Slik ser den ut, andepenisen. Ender er sammen med gjess og svaner blant et fåtall fugler som er slik utstyrt. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Andens korketrekkerpenis blir lengre når konkurransen er stor

Det er ikke bare fasongen på andepenisen som er «interessant». Størrelsen varierer nemlig etter hvor mange andre hannender den konkurrerer med.

Få steder passer penissynonymet «snurrebass» bedre enn i andegården. Som en vinopptrekker snor den seg fram i paringssesongen.

Det er ikke så mange fugler som har penis i det hele tatt. Ender, gjess og svaner er blant unntakene. Til vanlig ligger den skjult i kloakkåpningen, men når det er behov for den, kommer spiralen fram fra gjemmestedet sitt.

Evolusjonen har sannsynligvis gitt den denne fasongen som et svar på at hunnen har en labyrintaktig vagina med flere blindveier.

Hos trommeanden er penisen målt så langt som 43 centimeter.

Om ikke det var nok «fun facts» viser det seg også at andepenisen kan endre størrelse avhengig av hvor mange andre ender den har rundt seg.

Lengre med stor konkurranse

En stivhaleand med en stiv en. (Foto: Patricia Brennan)

Forskere har studert to andearter på nært hold: Stivhaleanden, som har et tøylesløst kjønnsliv uten faste partnere, og purpurhodeanden, som danner sesonglange parforhold.

Den første har vanligvis ganske lang penis, mens den andre er dårligere utstyrt.

I to hekkesesonger ble endene plassert i forskjellige miljøer. Enten i par med bare en hunn eller i en større gruppe og dermed større konkurranse.

Den dårlig utstyrte purpurhodeanden fikk lengre penis når den var tvunget til å måle «krefter» med andre hanner enn når den levde i et stabilt parforhold.

Den langkukede stivhaleanden reagerte litt mer komplisert. Lengden holdt seg i hvert fall ganske stabil.

– Siden de allerede har ganske lange peniser, kan det hende at de har begrenset evne til å få enda lengre, skriver forskerne i en pressemelding.

Hos de minste stivhaleendene vokste penisen fortere når de var omgitt av andre hanner. Ulempen var at de kun var i stand til å formere seg i en kort periode. De ble også mindre synkronisert forplantningsmessig.

Forskerne spekulerer i at det kan være en fordel at ikke alle er forplantningsklare helst på likt for å dempe den store belastningen ved stadige slåsskamper om damene.

Referanse:

Patricia Brennan mfl: Evidence of phenotypic plasticity of penis morphology and delayed reproductive maturation in response to male competition in waterfowl. The Auk: Ornithological Advances, september 2017, doi: 10.1642/AUK-17-114.1. Sammendrag

Powered by Labrador CMS