Avskoging bidrar til økt CO2 i atmosfæren, og mange land i Afrika taper skog i raskt tempo.

Tanzania i Øst-Afrika er et av landene som gjerne vil sette på bremsene. I samarbeid med Norge bygger landet nå opp kapasitet for å overvåke skogen.

Samtidig peker landets miljøvernminister på at det ikke er afrikanske land som har skapt trusselen om global oppvarming.

- Vær så snill og send dette budskapet til EU og Amerika: Vi trenger hjelp. Dette problemet er ikke skapt av oss. Vi kan ikke stoppe bruken av skogen uten at dere hjelper oss, sa miljøvernminister Terezya P. L. Huvisa på et møte ved Tanzanias Sokoine-universitet i forrige uke.

Tilstede under møtet var de norske SV-statsrådene utviklingsminister Heikki Holmås og kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Ikke skapt av Afrika

Huvisa representerer alle Afrikas miljøvernministre gjennom å lede African Ministerial Conference on Environment (AMCEN).

AMCEN er et ministerråd knyttet til Den afrikanske union (AU). Tanzania har nå det roterende ledervervet.

Huvisa sa at klimatrusselen er skapt av industrielle sektorer som ikke finnes i Afrika, men at det er afrikanere som blir sittende med regningen. Hun sendte en appell om overføring av teknologi fra nord til sør som bidrag til å løse utfordringene.

- Vi vil gjerne slutte å hente brensel i skogen, men vi har ikke andre energikilder, slo Huvisa fast.

Det framstår også som et paradoks at drift av plantasjer som binder karbon kan få tilgang på internasjonale klimapenger, men det kan per i dag ikke de som forvalter naturlig skog.

Støtter

Synspunktene får støtte fra den norske utviklingsministeren Heikki Holmås. Han gir Huvisa rett i at fattige afrikanske land ikke kan lastes for det høye nivået av klimagasser i atmosfæren.

- Det rike nord har et klart ansvar, mener han, og legger til at Norge er en aktiv part i klimaforhandlingene for at utviklingsland skal få faglig og økonomisk støtte til fornybar energi og klimatilpasning.

• Les også: Asia blir grønnere

Samarbeidet mellom Norge og Tanzania er særlig knyttet til tiltak innenfor REDD, som er en serie tiltak i regi av FN og andre internasjonale aktører. Tanken er å bruke markedskreftene til å belønne land i sør for å verne skog.

REDD er en forkortelse for Reducing emissions from deforestation and forest degradation.

Dette er et område der Norge har valgt å ta en lederrolle internasjonalt.

Måler karbon


På møtet på Sokoine University of Agriculture ble Tanzanias nye REDD-strategi lansert, med de to norske statsrådene ringside. Lykkes planen vil Tanzania ligge godt an i løypa når en ny internasjonal avtale om penger for skogvern kommer på plass.

I tillegg ble planene for et nytt karbonsenter for Tanzania presentert.

Norske forskere bidrar vesentlig til det vitenskapelige innholdet på karbonsenteret, der man blant annet vil bruke satelitter og fly for å overvåke hvor mye karbon som lagres i skogen i Tanzania.

Dersom det blir en internasjonal avtale kan senteret levere data som sikrer at Tanzania følger opp de forpliktelsene landet inngår.

- Skattkammer

- Skogen er et skattkammer, sa utviklingsminister Heikki Holmås på møtet på det afrikanske universitetet.

Han pekte på at det er fullt opp av gode grunner til å ta vare på skogen, men at det i dag er CO2 som står i høysetet.

- Det eneste det er mulig å finne penger til nå for tida, er klima, sa han.

Mangler energi

Problemet for Tanzanias del er at landet mangler energikilder og må bruke skogen til å hente ved og trekull.

Det er gjort store funn av gass på sokkelen, blant annet av Statoil.

Foreløpig er likevel renere energiformer som gass og elektrisitet bare en drøm for mange Tanzanias 45 millioner innbyggere. Mange må fyre med forurensende trekull.

• Les også: Avskoging betyr mindre i klimaregnskapet

Trekull brukes ofte til matlaging i mangel på strøm eller gass. Produksjon av trekull går hardt ut over skogene og fører til CO2-utslipp.

Det er i utgangspunktet strenge reguleringer på produksjon av trekull fra skog.

- Fire prosent av landets skoger har en lovregulert forvaltningsplan, sier ambassaderåd for klima og miljø ved den norske ambassaden i Dar es Salaam, Inger Næss.

Ulovlig trekull

I disse områdene kan man gå inn og hogge skog - dersom man dessuten har tillatelse. Regelverket er med andre ord ganske strengt.

Likevel skjer det omfattende ulovlig produksjon av trekull.

- Det er gode regler, men mangel på oppfølging, sier Næss.

Det er vanlig å se sekker med trekull bli solgt langs veiene. Ofte vil dette være trekull som er produsert ulovlig. Småprodusenter selger trekullet sitt åpenlyst.

Næss sier at det er tilfeller av at myndighetene slår ned på ulovligheter, som da det nylig kom et helt toglass med ulovlig produsert trekull til Tanzanias største by Dar es Salaam.

Trenger alternativer

Det viktige er imidlertid å skape bedre alternativer til å hugge naturlig skog for å produsere trekull.

Det kan være etablering av plantasjer, mer effektive ovner eller utbygging av strømnett og gassdistribusjon.

• Les også: Afrikanske forskere med bånd til Norge

For å få til dette ønsker Tanzanias myndigheter hjelp. Frykten er at det skal innføres tiltak for å redusere utslipp vil bremse den økonomiske veksten.

Verdensbanken tror at Tanzania vil være et av de landene med kraftigst økonomisk vekst fram mot 2015. Det er denne økonomiske veksten som skal løfte folk ut av fattigdom.

- Se til Brasil

I mangel av en global internasjonal avtale om skogvern har Norge valgt å gå foran og allerede begynt å betale land i sør for å stoppe avskogingen.

Brasil har så langt fått 3,5 milliarder kroner gjennom slike avtaler. Utviklingsminister Heikki Holmås framhever Brasils suksess med å redusere hogst av regnskogen i landet.

Om to og et halvt år skal Tanzania etter planen ha kapasitet til å gå inn i ordninger som de Norge har med Brasil.