- Vi underviser gårsdagens programmerere

Studenter lærer ikke å programmere slik næringslivet trenger, mener norsk forsker. Han har utviklet læringsverktøy som gir rask tilbakemelding og framgang.
16.6 2014 05:00


Programmere må lære å arbeide slik næringslivet forventer, mener Morten Goodwin, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder.

Å programmere for oljeselskap og andre deler av næringslivet kan være stressende. Kunden har stadig nye krav, og kravene endrer seg underveis, ifølge Morten Goodwin.

Han underviser i programmering på Universitetet i Agder, og ser hvor viktig det er å lære studentene å svømme i denne strie og turbulente kravstrømmen.

Raskere resultater

- I næringslivet brukes det som kalles testdrevet utvikling, forteller Goodwin til forskning.no.

Testdrevet utvikling går ut på å dele opp store programmeringsjobber i mindre tester. Hver test løses for seg.

Programmereren lager først en grovskisse til løsningen. Den kan gjerne være både uelegant og tungkjørt for maskinen. Men så forbedres programmet gradvis gjennom prøving og feiling.

Denne måten å jobbe på gir raskere resultater enn den tradisjonelle dype analysen av problemet før en eneste kodelinje av programmering skrives.


Arbeidsflyten i testdrevet utvikling.

- Fraværende i dagens undervisning

Goodwin sammenligner de to metodene med husbygging. Tidligere bygget en snekker hele huset. I dag fordeles husbyggingen på et team av håndverkere, som gjør sin lille del av jobben.

- Den dype og den raske, oppdelte metoden står ikke i motsetning til hverandre. Problemet er bare at den raske, testdrevne utviklingen er fraværende i dagens undervisning, sier Goodwin.

Treningsprogram

Hans forskergruppe har brukt testdrevet utvikling for å gi studentene det de trenger mest: Mengdetrening.

Fra høsten 2014 skal studentene få bryne seg på programmer som tester studentoppgavene. Dermed får de rask tilbakemelding, og trenger ikke å vente på at lærerne skal ha tid til å rette.

Læreprogrammene legger også opp at studentene kan konkurrere med seg selv og hverandre, både i tempo og resultater.

- Vi vil utnytte konkurranseinstinktet og spillappellen, sier Goodwin.

Oppdager feil på høyere nivå

Læreprogrammene til Goodwin og hans gruppe er mer enn den vanlige debuggingen som finnes i de fleste dataprogrammer. Alle har vel sett det røde utropstegnet når man har satt et komma feil i Excel.

Slike feil blir som rettskrivingen i vanlig språk. Men det hjelper lite med perfekt rettskriving hvis setningen er meningsløs.

- Programmet kan være uten kodefeil på detaljnivå, men likevel ikke løse testproblemet. Slike feil på et høyere nivå oppdager vårt læreprogram, sier Goodwin.

Forbereder for næringslivet


Morten Goodwin.

Opplæringsprogrammene må skreddersys til den enkelte oppgave. Derfor krever de store ressurser å lage.

- Vi søker midler fra Kunnskapsdepartementet og tar kontakt med andre undervisningssteder for å dele erfaringer, for eksempel Høgskolen i Østfold og Høgskolen i Oslo og Akershus, opplyser Goodwin.

- Idéen er at når studentene er ferdig utlært, skal de kjenne metodene som brukes i næringslivet, understreker han.

Han er ikke redd for at norske programmerere vil bli utkonkurrert av kolleger på lavere lønn i for eksempel India og Øst-Europa.

- Bedriftene trenger uansett sjefer som kan håndverket til disse programmererne, både for å definere oppgavene og for å kontrollere resultatet, sier Goodwin.

- Klassisk utdannelse gir godt grunnlag

- Det næringslivet først og fremst trenger, er gode programmerere, kommenterer Dag Langmyhr til forskning.no. Han er universitetslektor i informatikk på Universitetet i Oslo.

- Selv om våre studenter har en mer klassisk utdanning, vil de etter kort tid i arbeid ute i næringslivet ha lært seg testdrevet utvikling og gjøre en like god jobb.

Annen type programmer

Læreprogrammer av den typen Goodwin beskriver, bruker ikke Universitet i Oslo i dag, opplyser Langmyhr. Studentene får riktignok rask tilbakemelding på andre måter.

- Studentene får ofte utdelt testdata som skal kjøres i programmet de har laget. Disse testdataene har et kjent resultat. Så kan studentene sammenligne sitt eget resultat med fasiten, og straks se om programmet virker slik det skal, sier han. Det er også vanlig at større problemer deles opp i mindre deler som leveres separat.

Gode, men arbeidskrevende

Langmyhr tror at læringsverktøyet som er utviklet ved Universitetet i Agder er en god måte å undervise på, men mener det må være svært arbeidskrevende for de som skal drive opplæringen.

- De må ikke bare lage problemene som skal løses i oppgavene, men dele dem opp i ganske mange delproblemer som man løser gradvis og utvikler trinn for trinn.

- Slik kan programmene simulere forholdet til kunden under testdrevet utvikling. Det krever tett oppfølging, men er som sagt veldig lærerikt, sier Langmyhr.

Menneske, ikke bare maskin

Han understreker likevel at det uansett er viktig med tilbakemelding fra læreren, ikke bare fra et dataprogram.

- En tilbakemelding fra faglærer gir studenten dypere forståelse av hva som kan forbedres, og bidrar bedre til å utvikle de mer vage kvalitetene ved programmering, sier han.

Lenker:

Nettsider om prosjektet Test Centered Learning Tool fra Universitetet i Agder

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse