene, men det spilte ingen rolle. Døgnrytmene var de samme.

At det spesielle Cx43-proteinet hadde betydning, fant forskerne ut ved å studere mus der genene var forandret slik at de laget mindre Cx43. De tisset også sjeldnere og mer.

Forskerne tok også ut urinblæreveggen og undersøkte den. De fant ut at stoffene som styrer døgnrytmene også er tilstede i blæremuskulaturen, og påvirker den. Blæra har med andre ord sin egen indre klokke.

Lite skritt

I tillegg til disse klokkegenene er det tusenvis av andre gener som skrur seg av og på i urinblæren, slik det er i andre organer, skriver forskerne i artikkelen i Nature Communications.

Bildet er altså mye mer komplisert enn at ett enkelt protein, styrt av ett enkelt gen, styrer hvor ofte mus og mennesker tisser om natta.

Også andre faktorer spiller inn. Nyrene lager normalt mindre urin når vi sover, og hjernen reagerer ikke like raskt på impulser fra blæra om at den er full.

Disse nye resultatene blir derfor et lite skritt på veien mot å fri mennesker fra nattlige plager.

Men ifølge artikkelen lider hvert tiende skolebarn av sengevæting, og opptil ni av ti eldre over 60 må opp om natta for å late vannet, så forskerne mener at det kan være verd å studere døgnrytmen nøyere hos mennesker med disse plagene.

Referanse:

Hiromitsu Negoro et al.:  Involvement of urinary bladder Connexin43 and the circadian clock in coordination of diurnal micturition rhythm, Nature Communications 3, Article number: 809, doi:10.1038/ncomms1812

Powered by Labrador CMS